Se og Hør-filmen er komisk og troverdig.
MORGENMØTE: Slik foregår de altså i Se og Hør, om man skal tro filmskaperne. Flere av karakterene har fått navn som er noe justert ut fra virkeligheten, mens bladets navn er endret fra Se og Hør til Folk flest. FOTO: SF NORGE
FALLERT STJERNE: Nils Ole Oftebro forhandler om penger for at bladet skal skrive at han sliter med selvmordstanker. VIDEO: SF NORGE
RASENDE: Mette-Marit, spilt av Kristin Eidså, skjeller ut fotografer som har spanet utenfor leiligheten hennes. Episoden er også nevnt i bokutgaven av «En helt vanlig dag på jobben». VIDEO: SF NORGE
FILM: I en episode i andre sesong av «Uti vår hage» innkaller Bård Tufte Johansen, som representant for bransjeorganisasjonen Norsk Film, til en pressekonferanse. «Vi i norsk film har veldig problemer med å få situasjoner med pressen til å virke ekte», kunngjør han.
Deretter åpner han opp for spørsmål fra salen, hvor Bjørn Sundquist sitter — iført borsalinohatt, med pressekortet stikkende opp av bremmen — og roper i mobiltelefonen: «Rødd forsida! Æ sa rødd forsida!»
Til det er «En helt vanlig dag på jobben» nemlig for smart, sober og — ofte vet jeg ikke når dette ordet egentlig passer, men det gjør det her — finstemt.
Det finnes sikkert medarbeidere i Se & Hør — eller «Folk flest», som bladet heter i filmen — som vil ha behov for å understreke at de ikke pitcher saker om kortvokste som har hunder større enn seg selv på hvert enestemorgenmøte, eller at «Lillebror» Sande Larsen ikke alltid henger over skuldrene deres når de tegner ut sakene om ham, eller at hvis de noen gang har kalt et møterom «Lukket avdeling», så gjorde de det med humor.
Den er komisk, men ikke ufrivillig komisk, vond, men ikke parodisk vond. Den er gjennomgående velspilt — Ingar Helge Gimle må virkelig gjøre sitt livs rolle som Sven O. Høiby.
Manusforfatter Erlend Loe har løftet det litterære forelegget akkurat så mye som man kunne regne med (Håvard Melnæs' glidning vekk fra Se & Hør, som er merkelig underkommunisert i boka, er bedre — eventuelt for bra — motivert i filmen), og regissør Terje Rangnes' stedvise klipping til Melnæs' løpende på-settet-diskusjon av innspillingen er i alle fall et langt bedre metagrep enn da Odd Johan Nelvik skrev en hjemme-hos-reportasje om seg selv i Se & Hør.
Deretter åpner han opp for spørsmål fra salen, hvor Bjørn Sundquist sitter — iført borsalinohatt, med pressekortet stikkende opp av bremmen — og roper i mobiltelefonen: «Rødd forsida! Æ sa rødd forsida!»
Troverdig
Sundquist nærmer seg også karikaturen i «En helt vanlig dag på jobben», filmatiseringen av tidligere Se & Hør-journalist Håvard Melnæs' erindringsbok, men det skyldes at han spiller Knut «Sputnik» Storbukås, en mann som for det meste bevisst nærmer seg karikaturen, ikke at en norsk film igjen har mislyktes i å troverdig portrettere et pressemiljø.Til det er «En helt vanlig dag på jobben» nemlig for smart, sober og — ofte vet jeg ikke når dette ordet egentlig passer, men det gjør det her — finstemt.
Det finnes sikkert medarbeidere i Se & Hør — eller «Folk flest», som bladet heter i filmen — som vil ha behov for å understreke at de ikke pitcher saker om kortvokste som har hunder større enn seg selv på hvert enestemorgenmøte, eller at «Lillebror» Sande Larsen ikke alltid henger over skuldrene deres når de tegner ut sakene om ham, eller at hvis de noen gang har kalt et møterom «Lukket avdeling», så gjorde de det med humor.
Løftet boka
For de fleste andre vil «En helt vanlig dag på jobben» fortone seg mer eller mindre uangripelig.Den er komisk, men ikke ufrivillig komisk, vond, men ikke parodisk vond. Den er gjennomgående velspilt — Ingar Helge Gimle må virkelig gjøre sitt livs rolle som Sven O. Høiby.
Manusforfatter Erlend Loe har løftet det litterære forelegget akkurat så mye som man kunne regne med (Håvard Melnæs' glidning vekk fra Se & Hør, som er merkelig underkommunisert i boka, er bedre — eventuelt for bra — motivert i filmen), og regissør Terje Rangnes' stedvise klipping til Melnæs' løpende på-settet-diskusjon av innspillingen er i alle fall et langt bedre metagrep enn da Odd Johan Nelvik skrev en hjemme-hos-reportasje om seg selv i Se & Hør.
