(Dagbladet) I stuen til Kim André Haugerud (21) kravler og kryper det. Mellom gamle LP-plater, potteplanter og lysestaker, står en hylle full av taranteller. 16 i alt. Alle er giftige, men ingen er dødelige. Den største tarantellen er 15 centimeter lang nå, men vil bli 25 centimeter.

- Den der er ganske giftig, er veldig rask og langt. Så jeg tar den ikke ut av buret med mindre jeg må, sier Kim André og peker på en indisk tretarantell med hårete bein og sort, kraftig bakkropp.

- De er ustabile

Edderkoppen ser fryktinngytende ut. De færreste edderkoppene han har, tør Kim André å holde selv.

- De har humørsvingninger og kan være ganske ustabile. Dessuten er flere relativt giftige.

Kim André har aldri vært spesielt glad i edderkopper, men samlet en del insekter da han var liten. Plutselig kom ønsket om én edderkopp. Og den ble raskt til to. Så ballet det på seg.

- De er fascinerende, sier Kim André for å forklare sin interesse.

Edderkoppene mates

Mens Dagbladet er på besøk, skal edderkoppene mates. De spiser kun levende føde. Kakerlakker, sirisser, mus og andre små dyr går ned på høykant. Kim André pleier å mate dem med sirisser.

Han tar fram en klype og åpner plastkassen med sirissene. De kravler oppå hverandre og lager underlige lyder. Kim André plasserer insektet i buret til en av de største tarantellene. Først skjer det ingenting, men etter noen minutter hører vi plutselig bråk fra buret. Tarantellen har bykset til og angrepet byttet. Nå tygger den på sirissen som raskt forsvinner i gapet.

Insekter i gardinene

- Jeg kjøpte 150 sirisser i en dyrebutikk og trodde de var godt innpakket, derfor rev jeg av den ytterste emballasjen og da hoppet de rundt overalt. Jeg har funnet en del av dem i gardinene og i sofaen, sier 21-åringen.

Sirissene er bare en mellomløsning inntil han har klart å avle fram nok kakerlakker. De står i en plastkasse i stuen.

- Nå tar det ikke lang tid før det eksploderer nedi der. Når eggene deres først begynner å klekke, vil jeg ha mer enn nok mat til tarantellene, sier Kim André.

Vennene uteblir

Tidligere hadde han veldig mange venner på besøk i leiligheten, men etter at han begynte med taranteller i fjor høst, har de fleste uteblitt.

- Noen har snudd når de har sett tarantellene, men de fleste synes sirissene er verre.

Kim André bor i en lavblokk i Asker, blokken ligger like ved et villastrøk. Han har ikke kommet på å si ifra til naboen om at han avler fram taranteller.

- De har jo ikke noe med hva jeg har i min leilighet. Dersom noen av tarantellene rømmer fra burene, hvilket har skjedd én gang, leter jeg til jeg finner den, forsikrer han.

Vil ha flere taranteller

De 16 tarantellene han har nå er bare begynnelsen. Allerede har Kim André begynt å pare dem med hverandre, og er fast bestemt på at han skal ha flere.

Og det kan han uten problemer, for det finnes ingen begrensninger på hvor mange taranteller man kan ha eller hvordan man bør behandle dem. Taranteller og insekter omfattes ikke av dyrevelferdsloven som Mattilsynet forvalter. Den eneste som gjelder er Naturmangfoldsloven som sier at man har en generell aktsomhetsplikt for at fremmede dyr ikke skal slippes ut i naturen.

- Det er lov å ha taranteller innendørs. Men de må holdes på en sånn måte at de ikke kan slippe ut. Det er det hele, sier kommunikasjonsdirektør Reidun Mangrud i Direktorat for naturforvaltning.

- Ikke farligere enn veps

En av Norges fremste edderkopp-eksperter, Petter Jordan fra Universitetet i Berge, bekrefter at det ikke er farlig å ha mange taranteller hjemme.

- Folk flest har en ubegrunnet frykt for disse dyrene. Men dersom de biter, kan det sammenlignes med et vepsestikk, sier Jordan.

Lyst på din egen tarantell? Lørdag 27. mars selger Kim André og mange andre edderkopper på Oslos største messe for eksotiske insekter og edderkopper, Oslo Zoo Expo. Se mer på www.oze.no.