(Dagbladet): Maxi Sapo levde livets glade dager i Mexico og skrøt av det på Facebook slik at vennene kunne følge med. Men det han ikke visste var at også andre fulgte nøye med. I Seattle satt en FBI-agent, der Sapo var etterlyst for banksvindel, og fulgte hans bevegelser, skriver The Associated Press (AP).

Gjennom hans offentlige venneliste kunne agenten i Seattle spore opp adressen hans for deretter å få meksikanske myndigheter til å arrestere Sapo og utlevere ham til USA.

Episoder som denne viser én ting: hysjpolitiet har funnet veien til Facebook, MySpace LinkedIn og Twitter, skal man tro et internt notat fra USAs justisdepartement.

Ifølge dokumentet har FBI-agenter ved flere anledninger opprettet falske profiler for å spane på mistenkte og finne vitner i kriminalsaker. Sterkt i strid med eksempelvis Facebooks egne regler.

PST på Facebook og Twitter

Det er uklart om Politiets sikkerhetstjeneste (PST) bruker sosiale medier på samme måte, men er selv tilstede på både Twitter og Facebook. Av politidistriktene er det bare Telemark politidistrikt som har egen profil.

— Ved å være til stede, og at det er kjent, ser folk at dette ikke er en lovløs arena, sa informasjonssjef hos Telemark politidistrikt Anders Jølstad til Klassekampen i januar.

Jølstad avviste overfor avisa at de driver overvåkning eller spaning, men sier de «sjekker ut tips og plukker opp informasjon».

- Det vil jeg tro også andre politidistrikt gjør, uten at de er synlige på Facebook, ifølge Jølstad.

PSTs åpne tilstedeværelse på de sosiale mediene har skapt flere mediesaker. Den siste var trolig da vi i Dagbladet brakte nyheten om at sikkerhetstjenesten hadde en åpen lenke lagt ut på sine sider til sider som framstiller profeten Mohemmed som en gris. Debatten om dette var riktig eller ikke, om ytringsfriheten og om tegningen raste i flere uker, taxisjåfører stanset bilene sine og flere tusen demonstranter gikk i tog fra Universitetsplassen til Østbanehallen i Oslo.

Den tidligere terrortiltalte Arfan Qadeer Bhatti (32) Arfan Q. Bhatti har brukt sikkerhetstjenestens side til å rase mot det han mener er flere lovbrudd begått av PST.

Etter at politikerne også har blitt aktive på internett, har antall drapstrusler økt dramatisk. PST har etter det Dagbladet kjenner til grepet inn flere ganger overfor enkeltpersoner som har utsatt politikere for trusler på Facebook.

Sjekker alibi

Det interne notatet fra det amerikanske justisdepartementet forteller om agenter som stadig kommuniserer med mistenkte, kartlegger vennekrets og familie, sjekker ut personlige bilder og videoklipp.

På denne måten kan etterforskere sjekke mistenktes alibi ved å sjekke politiforklaringen mot meldinger på Twitter eller Facebook. Også bilder på nettet der den mistenkte og vennene poserer med dyre smykker, pistoler eller foran dyre biler kan knytte dem til kriminalitet.

Spaneoppdrag på nettsamfunn er lovlig og styrt av interne regler, opplyser justisdepartementet til AP. Hvilke regler som gjelder, vil de ikke ut med.

Marc Zwellinger, som tidligere har jobbet med internettsikkerhet for påtalemyndighetene i USA, sier til AP at føderale agenter bør ha muligheten til å innta falsk identitet på lik linje med måten de jobber i den virkelige verden, men mener det bør utarbeides retningslinjer.

- Situasjonen krever tilsyn slik at etterforskere ikke kan bruke sosiale nettverk til å invadere vår personlige sfære, mener Zwellinger.