Unike bilder viser et av fysikkens største mysterier. Løser du dette vanker det nobelpris!
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
STORMET: En av de to STEREO-sondene i bane rundt sola fanget i fjor dette sjeldne synet: Planeten Jupiter som glir forbi sola under en massiv eksplosjon kalt koronamasseutbrudd (CME). Video: Nasa/Stereo
DØDSDØMT: En nyoppdaget komet er for øyeblikket på vei mot sola. Det vil bli dens siste reise. Se en animasjon hos Spaceweather.com Foto: SOHO/Spaceweather.com
FAKTA: Sola
• En middelaldrende stjerne i G-klassen og jordas hovedkilde for energi.
• Hvert sekund omdannes over fire millioner tonn materie til energi gjennom fusjon av hydrogen i solkjernen.
• Temperaturen i solkjernen er over 13,5 milliarder grader. På grunn av den høye tettheten inne i sola krasjer og sendes fotonene - lyspartiklene - i alle retninger, og bruker derfor gjerne titusener av år på å nå soloverflaten fra kjernen.
• Derfra er det full fres og åtte minutters reise til jorda (Ikke at et foton bryr seg om at ting tar tid. Ifølge Einstein og relativitetsteorien vil ikke fotonet, som åpenbart beveger seg med lysets hastighet, ha noen tidsoppfatning. For fotones del fødes og dør det i samme øyeblikk, uansett hvor mange kvadrilliarder år det tilsynelatende eksisterer innen vår referanseramme.)
• Sola står for 99 prosent av all masse i solsystemet, og tilsvarer nesten 333 000 jordkloder.
• Sola, og dermed vi, bruker mellom 225 og 250 millioner år på ett omløp rundt sentrum av Melkeveien.
• Selv om sola akkurat nå er en høyst ordinær stjerne midt på hovedserien, vil den om cirka fem milliarder år ha est ut til å bli en rød kjempe.
• I kjempestadiet når solas radius ut til dagens jordbane. Jorda vil imidlertid ha flyttet seg lenger ut innen den tid. Om vi til slutt blir slukt er fortsatt et spørsmål som debatteres, men uansett vil alt som minner om liv ha blitt grillet.
• Etter rød kjempe-fasen vil sola ha fislet seg ned til en hvit dverg. Minnet og gløden av det som engang var vil vare i milliarder av år før det blir helt, helt mørkt.
• Hvert sekund omdannes over fire millioner tonn materie til energi gjennom fusjon av hydrogen i solkjernen.
• Temperaturen i solkjernen er over 13,5 milliarder grader. På grunn av den høye tettheten inne i sola krasjer og sendes fotonene - lyspartiklene - i alle retninger, og bruker derfor gjerne titusener av år på å nå soloverflaten fra kjernen.
• Derfra er det full fres og åtte minutters reise til jorda (Ikke at et foton bryr seg om at ting tar tid. Ifølge Einstein og relativitetsteorien vil ikke fotonet, som åpenbart beveger seg med lysets hastighet, ha noen tidsoppfatning. For fotones del fødes og dør det i samme øyeblikk, uansett hvor mange kvadrilliarder år det tilsynelatende eksisterer innen vår referanseramme.)
• Sola står for 99 prosent av all masse i solsystemet, og tilsvarer nesten 333 000 jordkloder.
• Sola, og dermed vi, bruker mellom 225 og 250 millioner år på ett omløp rundt sentrum av Melkeveien.
• Selv om sola akkurat nå er en høyst ordinær stjerne midt på hovedserien, vil den om cirka fem milliarder år ha est ut til å bli en rød kjempe.
• I kjempestadiet når solas radius ut til dagens jordbane. Jorda vil imidlertid ha flyttet seg lenger ut innen den tid. Om vi til slutt blir slukt er fortsatt et spørsmål som debatteres, men uansett vil alt som minner om liv ha blitt grillet.
• Etter rød kjempe-fasen vil sola ha fislet seg ned til en hvit dverg. Minnet og gløden av det som engang var vil vare i milliarder av år før det blir helt, helt mørkt.
SLIK SÅ SOLA UT i går, 12. mars. Bildet er tatt av romsonden SOHOs Extreme UV Telescope Foto: SOHO/Spaceweather.com
DISSE SPEKTAKULÆRE solformørkelsesbildene, tatt av professor Miloslav Druckmüller ved et tsjekkisk universitet, viser et av de største mysteriene innen astrofysikken med enestående detalj: Solas korona.
• Se flere bilder her.
Den ytterste delen av solatmosfæren er supertynn og produserer derfor én milliontedel så mye synlig lys som soloverflaten, også kalt fotosfæren. Først når for eksempel månen blokkerer det sterke skinnet kan du se den stråle millioner av kilometer ut i rommet.
KORONAEN BÆRER EN HEIT hemmelighet: Den er nemlig et par millioner grader varmere enn den relativt kjølige soloverflaten innenfor, som bare kan skilte med rundt 5500 celsius.
Hvorfor en gigantisk temperaturforskjell? Solfysiker, -forfatter og seniorrådgiver ved Norsk Romsenter, Pål Brekke, sier det kan vanke en nobelpris om du greier å knekke gåten som har forundret forskere i 40 år.
— Det skjer noe rart rett over soloverflaten, slik at temperaturen plutselig stiger til et par millioner grader, sier Brekke til Dagbladet.
• Her kan du se hvordan sola ser ut akkurat nå!
HAN SAMMENLIKNER MYSTERIET med en peis i et værelse: Jo lenger du beveger deg bort fra peisen, dess kaldere blir det.
— Men plutselig, når du står helt på andre siden av rommet, blir det kjempevarmt. Slik er det med sola. Hvorfor er det ytterste laget mye varmere enn det innenfor? Hvordan transporteres energien forbi uten å varme opp det midten?, sier Brekke.
Også norske forskere arbeider iherdig med å finne svar, sier han.
— Det er to mulige hovedforklaringer. En er lydbølger som forplanter seg gjennom overflata, og som på en eller annen måte dumper all energien der ute. En annen er at det er magnetfeltet som transporterer og frigjør energi. Årsaken kan også være en kombinasjon, sier Brekke.
BILDENE BLE TATT av Druckmüller og kolleger fra Brno University of Technology i Tsjekkia under ekspedisjoner til Marshalløyene og Mongolia i 2009 og 2008, og er gjengitt av Dagbladet med tillatelse.
Hovedformålet med turene var nettopp å knipse og dokumentere den flyktige koronaen til videre forskning.
På nettsidene skriver professoren at solformørkelser er noe av det aller vanskeligste å fotografere.
— Først og fremst på grunn den ekstreme kontrasten, som gjør det umulig å fange fenomenet med bare én eksponering. En annen grunn er at det kan gå år før du får en ny sjanse om noe går galt, skriver Druckmüller.
Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.
• Se flere bilder her.
Den ytterste delen av solatmosfæren er supertynn og produserer derfor én milliontedel så mye synlig lys som soloverflaten, også kalt fotosfæren. Først når for eksempel månen blokkerer det sterke skinnet kan du se den stråle millioner av kilometer ut i rommet.
KORONAEN BÆRER EN HEIT hemmelighet: Den er nemlig et par millioner grader varmere enn den relativt kjølige soloverflaten innenfor, som bare kan skilte med rundt 5500 celsius.
Hvorfor en gigantisk temperaturforskjell? Solfysiker, -forfatter og seniorrådgiver ved Norsk Romsenter, Pål Brekke, sier det kan vanke en nobelpris om du greier å knekke gåten som har forundret forskere i 40 år.
— Det skjer noe rart rett over soloverflaten, slik at temperaturen plutselig stiger til et par millioner grader, sier Brekke til Dagbladet.
• Her kan du se hvordan sola ser ut akkurat nå!
HAN SAMMENLIKNER MYSTERIET med en peis i et værelse: Jo lenger du beveger deg bort fra peisen, dess kaldere blir det.
— Men plutselig, når du står helt på andre siden av rommet, blir det kjempevarmt. Slik er det med sola. Hvorfor er det ytterste laget mye varmere enn det innenfor? Hvordan transporteres energien forbi uten å varme opp det midten?, sier Brekke.
Også norske forskere arbeider iherdig med å finne svar, sier han.
— Det er to mulige hovedforklaringer. En er lydbølger som forplanter seg gjennom overflata, og som på en eller annen måte dumper all energien der ute. En annen er at det er magnetfeltet som transporterer og frigjør energi. Årsaken kan også være en kombinasjon, sier Brekke.
BILDENE BLE TATT av Druckmüller og kolleger fra Brno University of Technology i Tsjekkia under ekspedisjoner til Marshalløyene og Mongolia i 2009 og 2008, og er gjengitt av Dagbladet med tillatelse.
Hovedformålet med turene var nettopp å knipse og dokumentere den flyktige koronaen til videre forskning.
På nettsidene skriver professoren at solformørkelser er noe av det aller vanskeligste å fotografere.
— Først og fremst på grunn den ekstreme kontrasten, som gjør det umulig å fange fenomenet med bare én eksponering. En annen grunn er at det kan gå år før du får en ny sjanse om noe går galt, skriver Druckmüller.
Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen