«HJERNEVASK»: Jeg var skuffet da jeg hadde sett Hjernevask om homofili. Potensialet var jo enormt. Det er ikke ofte at norsk TV bruker et helt program på 40 minutter til å diskutere homofili og prøve å forstå det litt bedre. Men den sjansen mener jeg ble forspilt, og seerne satt tilbake med like lite kunnskap om homofili som da programmet startet. Spørsmålet om vi er født sånn eller blitt sånn kunne vært brukt til å utforske hva menneskelig identitet er, og hvor viktig det er for folk.

Programmet skapte en skyttegravskrig mellom biologiske forklaringer som ble lagt frem uten et eneste kritisk spørsmål og sosiologiske forklaringer som ble avslørt som svært dårlig fundert.

Programmet vekket sterke følelser hos mange homofile og lesbiske.

NOEN FØLER VELDIG sterkt at de er født homofile. De har følt tiltrekning til noen av det samme kjønn hele livet. Noen har kanskje til og med med ønsket å ikke være homofile, og føler at enhver antydning om at de er blitt homofile i løpet av deres levde liv er en anklage om ansvar for egen seksuell orientering. Noen frykter at det gir argumenter til dem som ønsker å kurere homofile og lesbiske. Her må man huske på at homofili var en psykiatrisk diagnose frem til så sent som 1975.

Andre føler like sterkt at de er blitt homofile igjennom sitt levde liv. De kjenner seg ikke igjen i følelsen av å være født homofile og vil ha seg frabedt forklaringer som indikerer at de har levd deler av livet uten å skjønne «hvem de egentlig var». Samtidig opplever mange at leting etter biologiske forklaringer blir skremmende, fordi funnet av et «homo-gen» eller andre biologiske avvik åpner for å fjerne homofile fostre eller operere bort «problemet».

Her må man huske at homofile igjennom historien har blitt utsatt for både elektrosjokk og lobotomi for å bli kurert.

UANSETT OM DET ER snakk om forskning på biologiske eller sosiale årsaker til homofili, vekker det sterke følelser, og det skyldes at det stort sett ikke er mulig å gjøre slik forskning verdinøytral. Når 80 land i verden fortsatt kriminaliserer homofile, når homo fortsatt er et av de mest brukte skjellsord i norsk skole, når alle de store verdensreligionene fortsatt anser homofili som synd og uønsket, når det fortsatt er en alminnelig antakelse at foreldre helst ikke vil ha homofile og lesbiske barn og at barn helst ikke vil ha homofile og lesbiske foreldre, er det veldig naivt å tro at man skal klare å stille spørsmålet om hvorfor vi er homofile på en verdinøytralt måte.

Utgangspunktet for forskning på årsaker til homofili har stort sett vært å forstå eller forklare avvik. De færreste liker å tenke på egen identitet som et avvik. En variasjon, noe særegent, en del av et mangfold, ja. Men ikke et avvik.

OG AVVIK er det folk leter etter når de peker ut en homofil. At det finnes mennesker som passer inn i stereotypene av homofile og lesbiske er det vel liten tvil om. Om stereotypene er biologisk betinget eller er oppstått i en sosial kontekst, skal jeg ikke gjøre meg klok på. Men samtlige personer Harald Eia spurte på gaten dro den feilslutning at de med utgangspunkt i disse stereotypene kan peke ut hvem som er homofil.

Det betyr at veldig mange homofile og lesbiske ikke blir sett som de mennesker de er. Det betyr at for homofile og lesbiske som ikke føler seg vel i de tilgjengelige stereotypier blir det vanskelig å akseptere en identitet som homofil, også selv om man aldri har hatt noe imot homoer. Sturla Berg Johansen sa noe om det i Hjernevask, men Harald Eia hadde ikke tid til dvele ved det.

UAVHENGIG AV synet på arv og miljø har de fleste jeg har snakket med i de siste dagene vært enig om at vi alle selv har rett til å definere hvem vi er og om vi er bi, homo, hetero eller noe helt annet. Det betyr at homo og hetero er subjektive størrelser som det er tilnærmet umulig å lage objektiv, verdinøytral forskning på.

Mennesker er biologiske vesener i en sosial kontekst. Jeg regner det som sannsynlig at forklaringen på hvorfor noen identifiserer seg som homofile og andre som heterofile, finnes i en lang rekke faktorer som er en god blanding av arv og miljø.

I DEN POLITISKE KAMPEN for likt menneskeverd for alle, for kravet om å få lov til å være seg selv uten å måtte møte fordommer, trakassering eller diskriminering, er spørsmålet om arv eller miljø uinteressant. Vår kamp er ikke avhengig av de svarene forskerne måtte komme frem til. Vi krever vår rett til å være oss selv uansett hvorfor vi er de vi er.