(Dagbladet): Mens den rødgrønne regjeringen står i bresjen for en aktiv likestillingspolitikk lar de mennene bestemme. I de fleste departementene er det fortsatt mennene som har makten og flest kvinner på bunn.

Og jo «tyngre» departementene er jo flere menn er det i ledelsen.

- Dette slår store sprekker i Jens Stoltenbergs glansbilde «Likestillingsparadiset Norge», sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik til Dagbladet.

Byråkratadelen

Dette er byråkratiadelen som styrer landet uavhengig av hvem som vinner valget, og som er satt til å forvalte embetsverket. De har ikke politisk makt, men de har stor innflytelse da det er de som utøver makten. Og de fleste av dem er menn.

Etter å ha gjennomgått topplederjobbene som ekspedisjonssjefer og departementsråder er det klart at likestillingen fortsatt har langt igjen i Jens sin skute:

* 13 av 18 departementer har en hovedvekt av menn i ledelsen.

* 11 av 18 departementsråder er menn.

Av de 146 topplederne i de 18 departementene er bare 51 kvinner, dermed ligger kvinneprosenten på 35 prosent, viser Dagbladets gjennomgang. Et kjønn regnes generelt som underrepresentert hvis andelen er mindre enn 40 prosent.

- Overraskende

- Det er overraskende at regjeringen ikke tar sitt eget regelverk mer på alvor, sier likestillingsombud Ørstavik. I flere av departementene blir det bare verre.

I 2009 var det én kvinne i ledelsen til Forsvarsdepartementet. I dag er det ingen.

- Dette er ikke bra. Når topplederstillinger blir ledige hos oss må vi ta dette på alvor. Det er mitt ansvar, sier departementsråd i Forsvarsdepartementet, Erik Lund-Isaksen.

Et annet eksempel er Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD). I 2008 var 57 prosent av toppledelsen menn. I dag er mannsandelen 67 prosent.

- Dette går litt opp og ned og i perioder har vi vært fornøyd med fordelingen. Men i øyeblikket er vi ikke fornøyde og vi håper dette bedre seg, sier departementsråd i FAD, Karin Moe Røisland.

Går i feil retning

I alt fem av departementene har gått i skjevere retning de siste årene. I Utenriksdepartementet var i 2006 38 prosent av lederne kvinner. I 2009 hadde det falt til 30 prosent.

- Energifeltet har tradisjonelt vært veldig mannsdominert, sier departementsråd i Olje- og Energidepartementet, Elisabeth Berge.

For generelt er det mennene som styrer de «tyngste departementene». Finansdepartementet, Olje og Energidepartementet og Utenriksdepartementet er alle totalt mannsdominert:

* Finansdepartementet: ni av elleve er menn
* Olje- og Energidepartementet: seks av syv er menn
* Utenriksdepartementet: syv av ti er menn.

- Ikke bra nok

Heidi Heggenes er én av to kvinner i Finansdepartementets ledelse.

- Dette er ikke bra nok. Det er vi fullt klare over. Men vi får stadig flere kvinnelige ansatte, og det gjør meg optimistisk på at flere vil klatre til topps, sier Heggenes.

Andre tunge departementer som er mannsdominerte er for eksempel Fiskeri- og kystdepartementet (fire av fem er menn) og Arbeidsdepartementet (syv av ti).

- Slik har det vært i flere år, og det er relativt sjelden det oppstår situasjoner som gir rom for ny rekruttering i disse stillingene, sier departementsråd i Fiskeri- og kystdepartementet, Jørn Krog, til Dagbladet. Departementsråd i Arbeidsdepartementet, Ellen Seip, sier til Dagbladet at hun er klar over den store kjønnsulikheten, og forteller at de nå ønsker å bedre situasjonen.

Menn tjener mer

De eneste departementene som har en overvekt av kvinner er de to «myke» departementene Kulturdepartementet (tre menn, fem kvinner) og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (tre menn, fire kvinner).

Det er ikke bare i kjønnsbalansen at ulikhetene i departementene er store. Også lønnsforskjellene er påfallende i de fleste av departementene.

I for eksempel Kommunal- og regiondepartementet tjener mennene fem lønnstrinn mer enn kvinnene. I Arbeidsdepartementet er det enda verre. Der tjener hannkjønnene 5,5 mer enn hunkjønnene.

Flere kvinner lengre ned

Det er ikke bare i topplederstillingene man ser kjønnsubalansen. I Nærings- og handelsdepartementet er bare 11 av 31 lederstillinger besatt av kvinner.

Nesten samtlige departementer har en overvekt av kvinnelige ansatte, men de fleste befinner seg på bunn. Jo lengre ned man kommer, jo flere kvinner.

I Arbeidsdepartementet er for eksempel 73, 5 prosent av alle førstekonsulentene kvinner, mens syv av ti toppledere er menn. Likestillingsombudet krever nå at departementene tar grep.

- Stoltenberg, Aaserud og Lysbakken har en kjempejobb å gjøre her, og jeg forventer at de setter dette som øverste punkt når de på søndag starter budsjettkonferansen. Slik kan ikke Norge, som er forbilde for så mange andre land, ha det. Her må det ryddes opp, sier Ørstavik.