(Dagbladet): Rekken av skandaler avdekket rundt Thomas Quick i Therese-saken, rokker ikke ved politiets oppfatning av at rett mann er tatt:

- Nei. Vi gjorde en jobb den gangen og har fått ham domfelt, sier visepolitimester Jan Erik Strøm ved Søndre Buskerud politidistrikt til Dagbladet.

Therese Johannessen (9) forsvant fra bydelen Fjell i Drammen i 1988.

Fortsatt en gåte

Datidens mest omtalte forsvinningssak var lenge et uoppklart mysterium, inntil Thomas Quick kom i svensk politis søkelys.

I 1998 ble han dømt for drapet på Therese. 

Therese er aldri blitt funnet.

For Thereses mor og andre kritikere av rettsfarsen rundt Thomas Quick, er Thereses forsvinning fortsatt en uløst gåte.

Kraftig kritikk

Retten hadde ingen håndfaste tekniske bevis, men valgte å vektlegge Quicks tilståelse.

I ettertid har den svenske og norske etterforskningen, og spesielt svenskenes håndtering av bevismateriale og avhørsteknikker fått kraftig kritikk. 

Kritikken handler blant annet om:
• Manglende tekniske bevis
• Et alibi retten aldri ble orientert om
• En benbit viste seg å være en trebit
• Dokumenter holdt unna dommerne
• Omstridte avhør
• Omstridte tilståelser

- En ikke-sak

Thomas Quick er allerede innvilget gjenoppdagelse av en av drapsdommene mot ham. Svenske rettsekperter har fortalt Dagbladet hvorfor Therese-saken blir den neste som vil bli gjenopptatt.

- For oss er dette en ikke-sak. Vi forholder oss til at det foreligger en dom. Men skulle den svenske riksadvokaten ønske ytterligere etterforskning, vil vi selvfølgelig bistå, sier Strøm

To versjoner

I avhør med svensk politi har Quick fortalt hvordan den blonde jenta med store fortenner kom gående mot ham, iført joggebukse og tykke sko. Han har beskrevet hvordan sola skinte da han ankom den idylliske villabebyggelsen hvor han så jenta komme mot ham med sykkelen sin.

I virkeligheten var Therese mørkhåret og manglet fortenner. Hun var iført lette sko og olakjole. Bydelen Fjell er preget av sin karakteristiske blokkbebyggelse. Dagen Therese forsvant, regnet det kraftig.

- Han hadde ikke rett på en eneste ting. Han hadde ingen anelse om hva han snakket om, har Quicks advokat Thomas Olsson uttalt til Dagbladet.

Bein var tre

Flere svenske rettseksperter mener ledende spørsmål, politirapporter og medieomtale Quick fikk lese, samt rekonstruksjonen på Fjell, gjorde at Quick senere tilpasset sin forklaring.

I går kom det fram at beinrestene politiet og politiets eksperter vektla som bevis på at Quick snakket sant om drapsstedet, var trebiter.

- Det enda beviset i TQ-utredningarna och rättegångarna, det enda konkreta, det som gick att ta på, var inget bevis. Det var falskt, skriver Thomas Quick på Twitter.

Men Quicks forsvarere har allerede lagt fram ennå mer oppsiktsvekkende informasjon:

- Quick har alibi. Det finnes bokført dokumenter som viser at han var på jobb på det tidspunkt hvor Therese forsvant, sier Olsson.

Han hevder dokumentasjonen var godt kjent for etterforskerne, men at retten aldri ble gjort kjent med alibiet.

- Vi forholder oss profesjonelt til debatten og oppmerksomheten saken har fått i løpet av årene som er gått, sier Strøm.