Det er ingen sak å få kresne barn til å spise. Men mange foreldre gir opp for lett.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
SØTT OG GODT: Dessert er best, mener Sindre Krekling (6), som smaker på Smoothien. Foto: Nina Hansen
HVERDAGSPASTA: Godt for både store og små. Fullkornspasta med laks og brokkoli. Foto: Nina Hansen
SMAKER: Ingen sak å få barn til å spise, mener Kari Jaquesson. Julie Schram-Fosse (5) smaker på pastaretten og babytomatene Foto: Nina Hansen
MORO MED MAT: Det skal være gøy å spise, mener Kari Jaquesson. Her sammen med f.v Julie Schram-Fosse (5), Helle Kaastrup Mo (4), Sara Azad Jamalazad (4) Sindre Krekling (6) Foto: Nina Hansen
SUNN IS: Smoothie med frosne jordbær og banan kan spises som is. Foto: Nina Hansen
Slik får du barna til å spise:
*Sett opp en hel ukemeny med alle måltider. La barna være med på å bestemme middagen hver sin ukedag. Prat dere fram til en middag barnet har bestemt, men med vennlig veiledning.
* Et måltid handler også om sosialt samvær. Ha flere retter til middag. Det forlenger måltidet, gjør det mer sosialt - og gir bedre ernæring.
* Alle skal sitte på stolen sin når de spiser. Vær konsekvent og vennlig bestemt. Man kan ikke gå til og fra bordet. Små barn som går fra kan få lov til det, men da ryddes maten deres vekk.
* Noen barn svelger maten ned med drikke i stedet for å tygge den ordentlig. Da må du lære dem at det ikke er sunt for magen. Om barnet smådrikker mye under måltidet, kan det være lurt å droppe drikken til måltidet er ferdig. Drikk alltid vann til mat.
* Snakk positivt om maten. «Mmm, disse ertene smaker virkelig godt med presset sitron på» eller «denne fisken var virkelig saftig og god på smak».
* Små barn er vare for mange konsistenser blandet sammen. Tallerkener med inndeling liker de fleste. Da har de mer oversikt over hva som ligger foran dem.
* Unngå kjeft eller konfrontasjon. Velg en praktisk tilnærming dersom barnet ikke har villet spise og melder seg sulten og grinete én time etter at maten sto på bordet. IKKE gi barnet en frukt eller annet.
* Ikke spill på følelser. Vi spiser for å bli sterke, for å slippe å være sultne og for å bli sunne — ikke for å gjøre mamma eller pappa glade.
* Ikke tving barna til å spise opp. «Er du sikker på at du har spist nok til å leke i tre hele timer?» kan du spørre dersom barnet gir seg tidlig ved bordet. Svarer barnet ja, må du stå på ditt og ikke gi ham eller henne en pastill engang dersom de blir masete innen tre timer.
* Ikke gå inn i krangler eller mas ved bordet. Ta dine beslutninger og stå ved dem uten sinne eller bebreidelser. Ikke si «Så flink du er til å spise», men påpek gjerne: «Nå har vi det koselig rundt bordet, dere.»
* Unngå premier eller straff. Ikke nekt ungen dessert selv om hun er «umulig» ved bordet og ikke vil spise noe av middagen fordi hun er mett eller ikke liker noe av det som serveres. Lag gjerne en tydelig mindre porsjon enn de andre får og si:«I og med at du ikke er sulten i dag, laget jeg en litt mindre porsjon mat til deg, så du slipper å få vondt i magen.»
*La være å kjøpe matvarer du ikke vil at barna skal spise. Da er det lettere å svare når de maser om å få spise dem.
* La alle hjelpe til. Alle «eier» måltidet om de har vært med på å lage det i stand.
Kilde: Ketsjup er ålreit, Kari Jaquesson
* Et måltid handler også om sosialt samvær. Ha flere retter til middag. Det forlenger måltidet, gjør det mer sosialt - og gir bedre ernæring.
* Alle skal sitte på stolen sin når de spiser. Vær konsekvent og vennlig bestemt. Man kan ikke gå til og fra bordet. Små barn som går fra kan få lov til det, men da ryddes maten deres vekk.
* Noen barn svelger maten ned med drikke i stedet for å tygge den ordentlig. Da må du lære dem at det ikke er sunt for magen. Om barnet smådrikker mye under måltidet, kan det være lurt å droppe drikken til måltidet er ferdig. Drikk alltid vann til mat.
* Snakk positivt om maten. «Mmm, disse ertene smaker virkelig godt med presset sitron på» eller «denne fisken var virkelig saftig og god på smak».
* Små barn er vare for mange konsistenser blandet sammen. Tallerkener med inndeling liker de fleste. Da har de mer oversikt over hva som ligger foran dem.
* Unngå kjeft eller konfrontasjon. Velg en praktisk tilnærming dersom barnet ikke har villet spise og melder seg sulten og grinete én time etter at maten sto på bordet. IKKE gi barnet en frukt eller annet.
* Ikke spill på følelser. Vi spiser for å bli sterke, for å slippe å være sultne og for å bli sunne — ikke for å gjøre mamma eller pappa glade.
* Ikke tving barna til å spise opp. «Er du sikker på at du har spist nok til å leke i tre hele timer?» kan du spørre dersom barnet gir seg tidlig ved bordet. Svarer barnet ja, må du stå på ditt og ikke gi ham eller henne en pastill engang dersom de blir masete innen tre timer.
* Ikke gå inn i krangler eller mas ved bordet. Ta dine beslutninger og stå ved dem uten sinne eller bebreidelser. Ikke si «Så flink du er til å spise», men påpek gjerne: «Nå har vi det koselig rundt bordet, dere.»
* Unngå premier eller straff. Ikke nekt ungen dessert selv om hun er «umulig» ved bordet og ikke vil spise noe av middagen fordi hun er mett eller ikke liker noe av det som serveres. Lag gjerne en tydelig mindre porsjon enn de andre får og si:«I og med at du ikke er sulten i dag, laget jeg en litt mindre porsjon mat til deg, så du slipper å få vondt i magen.»
*La være å kjøpe matvarer du ikke vil at barna skal spise. Da er det lettere å svare når de maser om å få spise dem.
* La alle hjelpe til. Alle «eier» måltidet om de har vært med på å lage det i stand.
Kilde: Ketsjup er ålreit, Kari Jaquesson
- Hvilken grønnsak liker dere best?
Sindre Krekling (6), Sara Azad Jamalazad (4), Helle Kaastrup Mo (4) og Julie Schram-Fosse (5) i Hamna barnehage i Oslo tenker seg om mens de hjelper Kari Jaquesson med å tilberede en pastarett til lunsj. Helle liker best brokkoli, hevder hun. Sara er usikker, mens Julie foretrekker tomater.
- Jeg liker egentlig ikke tomater, innrømmer Sindre, da Kari Jaquesson finner fram cherrytomater som snacks før maten.
- Dette er ikke vanlige tomater, det er sukkertøytomater, sier hun.
- Sukkertøy? Jeg tror jeg vil smake likevel, sier 5-åringen, og putter en tomat i munnen.
- Litt godt var det, konstaterer han.
Hermer etter voksne
Norsk helseinformatikk oppgir at halvparten av alle toåringer i Norge er kresne. Men mor og far bestemmer selv hva slags matvaner barna får, mener Kari Jaquesson, forfatter av boka «Ketsjup er ålreit».
- Vil du at barnet ditt skal lære seg å spise sunt, lære seg bordskikk og respektere måltidsrytmen, må du faktisk lære ham eller henne det. Endring krever en tilrettelegger. Det er deg, sier Jaquesson.
Hun tror mange foreldre undervurderer innflytelsen de har på barna sine - også på matfronten.
- Barna våre hermer mye mer etter oss enn vi aner, selv som trassige tenåringer, sier hun. Dine egne matvaner og preferanser smitter over og påvirker barna, påpeker Jaquesson, kjent som treningsekspert på TV2s God morgen Norge og fra TV-programmene «Tjukkholmen», «Slankekrigen» og «Et lettere liv».
Barn er personer med forskjellige preferanser. Samtidig kommer de inn i verden med behov for å guides. Hvis foreldrene er sære i matveien, er det stor risiko for at barna også blir det, mener hun.
Dør ikke av sult
Smak må læres, mener Kari Jaquesson. Derfor må barn også spise mat de ikke liker.
- Ingen barn dør frivillig av sult. Men mange foreldre tyr til Nugatti-boksen i desperasjon når barna ikke rører det de får på tallerkenen. Den største tjenesten du gjør ungene er å bare la dem være sultne hvis de ikke vil spise opp maten, mener hun.
Det tar 8-15 ganger med gjentatte forsøk før barn begynner å like ny mat, påpeker Jaquesson.
- Barn trenger tid til å venne seg til nye matvarer. Fortsett å legge litt på tallerkenen, og ta det gradvis, sier hun.
Ikke bare godteri
Som de fleste andre foreldre har hun opplevd å ha barn som har vært vanskelige i matveien i perioder.
- «Jeg liker ikke så godt brokkoli», sa sønnen min da han var yngre. «Nei vel, men det er sunt, så spis litt likevel,» svarte jeg da. Barn må også lære å spise mat fordi det er bra for dem. Alt skal ikke smake som godteri, sier hun og legger til:
- Det er ingen som bare liker pasta. Men får barn lov til bare å spise pasta, så gjør de jo det. Det er vi voksne som legger opp løpet - og vi som må lære ungene å like mat.
Snakk positivt
Er du entusiastisk og snakker positivt om mat, er sjansen større for at barna fristes til å prøve seg på matarer de er skeptiske til, som for eksempel grønnsaker. Det er også viktig at barna får valgmuligheter.
- «Hvilke grønnsaker syns du vi skal ha i dag?» eller «Vil du ha stekt eller rå paprika?», kan du spørre barna. Er de ikke overbegeistret for brokkoli, trenger du jo ikke dynge opp på tallerkenen. Men de skal smake litt. Som forelder må du ta styringa, sier Jaquesson.
Engstelige foreldre
Hun møter mange foreldre som engster seg for barnas matvaner.
- Mange gir opp, lager det barna vil ha og sier seg fornøyd bare de får i seg noe. Det er synd - for det unger maser mest om å få, er ikke det de trenger mest, sier hun.
Barns helse og utvikling er veldig avhengig av et solid kosthold, påpeker hun.
- Mange barn og voksne som sliter med atferdsvansker, stress, depresjon, astma, allergier, fordøyelsesbesvær, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker og hodepine spiser rett og slett feil - og ofte for sjelden, sier hun. I dag spiser barn altfor mye sukker og får i seg for lite D-vitaminer og fettsyrer, slår Jaquesson fast. Og Ikke alle barn er vant til å spise grønnsaker.
- Jeg har hatt foreldre på besøk som før barna har rukket å smake, utbryter: «Å nei, det der liker han nok ikke», og peller ut grønnsakene fra tallerkenen. Plutselig husker ungen at han ikke liker ditt eller datt, sier hun.
Maktkamp
Også Maia Regbo, styrer/pedagogisk leder i Hamna barnehage i Oslo, møter mange frustrerte foreldre som klager over småspiste barn.
- Vi kjenner ofte ikke igjen det foreldrene sier. Det er ganske typisk at problemet bare eksisterer hjemme, og ikke i barnehagen, sier Regbo. Hun tror barna føler et stort press fra mor og far om maten.
- Det blir en maktkamp - og den vil barna gjerne vinne. De er ganske smarte de små, sier hun. Regbo tror det lett blir for mye fokus på hva og hvor mye barna spiser, og at mange ikke får lov til bare å sitte og slappe av under måltidene.
- Ofte føler foreldre seg vellykket eller mislykket ut ifra hvor mye barn legger på seg, og om de spiser eller ei, sier hun. Når barnehagen skal gi foreldrene råd, pleier de å foreslå at de gjør måltidet til en hyggelig situasjon uansett.
- Snakk heller om hva alle har gjort i dag og fokuser på den sosiale settingen framfor å konsentrere hele samtalen om spisingen, sier Regbo.
Sindre Krekling (6), Sara Azad Jamalazad (4), Helle Kaastrup Mo (4) og Julie Schram-Fosse (5) i Hamna barnehage i Oslo tenker seg om mens de hjelper Kari Jaquesson med å tilberede en pastarett til lunsj. Helle liker best brokkoli, hevder hun. Sara er usikker, mens Julie foretrekker tomater.
- Jeg liker egentlig ikke tomater, innrømmer Sindre, da Kari Jaquesson finner fram cherrytomater som snacks før maten.
- Dette er ikke vanlige tomater, det er sukkertøytomater, sier hun.
- Sukkertøy? Jeg tror jeg vil smake likevel, sier 5-åringen, og putter en tomat i munnen.
- Litt godt var det, konstaterer han.
Hermer etter voksne
Norsk helseinformatikk oppgir at halvparten av alle toåringer i Norge er kresne. Men mor og far bestemmer selv hva slags matvaner barna får, mener Kari Jaquesson, forfatter av boka «Ketsjup er ålreit».
- Vil du at barnet ditt skal lære seg å spise sunt, lære seg bordskikk og respektere måltidsrytmen, må du faktisk lære ham eller henne det. Endring krever en tilrettelegger. Det er deg, sier Jaquesson.
Hun tror mange foreldre undervurderer innflytelsen de har på barna sine - også på matfronten.
- Barna våre hermer mye mer etter oss enn vi aner, selv som trassige tenåringer, sier hun. Dine egne matvaner og preferanser smitter over og påvirker barna, påpeker Jaquesson, kjent som treningsekspert på TV2s God morgen Norge og fra TV-programmene «Tjukkholmen», «Slankekrigen» og «Et lettere liv».
Barn er personer med forskjellige preferanser. Samtidig kommer de inn i verden med behov for å guides. Hvis foreldrene er sære i matveien, er det stor risiko for at barna også blir det, mener hun.
Dør ikke av sult
Smak må læres, mener Kari Jaquesson. Derfor må barn også spise mat de ikke liker.
- Ingen barn dør frivillig av sult. Men mange foreldre tyr til Nugatti-boksen i desperasjon når barna ikke rører det de får på tallerkenen. Den største tjenesten du gjør ungene er å bare la dem være sultne hvis de ikke vil spise opp maten, mener hun.
Det tar 8-15 ganger med gjentatte forsøk før barn begynner å like ny mat, påpeker Jaquesson.
- Barn trenger tid til å venne seg til nye matvarer. Fortsett å legge litt på tallerkenen, og ta det gradvis, sier hun.
Ikke bare godteri
Som de fleste andre foreldre har hun opplevd å ha barn som har vært vanskelige i matveien i perioder.
- «Jeg liker ikke så godt brokkoli», sa sønnen min da han var yngre. «Nei vel, men det er sunt, så spis litt likevel,» svarte jeg da. Barn må også lære å spise mat fordi det er bra for dem. Alt skal ikke smake som godteri, sier hun og legger til:
- Det er ingen som bare liker pasta. Men får barn lov til bare å spise pasta, så gjør de jo det. Det er vi voksne som legger opp løpet - og vi som må lære ungene å like mat.
Snakk positivt
Er du entusiastisk og snakker positivt om mat, er sjansen større for at barna fristes til å prøve seg på matarer de er skeptiske til, som for eksempel grønnsaker. Det er også viktig at barna får valgmuligheter.
- «Hvilke grønnsaker syns du vi skal ha i dag?» eller «Vil du ha stekt eller rå paprika?», kan du spørre barna. Er de ikke overbegeistret for brokkoli, trenger du jo ikke dynge opp på tallerkenen. Men de skal smake litt. Som forelder må du ta styringa, sier Jaquesson.
Engstelige foreldre
Hun møter mange foreldre som engster seg for barnas matvaner.
- Mange gir opp, lager det barna vil ha og sier seg fornøyd bare de får i seg noe. Det er synd - for det unger maser mest om å få, er ikke det de trenger mest, sier hun.
Barns helse og utvikling er veldig avhengig av et solid kosthold, påpeker hun.
- Mange barn og voksne som sliter med atferdsvansker, stress, depresjon, astma, allergier, fordøyelsesbesvær, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker og hodepine spiser rett og slett feil - og ofte for sjelden, sier hun. I dag spiser barn altfor mye sukker og får i seg for lite D-vitaminer og fettsyrer, slår Jaquesson fast. Og Ikke alle barn er vant til å spise grønnsaker.
- Jeg har hatt foreldre på besøk som før barna har rukket å smake, utbryter: «Å nei, det der liker han nok ikke», og peller ut grønnsakene fra tallerkenen. Plutselig husker ungen at han ikke liker ditt eller datt, sier hun.
Maktkamp
Også Maia Regbo, styrer/pedagogisk leder i Hamna barnehage i Oslo, møter mange frustrerte foreldre som klager over småspiste barn.
- Vi kjenner ofte ikke igjen det foreldrene sier. Det er ganske typisk at problemet bare eksisterer hjemme, og ikke i barnehagen, sier Regbo. Hun tror barna føler et stort press fra mor og far om maten.
- Det blir en maktkamp - og den vil barna gjerne vinne. De er ganske smarte de små, sier hun. Regbo tror det lett blir for mye fokus på hva og hvor mye barna spiser, og at mange ikke får lov til bare å sitte og slappe av under måltidene.
- Ofte føler foreldre seg vellykket eller mislykket ut ifra hvor mye barn legger på seg, og om de spiser eller ei, sier hun. Når barnehagen skal gi foreldrene råd, pleier de å foreslå at de gjør måltidet til en hyggelig situasjon uansett.
- Snakk heller om hva alle har gjort i dag og fokuser på den sosiale settingen framfor å konsentrere hele samtalen om spisingen, sier Regbo.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen