«HJERNEVASK:» Kveldens episode av NRK-programmet Hjernevask handler om homoseksualitet. Programmet følger den oppskriften og fortellerformen som etter hvert er godt kjent. Noen norske forskere får så vidt komme til orde og si at de har liten tro på at homofili er medfødt. Deretter reiser programleder til utlandet og finner forskere som kan fortelle sannheten om det biologisk opphavet til homofili. Jeg er en av de norske forskerne. La meg kort påpeke hvor programmet bevisst skaper et vrengebilde av et komplekst og alvorlig tema.

Først spør programleder om man kan se forskjell på homofile og heterofile. Vi som forskere svarer nei, mens alle andre svarer ja. Begge deler er rett. Vi som forskere svarer nei på spørsmålet ut fra en diskusjon om det er biologiske forskjeller mellom homofili og heterofili, mens folk flest svarer ut fra reelle møter med homofile. Hvis vi som forskere skulle svare på den kulturelle forskjellen vi ser, altså om framtreden til homofile i forskjellige kulturer, kunne vi si mye om den måten homofile opptrer som homofile, og den måten homofile kan gi klare signaler til omverden om sine seksuelle preferanser. Altså kunne vi også si ja på et slikt spørsmål, og gitt interessante utdypninger av det. Kryssklippingen til NRK gjør imidlertid at vi som forskere framstår som nærmest blinde.

Deretter drar programlederen til USA og finner en av de landets mest kontroversielle forskere, Simon LeVay, som i 1991 publiserte en studie av den homoseksuelle hjernen. Forsøket hans er mye diskutert og alle som er interessert finner mye av dette materialet på nettet, blant annet har Johns Hopkins University lagt ut mye av kritikken på sin webside. Jeg får anledning i intervjuet med Harald Eia til å påpeke hovedinnvendingene til studien, som alle går på metodesvakheter. LeVays poeng er kortfattet at et lite område i hjernens hypotalamus har påviselige forskjeller mellom kvinner og menn, og at de homofile mennenes hjerner vil være like kvinnenes.

LeVay studerer hjernene til døde menn, noen døde av AIDS (de homoseksuelle), andre døde av naturlige årsaker (de heteroseksuelle). Jeg vil kort nevne innvendingene. Det er vanskelig å slå fast at de naturlig døde ikke er homoseksuelle. Dessuten dør heteroseksuelle også av AIDS. LeVay underslår de hjernene som avviker fra hans hypotese om forskjell - altså de som ikke er lik kvinner. LeVay tar ikke hensyn til at AIDS faktisk i seg selv kan ha påvirket hjernen. LeVay kommenterer ikke at hjernene har ligget i lengre tid i formaldehyd, og kan ha endret struktur av den grunn. Han finner også at flere av de heteroseksuelle har lik hjernestruktur med kvinner uten at dette rokker ved hans påstand. Altså finnes det en rekke feilkilder, som gjør at mange forskere som har gått in i studien hevder at den ikke kan brukes som noe bevis for verken det ene eller det andre.

Problemet er at hele denne kritikken, som jeg presenterte i intervjuet, er klippet bort i det programmet dere skal få se i kveld.

Det største problemet med både LeVay og «Hjernevask» er imidlertid den forutsetningen som settes opp, nemlig at det er en dualistisk forskjell mellom homofili og heterofili. Det er denne dualismen vi som seksualitetsforskere forsøker å betvile og argumentere mot, ut fra et bredt tilfang av historisk og kulturelt materiale om seksualitet. Denne problematikken vil vi også mene er helt vesentlig å ha med seg, for det er nettopp denne dualistiske tenkningen som har gjort og gjør at homofile blir forfulgt i store deler av verden og utsatt for en hardhendt diskriminering. Denne dualismen gjør også at mange heterofile menn er så altfor redd for sitt eget mangfold og sine egne feminine sider. Det kunne jo tenkes at de var homofile.