INNLEGG
Jeg er mor til to artige barn på 5 og 4 år. Den eldste er gutt, og den yngste jente. De er glade barn med mye humor, og de leker mye med hverandre i hverdagen. Det jeg lurer på er hva jeg skal gjøre og si når de tuller med hverandres kjønnsorganer? Foreløpig er det bare lillesøster som tuller med å kile storebror på tissen, og han ler som om han blir kilt på et hvilket som helst annet sted på kroppen. Det er ingenting seksuelt med situasjonen, så jeg er ikke bekymret med hensyn til dette foreløpig.

Det jeg er bekymret for er at det skal opprettes manglende grenser mellom barna, og at mangelen på disse grensene skal følge med når de blir eldre, til et punkt hvor det blir upassende med slik lek. Barna er veldig utforskende, og jeg er litt bekymret for at lillesøster skal finne på at hun vil prøve å kysse og suge på tissen hans, eller noe av det samme andre veien. Jeg er redd for at noe sånt skal oppleves som skamfullt og ille for begge to når barna blir store og husker tilbake til en eventuell slik utforskning. Samtidig er jeg redd for å plante skamfølelse over egne kjønnsorganer og dermed seinere seksualitet ved å stoppe leken.

Foreløpig har denne leken bare skjedd et par ganger, med langt mellomrom, og jeg har forsøkt å si et avslappet «nei, nei, ikke sånn, da», uten å gjøre noen sak ut av det. Men idet jeg sier dette føler jeg at jeg gir et stikk til deres trygge kroppslighet. Hva tror du er en god tilnærming til dette?

JESPER JUUL SVARER:

Den norske sexologen Thore Langfeldt har i samarbeid med Pedagogisk Forum utgitt en video og et teksthefte med tittelen «Barns seksualitet», som er veldig bra og har oppnådd mye internasjonal anerkjennelse (www.pedagogiskforum.no). Her finner du både veiledning og inspirasjon. Det ville være fint om denne videoen blir vist ved foreldremøter i barnehager med jevne mellomrom. Mange foreldre stiller seg de samme spørsmålene som du. Når det gjelder barn må vi som foreldre forsøke å koble saklig kunnskap med våre egne erfaringer og holdninger.

Jeg er grunnleggende enig i din tilnærming til spørsmålet, og derfor vil jeg nøye meg med å sitere min gamle venn og kollega, den danske spesialisten i barnepsykiatri, Mogens A. Lund, som blant annet skriver: «Det er de voksnes oppgave å være filter for barnet, sørge for å skape et miljø rundt barnet slik at det kan utvikle seg på sine egne betingelser. Da utvikles tillit og gjensidig forståelse, så barnet kan gjøre sine egne erfaringer, bli mer og mer nyansert og spesifikk i sine lyster og behov.

De voksne må respektere barna som sanselige, sensuelle og seinere erotiske vesener, på barnas betingelser.»

Først omkring 3- 4 års alder får barna en viss fornemmelse av at det er noe som er meg og noe som ikke er meg - som altså er noe med en annen person. Først mye seinere forstår de at en annen kan ha en annen - eller andre - opplevelser av samme situasjon, og at alle har rett til å kjempe for sine muligheter, rettigheter og integritet.

Det er de voksnes - foreldrenes - kunst å skape et miljø der barn får oppleve og utvikle sin barneseksualitet i forhold til seg selv og i forhold til andre jevnbyrdige og likestilte barn i fred fra voksnes innblanding. Friheten til å kaste seg ut i eksperimenter må være til stede, og muligheten til å si fra må være reell. Barna skal lære at det er OK både å være glad i og ønske nærhet, og å mislike og derfor avvise og si nei.

Man kan ha sex med seg selv, og man kan ha sex med andre. Det er stor forskjell på de to formene for seksualitet. Selvstimulering - onani - er den mest utbredte form for sex. Det er den enkleste form for seksuell aktivitet. Den er fysisk, og man styrer selv begivenhetenes gang. De fleste utvikler en praksis som gir dem passende lystfølelse, og benytter seg av dette med passende mellomrom.

Det er viktig at barn støttes i at lystfølelse er OK og naturlig. Barn må også støttes i sine lystfølelser, og det gjør man ved å la dem eksperimentere fritt og for seg selv innenfor (rimelige) rammer som foreldrene definerer.

Sex med andre er mer komplisert. Det spenner fra det rent fysisk behovsstyrte til meget intense, spirituelle, transcendente, kanskje religiøse opplevelser. Det viktige og vanskeligste er nettopp at opplevelsene innebærer kontakt med andre. Det forutsetter evnen til å skille mellom egne og andres behov og interesser, og forståelse og respekt for personlige grenser.

Evne til innlevelse, empati og gjensidighet.

Det krever tillit, mot til hengivenhet, og en viss kontroll over følelser og behov. Det krever derfor en såpass modenhet som de skal lære, men først godt inni puberteten. Det er mange som jobber med problematikken hele livet.

Man må kunne oppleve den andre personen som et menneske med egne følelser, ønsker, behov og interesser, og ikke bare som et objekt som man bare bruker til egen lystfølelse.

All ordentlig sex mellom mennesker er avhengig av jevnbyrdighet og enighet, Det gjelder både i barneverden og voksenverden.

At søsken leker på samme måte som dine barn er helt alminnelig. Det er ingen grunn til å frykte at det seinere utvikler seg til det vi forstår som voksen seksuell aktivitet.