INNLEGG:

Tusen takk for den flotte spalten din og alle de kloke rådene du gir. Det er enormt lærerikt og flott å lese det du skriver. Tusen takk!

Jeg har en problemstilling som jeg håper du kan svare på - og den er følgende:

Jeg står i en ganske vond konflikt m min ekssamboer for tiden. Vi gikk ifra hverandre for flere år siden og har hatt et forholdsvis problemfritt samarbeid i forhold til barna, uavhengig om vi har vært uenige og uavhengig vår relasjon. Og ingen konflikter i forhold til barna. Han er veldig kontrollerende, og manipulerende. Han har veldig sterke meninger som forventes at andre skal rette seg etter og både jeg (spesielt jeg) og antakeligvis barna har vært en del redd ham. Han har aldri brukt fysisk makt. Men dersom han har kommet med et krav, opplevde jeg det som nesten umulig å ikke følge dette. Nå er de 7 og 9. Han har fått seg samboer med dårlig økonomi og de bor sammen bare annenhver uke siden hun har egne barn.

De har nå begynt å sende meg «trusler» i form av brev, sms og mailer der de sier at han ikke lenger godtar dagens fordeling av barna (vi har hatt ca. 40-60). Han vil ikke lenger betale bidrag, og penger har alltid vært et vanskelig tema hos ham, men nå er det verre enn noensinne.

Den yngste jenta vil ikke gå på Skolefritidsordningen (SFO), der har hun ingen venner og trives ikke. Jeg er hjemmeværende, og lar henne komme hjem til meg etter skolen, både på «mine» dager og på min eks`sine dager. Så har eksen hentet barna når det har passet ham. Jeg har tilpasset meg hans jobbrutiner i flere år og alltid tatt hensyn til hans jobb og fritid og lagt opp løpet etter det. Hver gang han har ville bytte helg har jeg gjort dette. Men nå har jeg sagt opp SFO-plassen og lot minstejenta gå rett hjem nå fra skolestart. Det var dette hun selv ønsket, og jeg syntes det er en god ordning.

Vi spiser litt, gjør lekser sammen og prater og koser oss og prater og barnet er veldig fornøyd.
Men nå får hun ikke lov å gå hjem til meg lenger, men skal tvinges til å være på SFO.

Parallelt med alt dette, er det nå en langvarig konflikt via advokater med masse brevskriving fram og tilbake, der han bl.a. også «truer» med rettssak om ny barnefordeling.
Hans nye kjæreste har en svært aktiv rolle oppi dette også. Hun har også blandet seg inn og skriver til meg og minner meg på at om jeg ikke går med på alle deres krav vil de gå til rettssak mot meg.

Det koster meg enormt økonomisk, men mest følelsesmessig og helsemessig. Jeg er totalt utkjørt og fortvilet og bekymret på vegne av begge mine barn, men spesielt minstemann. Jeg har prøvd så godt det lar seg gjøre å ikke involvere barna i en konflikt mellom oss voksne, men har informert dem om at det er en uenighet / krangel. For dette ser de jo og observerer selv i praksis, og da mener jeg at jeg må si noe. For de skjønner langt mer enn jeg tror. Den eldste jenta er blitt innesluttet og taus og har lojalitetsproblemer og det oppleves vanskelig når hun ikke vil snakke eller si noe.

Det jeg lurer på - er om du har noen tanker om hva dette kan gjøre med dem i en slik situasjon.

Jeg lurer på om du kan skrive ned noen tanker ut ifra ditt ståsted - slik at jeg har dem med meg videre. For det kan ikke fortsette slik i denne situasjonen, først og fremst for mine barn, men også for meg - som skal ta best mulig vare på dem. Hva kan jeg gjøre for best å ivareta barna nå i denne situasjonen?

Tusen takk, om du svarer.

Ønsker deg riktig gode dager!

JESPER JUUL SVARER:

Jeg får dessverre en del brev med innhold som likner ditt. Hver gang jeg skal forsøke å svare kommer jeg selvfølgelig i det dilemma, at dette er en konflikt mellom to voksne, som har så ulike opplevelser av virkeligheten at man kan vanskelig tro det er sant. I min rolle som spaltist er jeg derfor henvist til å svare på et partsinnlegg. Det gjør jeg derfor med den forestilling at jeg har fått en versjon av sannheten. og kan derfor verken være til nytte for den andre part eller for de to parters videre samarbeid. I saker som din er denne begrensning trist, fordi hele forløpet roper på trepartsforhandlinger.

Det første som slår meg er din eksmanns konkrete atferd, som uansett diskvalifiserer ham som ansvarlig forelder. Ansvarlige fedre og mødre er sitt ansvar bevisst at det verste de kan gjøre mot sine barn er å behandle den andre forelderen dårlig, snakke stygt om den andre, eller utnytte barna som forhandlingsobjekter osv. Dessverre er det mange barn som må leve med at en, eller begge foreldrene oppfører seg så langt unna vanlig etisk og moralsk standard, at det i seg selv burde få myndighetene til å stille omsorgsretten på vent. Men slik er det ikke, og dermed sitter ungene uunngåelig i saksa.

Mennesker som fungerer og handler som dine barns far er dyktige løgnere. De lyver for seg selv og for alle andre - hele tida! I løpet av noen får år tvinger det blant annet deres barn til å velge side, og det er antakelig det som skjer med datteren deres. Når du spør om dette kan være godt for henne er svaret både ja og nei. Det er helt klart ikke lett å leve med en slik voksen rollemodell, men på den andre side er det kanskje hennes eneste mulighet til å komme så tett på sin far over lang tid at hun selv opplever at her er det mye som ikke stemmer. På den måten kan hun bygge sin framtid på sine egne, førstehåndsopplevelser med sin far, og ikke bare på dine historier om ham.

Hennes valg er dermed logisk og sundt, og etter min mening bør du ta det på alvor og snakke med henne over en periode av tid, før det evt treffes en beslutning.

Du har selv erfart hvor helsprø man kan bli av å leve i et kjærlighetsforhold til denne type mann, (som også finnes i kvinnelig utgave), og hvor vanskelig det kan være i lange perioder å ikke gi seg selv hele skylden. Slik er virkeligheten også for dine to barn. Det er et faktum som de må finne hver sin måte å håndtere på. Du kan ikke beskytte dem mot disse opplevelser og erfaringer, men du kan prøve å ta så godt vare på deg selv, at du kan være til rådighet for dem i de kommende ti år. Din eksmann er mest farlig for sine omgivelser når han har en ny kjæreste, som kan pumpe egoet hans opp. Som du selv har erfart, holder det bare en begrenset tid.

Skulle han med hennes støtte beslutte seg for å gå til retten, må du bestemme deg for hva du skal gjøre når den tid kommer. Skriv derfor dagbok over hans handlinger, og gjem alle-poster til ev seinere bruk.

I mellomtida er det beste du kan gjøre å ta så godt vare på deg selv som mulig. Det er veldig vanskelig med en så uforutsigbar motspiller som din eksmann, men det er samtidig det beste du kan gi dine barn - nå og for framtida.

.