FØR snøen ødela alt av toppfotball og tittelforsvarer Rosenborg var akkurat så pliktoppfyllende som i fjor, rakk fire av de beste lagene å spre glede i Tippeligaen. Det gir håp om at akkurat det løftet norsk klubbfotball trenger for å komme seg ut av pengetrøbbel og publikumssvikt.

Denne sesongen blir det mer enn Erik Hamréns gode holdninger og Moldes periodevis glitrende angrepsfotball som vil prege tetkampen, selv om den artigste fotballen for anledningen ikke vant.

For da ville Tippeligaen 2010 startet med to hjemmeseirer til.

I MOLDE falt hjemmelaget på en kombinasjon av hovmot og snøvær.

Riktignok så det ut før pause som om Molde på sitt høyeste nivå var et par klasser over RBK, men Knut Olav Rindarøy startet annneomgangen med å utfordre yttergrensene litt for heftig. Det mislykkete forsøket på å drible seg ut av eget forsvarsfelt ga i stedet en helt unødvendig corner, enda et svakt feltarbeid av den unge keeperen Ben Amos og ett mål under som hjemmelaget aldri klarte å utligne.

For da hadde snøværet allerede tettet igjen den nivåforskjellen i hurtig, offensivt spill som fantes mellom Molde og gjestene. Førsteomgangen viste hvor gøy det kan bli å se Molde angripe denne sesongen med Makthar Thioune som Tippeligaens desidert farligste ballfordeler og tre spisser foran ham med kraft og fart til å gjenskape det meste av fjorårsunderholdningen til Mame Diouf.

Resten av kampen fortalte derimot hvor vrient det blir for alle å stoppe RBK.

DET siste er slett ikke bare på grunn av den gode arbeidsmoralen som Erik Hamrén har fått inn i laget. I fjor var svensken med rette skuffet over hvor lite honnør han fikk for de offensive kvalitetene til laget sitt. I år er de enda tydeligere.

Rade Pricas bevegelse bak ryggen på Moldes midtforsvar foran 1 - 1 holdt toppnivå. Det var det løpet som fikk RBK tilbake i kampen. Da Steffen Iversen kom inn og Morten Moldskred ble flyttet ut på venstrekanten, kom en liten forsmak på det som venter av lekkert angrepsspill utover i sesongen:

•• RBK med to av Tippeligaens smarteste sentrale spisser og Moldeskreds nivå som rettvendt kantspiller, blir enda et hakk bedre offensivt.

Og det er tross alt egne scoringer som gir klubben sjansen til å spille inn så mange kamper med disiplinen sin.

OGSÅ Stabæk var tilsynelatende svært heldige med resultatet, men sifrene var ikke fullt så tilfeldige som banespillet antydet. Det sørget Veigar Páll Gunnarson for. Her har Bærums-laget fått tilbake akkurat de ferdighetene man ventet. Både 1 - 1 og 2-1 kom etter pasninger fra islendingen. Først da Veigar måtte gå av banen, hang gjestene virkelig etter på Skagerak Arena.

Innen da var nivået egentlig som forventet; et Stabæk-angrep som er farlig uansett fordi det er smart satt sammen rundt høyt individuelt nivå, men samtidig et topplag med klare defensive svakheter

ODD fikk dårligst betalt av de fire potensielle topplagene. Ett mulig straffespark og ett baklengsmål i sluttminuttene hører til tilfeldighetene som jevner seg ut over tid. Verre er det med det spillemessige overtaket som ikke ga tre fortjente poeng.

Skien-klubbens offensive plan og trykk holder høyt nivå. Med Peter Kovacs i god form behersker de pr. definisjon luftrommet offensivt mot ethvert lag. Dermed blir timingen og løpskraften rundt andreballene fra Kovacs-duellene ofte avgjørende, og her har Odd kommet langt.

I tillegg hadde de en gjenvinning i serieåpningen som tidvis holdt gjestene i et jerngrep, samtidig som Stabæk lenge ble løpende imellom i midtbaneleddet ganske enkelt fordi hjemmelagets sentrale midt flyttet seg for fort.

NETTOPP gjenvinningen høyt i banen er noe av det mest interessante tegnet på nivåhevning i denne serieåpningen. Dette er en offensiv dyd som gjør at lagene lettere slipper flere spillere opp i angrep.

Så sentrale som sidebackene er i angrepsspillet til både RBK, Molde, Stabæk og Odd, er alle avhengig av en effektiv gjenvinning for å tørre å angripe med mange spillere.

Ingen av lagene klarte denne øvelsen helt ut denne gangen, men de prøvde.

Det er ett av flere tegn på at Tippeligaen blir bedre i år.