ET SKIP LASTET med tønner med kalkstein. En seilbåt fra 1800-tallet med utskjæringer og gallionsfigur.

Dette er blant funnene i en smal korridor i Østersjøens bunn utenfor Gotland. Øst for den svenske øya skal det legges gassrørledning, og i den forbindelse ble vrakkirkegården med 12 skip funnet.

- Det finnes trolig vrak som er så gamle som fra middelalderen og fram til midten av 1950-tallet. Et ødelagt trevrak hvor bare lasten av kalkstein gjorde utslag på radaren kan være fra middelalderen, skriver Mikael Fredholm på bloggen til Sjöhistoriska museet.

- Vi kan se på bygningsteknikken at dette er et gammelt skip, antakeligvis dreier det seg om et handelsskip. Men det gjenstår svært mye arbeid for oss. Vi har mye film på hvert objekt og skal forsøke å beskrive skipene så nøye som mulig, samle ekspertise for å datere og beskrive oppbygning, finne årsaken til forliset også videre, sier sjef for arkeologisk avdeling ved museet Andreas Olsson til Dagbladet.

- Hvem skulle tro at et av de underligste bildene skulle vise seg å være et av de mest interessante og trolig det eldste vraket som er oppdaget langs gassledningen, skriver Mikael Fredholm om det eldste funnet.

Ekspertene tror det eldste skipet er så gammelt som 1000 år fordi skrogsiden er kraftig erodert. Det er ikke mye som eroderer så dypt nede i det oksygenfattige, stille miljøet. Det er en indikasjon på at det har ligget der lenge.

- Vi ser at det er blitt kraftig erodert, noe som er litt pussig siden det ligger så dypt. Dette må vi titte videre på, sier Olsson.

SKIPENE ER SÅ VELBEVARTE fordi de i det kalde, stabile dypet hvor vrakene har fått være i fred for tråling og strømmer. I det dype brakkvannet i Østersjøen lever ikke de trespisende organismene som går løs på havarister på grunnere vann.

- Disse 12 skipene er spredt i tid, det er morsomt. Det eneste som har skjedd med dem er at seilet er borte, resten er på plass slik de havarerte, sier Olsson.

Antakelig har de fleste skipene vært handelsskip. Et av de yngste vrakene er et svært godt bevart seilfartøy fra andre halvdel av 1800-tallet, dateringen baserer seg på typen gallionsfigur og andre detaljer.

Tre av skipene har så godt som intakt skrog, der de ligger konservert av sjøvannet, noen så dypt ned som på 130 meters dyp. Ni av vrakene har man fastslått forliste for mer enn 100 år siden, noe som gir dem spesiell status som fornminner.

- De inneholder uberørte historiske kontekster fra 1600 og 1700-tallet. Innholdet kan fortelle mye om hverdagssamfunnet fra denne tiden, som man ikke har så mye kunnskap om. Vi har ganske bra kontroll på den skrevne historien, men hva som skjedde i virkeligheten, hva som hendte på skipene og i samfunnet for øvrig, det kan dette gi svar på, sier Peter Norman ved Riksantikvarieämbetet til Aftonbladet, som melder om funnet sammen med blant andre Svenska dagbladet, Expressen og Statens maritima museum.

VRAKENE SKAL ANTAKELIG BLI LIGGENDE på havbunnen. Det er svært dyrt å heve dem. Muligheten er der for at dykkere og undervannsfartøy kan undersøke dem nærmere i fremtiden. Vrakene ligger ikke til hinder for rørledningen og må derfor ikke fjernes.

- Vi er først og fremst ute etter å få så mye kunnskap som mulig. Skipene bevares bedre under vann enn på land i et langtidsperspektiv, sier Olsson.

Det er firmaet Nord Stream AG som bygger gassrørledningen fra Russland, gjennom Finskebukta, videre forbi Sverige, Bornholm (dansk) og til Tyskland. I april legges selve rørene, etter planen, og i 2011 skal den ledningen i bruk.

Et firma har i forbindelse med forberedelsene kartlagt havbunnen siden 2008, for å forsikre at den 200 meter brede korridoren er fri for hindringer. Arbeidet er gjort med en fjernstyrt miniubåt, en ROV, og en Side scan sonar (SSS).

- Vi har aldri tidligere fått et så bra overblikk over denne delen av Østersjøens havbunn, sier Olsson.

Han forteller at det er funnet hundretalls av skipsvrak under forundersøkelsene til gassrørledningen. Inne i Finskebukta er det funnet spesielt mange.

Ved Sjöhistoriska museet skal de nå gjennom alle bildene fra den fjernstyrte miniubåten og sonaren, se nøye på filmene på vraket og avgi en rapport senere i år.

HVOR SKIPENE KOMMER FRA vet vi foreløpig ikke. Skipsfarten er internasjonal.

- Vi har vrak fra hele Nord-Europa ved Sjøhistorisk museum, også mange norske. Dette er internasjonal kulturarv. Det er ganske fantastisk at mange av disse skipene som vi dykker etter er bygget for eksempel i Tyskland, har last fra Danmark og forliste i Sverige, sier Olsson.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.