Et av problemene med «Hjernevask» er at serien har gitt folk med et naivt syn på vitenskap vann på mølla. Der Eia har brøytet vei, er det lett å komme etter for andre som føler at de har vansmektet i skyggen av postmodernismen. For eksempel fyrer vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes av en bredside mot norsk samfunnsforskning i Dagbladet 16. mars.

Vassnes forlanger at samfunnsforskningen tar inn over seg naturvitenskapelig kunnskap. God idé. Men det omvendte er minst like nødvendig. Forestillingen om at vitenskapen kan produsere nøytrale fakta i et sosialt vakum er ytterst naiv, og dessuten skadelig. Mitt utgangspunkt er omtrent motsatt: Naturvitenskapelig forskning foregår i en samfunnsmessig kontekst som mange naturforskere ikke forstår, ikke interesserer seg for, eller på prinsipielt grunnlag avviser som irrelevant. Naturvitenskapen har selv vært en enorm politisk kraft. Gjennom sin sterke kobling til kapitalismens ekspansjon har teknologisk forskning (naturvitenskap) hatt en innvirkning på samfunnsutviklingen som samfunnsvitenskapen aldri har vært i nærheten av.

Darwin ville neppe slått igjennom på den måten han gjorde hvis det ikke var for at den raskt voksende kapitalismen trengte alle bidrag den kunne få til et ideologisk forsvar for den sterkestes rett.

Det betyr ikke at Darwin var «kjøpt og betalt», men det betyr at evolusjonsteorien ikke kan ses uavhengig av det samfunnet den ble til i. Ikke bare oppsto den i et bestemt politisk klima i en bestemt historisk epoke, den ble også et viktig ideologisk element i borgerskapets kamp mot den framvoksende arbeiderbevegelsen.

Ikke Darwins ansvar? Tja, vi har alle et ansvar for å tenke gjennom konsekvensene av det vi driver med (også Harald Eia). Og som de fleste husker: Det var tenkere i Darwins samtid som både drev med vitenskap og som tok et klart politisk standpunkt.