Det var som å jogge 24 timer i døgnet. Slik opplevde Hans Eirik Olav (53) å ha hjerteflimmer og 120 i hvilepuls. Å stå tre år i kø for operasjon orket han ikke. Operasjonen i utlandet måtte han i stedet betale selv.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Atrieflimmer
•Atrieflimmer eller forkammerflimmer er den hyppigste hjerterytmeforstyrrelsen og fører til at hjertet slår uregelmessig.
•Noen får symptomer som hjertebank, tungpusthet og nedsatt kondisjon, særlig hvis pulsen blir for rask.
•De fleste pasienter klarer seg godt med medisiner. Nylig kom også et nytt legemiddel mot hjerteflimmer på markedet.
•Et fåtall har ingen effekt eller store bivirkninger av medikamentene.
•Hos yngre pasienter (under 65 år) med store plager tross behandling med medikamenter, kan ablasjon være en aktuell behandlingsmetode. Et vellykket resultat vil redusere eller fjerne anfallene og behovet for å bruke medisiner.
•Noen får symptomer som hjertebank, tungpusthet og nedsatt kondisjon, særlig hvis pulsen blir for rask.
•De fleste pasienter klarer seg godt med medisiner. Nylig kom også et nytt legemiddel mot hjerteflimmer på markedet.
•Et fåtall har ingen effekt eller store bivirkninger av medikamentene.
•Hos yngre pasienter (under 65 år) med store plager tross behandling med medikamenter, kan ablasjon være en aktuell behandlingsmetode. Et vellykket resultat vil redusere eller fjerne anfallene og behovet for å bruke medisiner.
Ablasjon
•Hjertebankanfall skyldes enten ett eller flere urosentre i forkamre eller hjertekamre, eller at hjertet har ekstra ledningsbaner som gjør at impulsene kan gå i ring.
•Ablasjon fjerner feilene ved å brenne dem bort med en ledning som føres gjennom blodårene inn til hjertet.
Kilde: Hjertemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus
•Ablasjon fjerner feilene ved å brenne dem bort med en ledning som føres gjennom blodårene inn til hjertet.
Kilde: Hjertemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus
Det anslås at opp mot 60.000 nordmenn lider av hjerteflimmer eller atrieflimmer, et tall som er ventet å stige sterkt med en stadig eldre befolkning.
Såpass utbredt blir hjerteflimmer i befolkningen at Dan Atar, professor og overlege ved hjertemedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus, kaller det en epidemi. Hjerteflimmer er en av de største risikofaktorene for slag.
Vanligvis behandles hjerteflimmer med medisiner, men for noen kan operasjon, såkalt ablasjon eller overbrenning, være til god hjelp.
Det er det årelang ventetid på. I ventetida kan flimmeret «bite seg fast», og da vil operasjon i mange tilfeller ikke lenger være mulig.
Løsningen kan være operasjon i for eksempel Sverige eller Danmark, men da må pasienten betale det hele selv. Ablasjon er nemlig noe norske pasienter i dag ikke har rett på.
Det reagerer Hans Eirik Olav sterkt på.
- Alle skal behandles likt og bli tatt vare på, også hjerteflimmerpasienter. Om sykehus i Norge ikke selv har kapasitet til å behandle hjerteflimmer med ablasjon, må de betale for operasjonen et annet sted, mener Olav.
Selv betalte han rundt 100.000 kroner av egen lomme for å bli operert ved HjerteCenter Varde i Danmark i fjor høst.
- Det var verd det, og jeg er glad jeg er frisk. Men det kan ikke være slik at hjerteflimmerpasienter selv skal måtte betale for nødvendig helsehjelp, sier han og vil fremme krav om å få operasjonen dekket.
Hans Eirik Olav trodde bare han var i litt dårlig form da hjerteflimmeret begynte å gjøre seg gjeldende. Gikk han i trapper, måtte han sette seg litt ned. Å gå tur i skogen ble etterhvert svært slitsomt.
- Trolig gikk jeg med flimmeret et år før jeg fikk diagnosen, forteller han. i 2007, 8-9 måneder etter at hjerteflimmeret var oppdaget, ble han operert på Ullevål.
I et års tid var han i fin form. Så kom flimmeret tilbake. Da var ventetida for ablasjon kommet opp i tre år. Så lenge tok ikke Olav sjansen på å vente.
- Hva er årsaken til en såpass lang ventetid for å få en ablasjon?
- Det skyldes to viktige forhold. Det ene er at operasjonsteknikken er relativt ny og at det foreløpig ikke er nok ekspertise på dette her i landet. Det andre er at ablasjon ikke er definert som en rettighetsbelagt behandling. Dermed kan ikke pasientene forlange operasjon. Resultatet er enorme ventetider, sier professor Dan Atar ved Oslo universitetssykehus.
Fordi atrieflimmer vanligvis ikke regnes som en tilstand som nedsetter livslengden vesentlig, har ikke pasientene rett på å få foretatt ablasjon. Denne vurderingen er Atar imidlertid ikke enig i.
- Vår faglige overbevisning er at ved å behandle atrieflimmer vil livslengden hos utvalgte pasienter bli forbedret. Atrieflimmer har også en fryktet komplikasjon, nemlig hjerneslag, påpeker han.
I tillegg kommer at mange er såpass plaget av blant annet hjertebank, svimmelhet, ustøhet eller generelt dårlig fysisk form, at livskvaliteten er sterkt nedsatt.
- Men mange er godt hjulpet av medisiner?
- Medisiner er absolutt en gangbar vei og er standard behandling. Men å bruke medisiner i årtier som disse pasientene må, er ikke uproblematisk. For eksempel har den mest effektive rytmepillen alvorlige bivirkninger i form av stoffskifteforstyrrelser. Det rammer relativt mange.
Atar understreker samtidig at det er mange som lever utmerket med flimmer uten en gang å vite at de har det. Det er heller ikke alle som har nytte av ablasjon.
- Men for yngre pasienter som har betydelige symptomer og hvor det er mulig å foreta ablasjon, bør det være en rettighet å få denne operasjonen, mener professor Dan Atar.
Det kan det nå bli en løsning på.
- Helsemyndighetene ser at det har vært et misforhold mellom kapasitet og de faktiske behovene hos pasientene, sier divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth i Helsedirektoratet.
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har direktoratet gått gjennom behandlingstilbudet og sender i neste uke en tilråding om hvordan tilbudet kan gjøres bedre.
- For en del pasienter som oppfyller kriteriene for ablasjon, vil det kunne være en behandling pasientene gis rett til med tidsfrist. Det er da de regionale helseforetakene som må møte behovene pasientene har for denne behandlingen, sier Aarseth.
I praksis betyr dette at kapasiteten må bygges ut. Men fordi ablasjon er en komplisert behandling, krever det også en oppbygging av kompetansen på denne operasjonsteknikken. Aarseth viser til at det derfor nødvendigvis vil ta noe tid å få dette på plass.
Såpass utbredt blir hjerteflimmer i befolkningen at Dan Atar, professor og overlege ved hjertemedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus, kaller det en epidemi. Hjerteflimmer er en av de største risikofaktorene for slag.
Årelang ventetid
Vanligvis behandles hjerteflimmer med medisiner, men for noen kan operasjon, såkalt ablasjon eller overbrenning, være til god hjelp.
Det er det årelang ventetid på. I ventetida kan flimmeret «bite seg fast», og da vil operasjon i mange tilfeller ikke lenger være mulig.
Løsningen kan være operasjon i for eksempel Sverige eller Danmark, men da må pasienten betale det hele selv. Ablasjon er nemlig noe norske pasienter i dag ikke har rett på.
- Lik behandling
Det reagerer Hans Eirik Olav sterkt på.
- Alle skal behandles likt og bli tatt vare på, også hjerteflimmerpasienter. Om sykehus i Norge ikke selv har kapasitet til å behandle hjerteflimmer med ablasjon, må de betale for operasjonen et annet sted, mener Olav.
Selv betalte han rundt 100.000 kroner av egen lomme for å bli operert ved HjerteCenter Varde i Danmark i fjor høst.
- Det var verd det, og jeg er glad jeg er frisk. Men det kan ikke være slik at hjerteflimmerpasienter selv skal måtte betale for nødvendig helsehjelp, sier han og vil fremme krav om å få operasjonen dekket.
Dårlig form
Hans Eirik Olav trodde bare han var i litt dårlig form da hjerteflimmeret begynte å gjøre seg gjeldende. Gikk han i trapper, måtte han sette seg litt ned. Å gå tur i skogen ble etterhvert svært slitsomt.
- Trolig gikk jeg med flimmeret et år før jeg fikk diagnosen, forteller han. i 2007, 8-9 måneder etter at hjerteflimmeret var oppdaget, ble han operert på Ullevål.
I et års tid var han i fin form. Så kom flimmeret tilbake. Da var ventetida for ablasjon kommet opp i tre år. Så lenge tok ikke Olav sjansen på å vente.
Ikke rettighet
- Hva er årsaken til en såpass lang ventetid for å få en ablasjon?
- Det skyldes to viktige forhold. Det ene er at operasjonsteknikken er relativt ny og at det foreløpig ikke er nok ekspertise på dette her i landet. Det andre er at ablasjon ikke er definert som en rettighetsbelagt behandling. Dermed kan ikke pasientene forlange operasjon. Resultatet er enorme ventetider, sier professor Dan Atar ved Oslo universitetssykehus.
Fordi atrieflimmer vanligvis ikke regnes som en tilstand som nedsetter livslengden vesentlig, har ikke pasientene rett på å få foretatt ablasjon. Denne vurderingen er Atar imidlertid ikke enig i.
- Vår faglige overbevisning er at ved å behandle atrieflimmer vil livslengden hos utvalgte pasienter bli forbedret. Atrieflimmer har også en fryktet komplikasjon, nemlig hjerneslag, påpeker han.
I tillegg kommer at mange er såpass plaget av blant annet hjertebank, svimmelhet, ustøhet eller generelt dårlig fysisk form, at livskvaliteten er sterkt nedsatt.
Medisiner
- Men mange er godt hjulpet av medisiner?
- Medisiner er absolutt en gangbar vei og er standard behandling. Men å bruke medisiner i årtier som disse pasientene må, er ikke uproblematisk. For eksempel har den mest effektive rytmepillen alvorlige bivirkninger i form av stoffskifteforstyrrelser. Det rammer relativt mange.
Atar understreker samtidig at det er mange som lever utmerket med flimmer uten en gang å vite at de har det. Det er heller ikke alle som har nytte av ablasjon.
- Men for yngre pasienter som har betydelige symptomer og hvor det er mulig å foreta ablasjon, bør det være en rettighet å få denne operasjonen, mener professor Dan Atar.
Misforhold
Det kan det nå bli en løsning på.
- Helsemyndighetene ser at det har vært et misforhold mellom kapasitet og de faktiske behovene hos pasientene, sier divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth i Helsedirektoratet.
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har direktoratet gått gjennom behandlingstilbudet og sender i neste uke en tilråding om hvordan tilbudet kan gjøres bedre.
- For en del pasienter som oppfyller kriteriene for ablasjon, vil det kunne være en behandling pasientene gis rett til med tidsfrist. Det er da de regionale helseforetakene som må møte behovene pasientene har for denne behandlingen, sier Aarseth.
I praksis betyr dette at kapasiteten må bygges ut. Men fordi ablasjon er en komplisert behandling, krever det også en oppbygging av kompetansen på denne operasjonsteknikken. Aarseth viser til at det derfor nødvendigvis vil ta noe tid å få dette på plass.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen