(Dagbladet): Verdens største partikkelakselerator Large Hadron Collider, LHC, ved CERN, må holde stengt i ett år fra slutten av 2011, for å rette opp slitasjer og utbedre deler av teknikken.

Seinere denne måneden skal maskinen sette verdensrekord ved å skru opp energien til 7 teraelektronvolt (TeV), i et forsøk på å gjenskape forholdene på partikkelnivå millisekunder etter «Big Bang». Resultatene kan revolusjonere fysikken.

Denne styrken skal fortsette fram til stengingen.

Partikkelfysiker Bjørn Samset ved Universitetet i Oslo og CERN understreker overfor Dagbladet at det ikke er noen direkte feil som er oppdaget, slik BBCs orginalsak kan antyde, men at noen designvalg må endres før maskinen kan kjøres på full styrke, hele 14 TeV.

- At alle delene skulle fungere 100 prosent fra oppstart var det neppe noen som trodde på, sier Samset.

LHC-direktør dr. Steve Myers sier til BBC at dette vil forsinke at maskinen når sitt fulle potensia til 2013. Den skulle egentlig være oppe og gå i 2007, men er nylig blitt startet etter en 14 måneder lang pause grunnet et uhell i 2008.

— Heftig forbedring

— Hadde vi hatt mye mer ressurser, mannskap og kvalitetskontroll, så kunne det muligens blitt unngått, men jeg har problemer med å tro at det er en designfeil. Standardfrasen er at LHC er sin egen prototype. Vi skyver teknologien mot yttergrensene, sier Myers.

Partikkelfysiker Samset opplyser at maskinen uansett må stanses og fikses grunnet slitasjer hvert andre eller tredje år, og at en slik stenging på et tidspunkt uansett ville funnet sted.

Han sier 7 TeV holder til å levere ordentlige fysikkresultater innen sommeren i år.

— Det er likevel en heftig forbedring fra alle tidligere forsøk; 3,5 ganger mer enn noen annen partikkelakselerator. Etter stengningen dobler vi energien til 14 TeV — det maskinen egentlig er laga for, sier Samset til Dagbladet.

— Egentlig er dette bra. For det så lenge ut til at vi aldri ville kunne kjøre på maks, og det var mange diskusjoner fram og tilbake, legger han til.

Leter etter mystisk partikkel

Forskerne håper protonene, som frontkollideres i nær lyshastighet i LHC, kan gi svar på noen av de mest fundamentale, uløste gåtene i fysikken.

Det mystiske og flyktige Higgs-bosonet er en av oppdagelsene det knyttes mest spenning til.

— Vi kan være heldige og oppdage den innen to år, om naturen er snill mot oss. Men vi kan være uheldige og bruke lengre tid. Vi må bygge opp en samling på milliarder av kollisjoner for å eventuelt kunne bevise den, sier Samset.

Higgs-bosonet er en forutsetning for den såkalte standardmodellen innen partikkelfysikk, som dikterer hvordan all vanlig materie rundt oss oppfører seg. Om Higgs-bosonet viser seg å ikke eksistere vil fysikken, som vi kjenner den, måtte omskrives.

— I så fall har vi virkelig misforstått noe. Og det er kanskje mer spennende enn om den faktisk er riktig, sier Samset.

Kaster grisene

Bosonet, som skal kunne forklare hvorfor noen spesielle partikler har hvilemasse, er vanskelig å oppdage siden det er så tungt. Samset sammenlikner oppdagelsen med å få helt utrolige utfall i spillet «Kast Grisene».

— Vi legger enorme mengder energi, for en partikkel å være, inn i et lite område. Også sier vi til naturen: «Gjør som du vil!». Det som skjer er at nye partikler kommer ut av kollisjonen. Stort sett ser vi sporene av ting vi har oppdaget før, men i noen veldig, veldig få tilfeller kan vi se noe helt nytt. Derfor må vi gjennomføre så mange kollisjoner, sier Samset.

LHC, som ligger 100 meter under bakken på grensa mellom Sveits og Frankrike, skulle egentlig være i drift i november 2007. Det ble imidlertid utsatt i nesten ett år. Ni dager etter åpningen i 2008 ble det stengt på grunn av en feil, og startet ikke opp igjen før i november i fjor.

Samset sier de begynner å bli utålmodige etter resultater.

— Det har vært så mange forsinkelser, og vi må begynne å få ut data. Det er ikke bare dem som sitter på pengesekken som ønsker resultater, men også mange av de unge folkene som jobber der, sier partikkelfysikeren.