ESAs ROMTELESKOP Herschel har påvist fingeravtrykkene til de potensielle organiske byggeklossene for liv i Oriontåken, melder romfartsorganisasjonen og Norsk Romsenter.

— Dette er hva man mener er helt nødvendige bestanddeler i prosessen fram mot liv som vi kjenner det, sier direktør Terje Wahl ved Norsk romsenters avdeling for forskning og jordobservasjon til Dagbladet.

Det er imidlertid fortsatt et langt steg til at faktisk liv dannes fra livløse forbindelser, såkalt abiogenese.

— Det går ingen automatikk fra at man ser byggeklossene til at bygget reiser seg. Men dette er en bekreftelse på at Herschel-instrumentene virker, og at vi ser ting vi ønsker å studere nærmere, sier Wahl videre.

ORIONTÅKEN, en spektakulær fødestue med intens og voldsom stjernedannelse, går for å være en fruktbar «kjemisk fabrikk» i rommet. Men nøyaktig hva som finnes og mange av prosessene bak er fortsatt ukjent.

Herschels infrarøde HIFI-instrument har så langt blant annet påvist vann, karbonmonoksid, formaldehyd, metanol, dimetyleter, svoveloksid, svoveldioksid og blåsyre i den enorme stjernetåka.

— Det er en mulighet for at disse molekylene havner på overflata til en ung planet, og gir livets kjemi en tidlig start. For første gang får vi nå muligheten til å gjennomføre en metodisk leiting i skyen, sier Anthony Remijan ved National Radio Astronomy Observatory (NRGO) ifølge dailygalaxy.com.

Forskerne mener dette bare er starten, og at teleskopet vil gi en «skattkiste» når flere spektrumanalyser tikker inn. Og en ting er sikkert: Det blir mer og mer åpenbart at universet flommer over av kjemien som kreves for å skape liv, som vi kjenner det.

— VI HAR OGSÅ FUNNET disse byggeklossene til i liv vårt eget solsystem. Blant annet er det påvist aminosyrer i meteoritter, sier astrobiolog Hans Amundsen til Dagbladet.

— Vi veit altså at vi har denne suppa med stoffer som kreves for å skape liv, men nøyaktig hvordan det skjer er fortsatt et av de store mysteriene, sier Amundsen videre.

Amundsen, en av Norges ledende forskere innen emnet, leder prosjektet AMASE (Arctic Mars Analog Svalbard Expedition), hvor de bruker Mars-liknende forhold på Svalbard til å utvikle instrumenter som kan påvise sære livsformer.

• Les også: Bisarre mikrober funnet i Antarktis

— Vi veit at det er — og har vært — vann på Mars; vi har funnet organiske stoffer i Mars-meteoritter. Derfor er vi keen på å sende noe til planeten for å undersøke det nærmere, sier Amundsen.

DET ER IKKE ET SPØRSMÅL OM vi finner liv i rommet, men når, mener mange forskere. Og de neste åra blir spennende for jakta.

Til neste år skytes NASA-roveren Mars Science Laboratory (MSL) opp, for å granske om planeten har, eller har hatt, forutsetninger for liv.

Sju år etter skal den ESA og NASA sende roverne ExoMars og MAX-C til planeten i samme rakett, for å lete etter mulige tegn på liv. De skal samle prøver som senere vil hentes og skysses til jorda av det internasjonale oppdraget Mars Sample Return.

Noen av de mest lovende stedene i solsystemet er imidlertid ikke på planeter, men de isdekte månene rundt Jupiter og Saturn. Især førstnevntes Europa er en knallkandidat, blant annet på grunn av muligheten for et flytende vannhav under isoverflaten.

Rundt 2020 skal ESA og NASA iverksette oppdraget Europa Jupiter System Mission, også kalt Laplace, hvor flere sonder sendes opp for å granske Jupiters Europa og Ganymede. Målet er ikke å finne liv direkte, men sjekke om det er grunn til å foreta grundigere undersøkelser.

— Vi forventer ikke at liv på Europa er store fisker eller hvaler. Vi forventer at det vil være mikrober — encellede organismer, sier dr. Robert Pappalardo ved NASAs Jet Propulsion Laboratory (JPL) til BBC.

VI VET BYGGEKLOSSENE er der ute. Vi vet at det finnes en rekke steder hvor disse potensielt kan ha reist seg til å bli liv.

Og med milliarder på milliarder av stjerner i vår egen Melkevei, og milliarder på milliarder av galakser lik den i universet, er det naturlig å tenke at noe av dette er blitt intelligent og dannet sivilisasjoner — som på jorda.

Men dette presenterer flere problemer, blant annet det såkalte Fermi-paradokset: Om liv er så vanlig der ute, hvorfor har vi ikke sett bevis for det? SETI-prosjektet har lyttet etter fremmede radiosignaler i 50 år. Hvorfor har vi ikke hørt noe?

— Det er pussig når det er så ufattelig store mengder stjerner der ute. Er vi alene? Er avansert liv en sjeldenhet? Eller greier vi ikke å fange opp det de sier? Er hovedregelen at liv blir utslettet før det skaper sivilisasjoner - for eksempel på grunn av asteroidenedslag eller gammaglimt?, spør astrobiolog Amundsen, og legger til:

— Eller, som Stephen Hawking har sagt: Kanskje det er lurt å ikke vært så synlig. Indianerne i Amerika ville nok i ettertid ha foretrukket at Columbus ikke kom, sier Amundsen.

Les også: Forskere tror vi kan stamme fra Marsboere

NØKKELSETNINGA I VÅR søken etter liv er «som vi kjenner det». Våre organiske byggeklosser er basert på grunnstoffet karbon, og vi er helt avhengige av flytende vann som et løsemiddel.

Men det er mulig å tenke seg liv basert på en helt annen kjemi, hvor for eksempel silisium erstatter karbon som det fundamentale grunnstoffet, sier Amundsen.

Siden dette livet blir så grunnleggende forskjellig fra vårt, kan det være ekstremt vanskelig å påvise.

— Er vi for konservative og trangsynte i letingen?

— Klart vi er kjempetrangsynte når vi søker, siden vi tar utgangspunkt i det vi kjenner fra før. Men samtidig er kjemien, naturlovene, bergartene og grunnstoffene de samme overalt i universet. Derfor er det ikke dumt å ta utgangspunkt i at det likner på oss. Selv om vi ikke kan vite det, så er det en grei utgangshypotese, sier Amundsen.