COACHING MED JESPER JUUL: En rekke norske par og familier har fått coaching av Jesper Juul rundt familienes ulike utfordringer. Her følger samtalen mellom Jesper og ettt av disse parene:

Linn og Tor har vært sammen i fire år. Linns sønn Emil (15) bor sammen med dem hele tiden, Tors datter Eli (11) annenhver uke. Hele familien kommer på coaching med Jesper Juul.

Paret syns det er vanskelig å være reserveforeldre og å oppdra hverandres barn uten å få kjeft av partneren. Linn foretrekker å snakke rolig med barna framfor å kjefte, mens Tor syns hun er for snill og beskyttende, og vil gjerne gi sønnen hennes mer utfordringer og maskuline verdier. Tors temperament er også stadig med på å forstyrre familiefreden.

Juul: Da er det deres dagsorden.

Linn: Vi har en del utfordringer når det gjelder barneoppdragelse. Jeg føler av og til at det er vanskelig å være reservemamma for Eli. Mens Tor føler han ikke får være nok pappa for Emil.

Juul: Når du bruker ordene reservemamma og reservepappa — er det for å si at begge føler det ikke er plass til å komme som en oppdrager?

Linn: Ja. Tor sier jeg kan gjøre hva jeg vil med Eli. Det føler jeg ikke. Jeg har alltid hatt et mål med barneoppdragelsen. Jeg har ønsket at sønnen min skal bli selvstendig, høflig og ansvarsfull. Den typen barneoppdragelse prøver jeg å overføre til Eli. Jeg liker å snakke med barna, ikke kjefte. Tor mener jeg er litt soft.

Tor: Jeg har ingenting å utsette på hvordan Linn håndterer Eli. Hun er veldig snill, Eli liker henne godt. Linn innfører noen mykere ting. Eli har for eksempel litt problemer med at hun ikke er flink til å spise alle typer mat. Linn har fått henne mer med på ting. Jeg blir heller irritert, og kjefter i stedet for å coache. Jeg syns kanskje Linn er i snilleste laget, men er enig i at man skal prate med barna i stedet for å kjefte. Men hun tillater ikke meg å komme med "farsrolle" eller maskuline verdier for Emil. Så fort jeg sier noe til ham, er hun på meg. Hun sier jeg hakker på ham. Jeg tenker at en gutt i hans alder trenger noen utfordringer. Emil har masse talenter. Jeg prøver å få ham til å overføre litt av energien til noe som gjør noe for framtiden hans. Jeg syns han utnytter situasjonen med at mamma er snill, så da får han gjøre som han vil. Disse tingene påvirker forholdet vårt. Hun er en sterk kvinne som vil ha ting på sin måte.

Linn: Og vice versa. Derfor har vi et problem. Vi står og stanger mot hverandre hele tiden.

Juul: Jeg får lyst til å innføre noen helt nye spilleregler. Det handler om at hvis Emil er fornøyd med det han får ut av å være sammen med Tor, så er det ok. Hvis han ikke er det, er det ikke ok. For Emil er 15 år. Hvis jeg var Linn, ville jeg ikke blande meg i hva Tor gjør.

Linn: Jeg er redd Emil skal bli i opprør til Tor.

Juul: Hvis man som en som ikke er far skal blande seg i en 15-årings liv, må man skaffe seg en invitasjon. Man kan si: "Jeg har lagt merke til sånn og sånn, og jeg har noe jeg vil snakke med deg om". Hvis Emil da sier: "Ja, det er greit", så er allerede 80 prosent av det som kunne vært farlig tatt vekk. Pluss at det her ikke er et spørsmål om to ideologier, det er snakk om to personligheter. Så det er ingen grunn til å diskutere hva som er riktig og ikke.

Tor: Når det er som det er, så føler jeg ikke at jeg tør å snakke om det. For jeg vet det blir en diskusjon etterpå. Det er Linn som egentlig irriterer meg, men så begynner han å irritere meg i stedet, fordi jeg har lyst til å si noe.

Juul: Det er én ting alle gutter må lære av en mann. Og det er evnen til å si nei til sin mamma. Den lærer han hvis du sier nei til henne. Når hun sier: "Det der skal du ikke utsette ham for!", kan du si: "Det er din mening. Jeg gjør hva som passer meg til når det gjelder Emil". Ansvaret for din relasjon til Emil ligger hos deg og Emil. Ikke hos mamma.

Tor: Jeg tenker: "litt push" — så vil han kanskje være irritert der og da, men om noen år være glad for at jeg dytta ham litt ekstra.

Juul: Bare push. For å sette sin pappa på plass og si: "Her slutter vi. Det er mitt liv, ikke ditt", er også en del av å bli voksen. Men ikke tro at han ikke kan overleve uten å få akkurat det du har.

Linn: Noen ganger lar Tor datteren sin få lov til ting som min sønn ikke får lov til, eller blir irritert på ham for noe det er helt greit at hun gjør.

Juul: Dere er to halve familier som har blitt slått sammen. Det må være en forskjell. Det blir først et problem for barna hvis Emil får 5000 kroner til bursdagen, mens Eli får 500. Det er forskjellsbehandling til å ta og føle på. Men ellers vet både Eli og Emil at mennesker er forskjellige. Den eneste måten å behandle dem rettferdig på, er å behandle dem forskjellig.

Tor: Jeg er ikke enig i at jeg forskjellsbehandler. Men kampen mellom Linn og meg er så aggressiv at vi hele tiden finner sånne eksempler.

Juul: Hva handler den kampen om? For den handler bestemt ikke om de tingene vi snakker om nå. Hva det er som får dere til å benytte de bitte små forskjellene til å ta inn en maktkamp?

Linn: Jeg vet ikke. Vi har mye diskusjoner. Det er som om begge prøver å være sjef i familien. Han har temperament, jeg liker en rolig stil. Og det har vi ikke. Men jeg har bestemt meg for å holde en litt lavere profil når det for eksempel gjelder hva jeg syns om temperamentet.

Juul: Jeg tror det ville være fornuftig å utsette kampen i to-tre år. Foreløpig kjenner dere den andre for dårlig. Linn snakker for eksempel om Tors temperament. Jeg tror ikke det er det. Jeg tror det handler om at det er kolossalt viktig for deg å være i orden og ta ansvar. Når du så leverer en "pakke" til familien, og de ikke pakker ut og sier: "Å, så fint!", så blir du frustrert. Så kommer ditt såkalte temperament, som bare er det som skjer alle når vi ikke opplever å ha verdi for dem vi er glade i. Men med denne kvinnen er det kanskje mulig å bli helbredet for den frustrasjonen. Linn har noen ting du kan ta til deg. Men det tar tid. Og det tar tid for Linn å se at det er din ansvarlighet som gjør deg umulig. Og det kan du først slippe når du virkelig får, for første gang i ditt liv tror jeg, en opplevelse av ikke å være alene og skulle klare alt selv.

Tor: Det er helt riktig. Jeg har vært alene siden jeg var 12. Jeg hadde ansvaret for alt hjemme. Og jeg merker at jeg ikke har tålmodighet til å vente på at andre skal gjøre noe hvis ikke de kan gjøre det når jeg spør dem om det. Da gjør jeg det heller selv.

Juul: Derfor trenger dere tid. Emil trenger tid til å lære å svare: "Ja, jeg kan hjelpe deg om en time". Det er så mange småformuleringer som skal til for at forskjellene dere i mellom skal bli fruktbare, i stedet for å krasje hele tiden.

Det som vi i Danmark kaller bonusforeldre, er et godt navn for hva dere er. Og slå fast at ideen om at det ikke skal gjøres forskjell er en illusjon. Det blir gjort forskjell. Så kan man diskutere av og til om de forskjellene som blir gjort er ok, eller om de ikke er det.  

Slik gikk det

Dagbladet fulgte opp familien fire uker etter coachingen, for å høre hvordan det hadde gått:

- Vi har merket forandringer. Særlig i Tors temperament, noe som betyr veldig mye for hele familien, sier mor til Dagbladet fire uker etter coachingen.

Hun sier at samtalen med Jesper Juul hjalp henne til å forstå Tor bedre. Hun henger seg ikke lenger seg like mye opp i smådetaljer. Der hun tidligere syntes Tor hakket mye på sønnen hennes, har hun nå sluttet å blande seg så mye. Resultatet er at det har blitt mye roligere og langt færre diskusjoner.

- Emil sier fra selv, som Juul spådde. Barna syns også at Tor kjefter mye mindre nå.

Familien er anonymisert.