Vil Obamas viktigste valgløfte gå gjennom i Representantenes hus?
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
SVARER PÅ SPØRSMÅL: USA-ekspert Ole Moen stiller opp på nettmøte her på Dagbladet.no for å gi deg svar på det du lurer på angående helsereformen i USA. Foto: UNIVERSITET I OSLO
(Dagbladet): Barack Obamas desiderte viktigste løfte under valgkampen i 2008 var å gjøre helsevesenet tilgjengelig for alle og ikke bare dem med helseforsikring.
USA er det eneste industrilandet i verden som mangler et offentlig helsetilbud til hele befolkningen.
De færreste gruppene kan regne med gratis leger. Resten må ha helseforsikring privat eller gjennom jobben.
45-50 millioner amerikanere mangler helseforsikring. Ytterligere 25 millioner er for dårlig forsikret.
Obamas opprinnelige forslag innebar, ifølge NTB, blant annet redusert vekst i utgifter til offentlige helseutgifter, tilgang til helsetjenester for alle til en overkommelig pris, fritt legevalg og bedre kvalitet på tilbudene.
Dette forslaget ble avvist både av republikanere og enkelte demokrater.
Representantenes hus og Senatet gjorde før jul forskjellige vedtak som nå er blitt samordnet til ett.
Dette må vedtas av begge kamre i Kongressen før det kan signeres til lov av presidenten.
Forslaget vil gi 31 millioner amerikanere sykeforsikring.
Foreløpige beregninger viser at reformen vil koste 5,6 billioner kroner de neste ti årene.
Representantenes hus skal stemme over forslaget på søndag.
Professor i Nord-Amerika-studier ved Universitetet i Oslo, Ole Moen, svarer på dine spørsmål angående helsereformen i forkant av den viktige avstemningen.
USA er det eneste industrilandet i verden som mangler et offentlig helsetilbud til hele befolkningen.
De færreste gruppene kan regne med gratis leger. Resten må ha helseforsikring privat eller gjennom jobben.
45-50 millioner amerikanere mangler helseforsikring. Ytterligere 25 millioner er for dårlig forsikret.
Obamas opprinnelige forslag innebar, ifølge NTB, blant annet redusert vekst i utgifter til offentlige helseutgifter, tilgang til helsetjenester for alle til en overkommelig pris, fritt legevalg og bedre kvalitet på tilbudene.
Dette forslaget ble avvist både av republikanere og enkelte demokrater.
Representantenes hus og Senatet gjorde før jul forskjellige vedtak som nå er blitt samordnet til ett.
Dette må vedtas av begge kamre i Kongressen før det kan signeres til lov av presidenten.
Forslaget vil gi 31 millioner amerikanere sykeforsikring.
Foreløpige beregninger viser at reformen vil koste 5,6 billioner kroner de neste ti årene.
Representantenes hus skal stemme over forslaget på søndag.
Professor i Nord-Amerika-studier ved Universitetet i Oslo, Ole Moen, svarer på dine spørsmål angående helsereformen i forkant av den viktige avstemningen.
Send inn spørsmål til nettmøtet her!
Nettmøtet er avsluttet. Les svarene fra Ole Moen nedenfor.
Se et tidligere svar vedr. dette.
På grunn av ledige seter i Representantenes Hus (H of R) og fravær (totalt antall 435), regner en med at en trenger 216 for at vedtaket skal gå gjennom i morgen. Lederen, Nancy Pelosi, mener at hun har stemmene i boks, etter en hektisk overtalelseskampanje. Men ingen er helt sikre. Det blir en spennende dag i morgen. Obama utsatte sin Asiareise for å være tilstede for å påvirke--og markere seieren om det går--for han har investert mye prestisje her. Det er valg 2. november ((alle i H of R og 37 senatorer), og det er viktig for demokratene å vise at de kan få gjennom ting som hjelper folk, når de har store flertall i begge kamre.
Mange demokrater i H of R kommer fra valgkretser i stater som stemte klart for McCain i 2008, og flere av disse får lov av Pelosi til å stemme imot helseloven for øke sjansene til gjenvalg. Dette er politikk!
Her takker jeg for meg. Takk for gode og innsiktsfulle spørsmål!
Mvh,
Ole O. Moen
Ole O. Moen
Ventelister!
Et stort problem er såkalt "defensive medicine", dvs. at legene tar en masse prøver--med kostbare laboratorieanalyser--etvc. for å gardere seg mot søksmål ("malpractice suits"). Dette er et uvesen som henger sammen med adgangen til å få store erstatninger for "negligence" ved søksmål. Folkejuryer har lett for å tilstå saksøkere astronomiske summer, og derfor må legene (i likhet med skoler og barnehager) tegne dyre forsikringer mot ulykker og uhell. Republikanerne (Bush II) kjørte en aktiv kampanje mot det han kalte "frivolous lawsuits", men demokratene var lite villige til å støtte her fordi skrankeadvokatenes organisaskjoner støtter demokratene mer enn republikanerne i valgkamper. Så begge partier har svin på skogen. her.
Federal/State
Hovedtanken er at det skal være en utjevning her; det er nemlig stor forskjell på de delstatlige systemene, særlig mellom nord og sør.
Motstand
Hvorfor ikke?
Det er mye desinformasjon, demagogeri og fordommer her også, f. eks. frykten for offentlig byråkrati. Ironien er at det offentlige trygdesystemet for de eldre, Medicare, er langt mer konstnadseffektivt enn de private forsikringsordningene (men trenger jo ikke drive reklame, slik at mye spares her, men det forklarer ikke alt).
Tea Party-bevegelsen er en høyrepopulistisk bevegelse som primært er "anti-government", og inneholder mange selvmotsigende forestillinger), som appellerer til uvitenhet og frustrasjon hos folk.
Clintons forsøk på å få til en helsereform strandet fordi en kombinasjon av forsikrings- og farmasi-indistrien, legeforeningen (Am. Medical Ass.--AMA), samt de mindre arbeidsgiverne (som fryktet pålegg om syketrygdsordning for de ansatte og dermed økte kostnader), gikk imot og kjørte mange effektive reklamekampanjer på TV (med "Harry and Louise" som den mest effektive). Obama har fått AMA på sin side, samt deler av farmasiindustrien og en del andre grupper som tidligere var imot, men store pengeinteresser (særlig forsikringsindustrien) satser sterkt på å hindre vedtak. Og så lenge en stor del av folket får sin informasjon fra Fox TV, blir de ikke særlig klokere. Obamaadministrasjonen har også latt kongressen drive alene med saken (7 komiteer), og ikke væært flink til å gi god informasjon om hva som virkelig ligger i reformen. Det mest positive ved forslaget er vel at ca. 32 mill. mennesker, som ikke har hatt dekning, nå vil bli dekket, så fremt forslaget vedtas.
Konkurs ?
De argumenterer, og tilsynelatende med rette, at farene ved å fortstt ikke gjøre noen ting, er større. Kostnadene på helsetjenester har doblet seg det siste tiåret, og svært mange har ikke mulighet for å få brukbar dekning.
Forsikringsselskapene har hatt enorme profitter, som farmasi-industrien, de siste årene, og det er et ønske om å spare inn her. Men republikanerne er ensidig opptatt av offentlig sparing/skattekutt, og det er her skillelinjene mellom partiene i hovedsak går. De store underskuddene på budsjettet og i handelsbalansen er i stor grad et resultat av krigføringen i Irak og Afghanistan--og oppsto under Bush-adm.--men her synes ikke republiknerne å ha de samme bekymringer.
Så lenge disse underskuddene fortsatt finansieres av Kina, Japan et al. (så lenge dollaren er en attraktiv investerings- og reservevaluta), vil nok ikke USA gå konklurs.
Hva er negativt med reformen
De konservative og republikanerne ønsker ingen offentlig "innblanding" i markedet og mange ønsker å utelukke abort som en tjeneste som skal kunne dekkes. De såkalte "Bluedogs"--sparedemokrater--mener i likhet med de konservative at ordninegn blir for dyr. Problemet med å få forslagene vedtatt skyldes at de to forslagene (i H of R og senat) spriker ganske mye, men er resultat av kompromisser som satt langt inne. Begge kamre må vedta et likelydende forslag--derfor vanskene.
Grunnlovsstridig?
Det er klart at det ikke er noe grunnlovshinder for helsereformen. Siden 1930-tallet har høyesterett godtatt at det føderale plikten "to promote the general welfare", som står i innledningen (men som ikke har noen rettskraft der) som påligger alle grener, men som er gjentatt i Art.1, sect. 8. "to provide for ... the general Welfare" og som gir kongressen myndighet.
Helt fra New Deal, via Great Society og fram til 1980-tallet ble dette tolket vidt og ga grunnlag både for miljødept. og Utdanningsdept. på føderalt hold, df. eks.
Trøbbelet som kan oppstå med helseloven, er den taktikken H of R. har valgt--kalt "deem and pass", som kobler senatets vedtak til regelvedtak i Huset, (slik at de slipper å måtte stemme eksplisitt FOR senatets forslag, som en del misliker). Dette er ikke en uvanlig taktikk, men det er uvanlig at den benyttes så sent i proseessen. Og her er forfatningsekspertene uenige om graden av konstitusjonalitet, men få tror at (selv den aktivistiske, konservative) høyesterett ville gripe inn om saken ble anket dit, "in due course".
-
Hei!
Hvordan ligger stemmene an i forhold til forslaget? Jeg er ingen ekspert når det kommer til Amerikanernes tokammer-system, og lurer også på hvordan systemet fungerer ved vedtaksforslag.
Innsendt av: Linn
Se et tidligere svar vedr. dette.
På grunn av ledige seter i Representantenes Hus (H of R) og fravær (totalt antall 435), regner en med at en trenger 216 for at vedtaket skal gå gjennom i morgen. Lederen, Nancy Pelosi, mener at hun har stemmene i boks, etter en hektisk overtalelseskampanje. Men ingen er helt sikre. Det blir en spennende dag i morgen. Obama utsatte sin Asiareise for å være tilstede for å påvirke--og markere seieren om det går--for han har investert mye prestisje her. Det er valg 2. november ((alle i H of R og 37 senatorer), og det er viktig for demokratene å vise at de kan få gjennom ting som hjelper folk, når de har store flertall i begge kamre.
Mange demokrater i H of R kommer fra valgkretser i stater som stemte klart for McCain i 2008, og flere av disse får lov av Pelosi til å stemme imot helseloven for øke sjansene til gjenvalg. Dette er politikk!
Her takker jeg for meg. Takk for gode og innsiktsfulle spørsmål!
Mvh,
Ole O. Moen
Ole O. Moen
Ventelister!
-
Jeg er ikke i tvil om at hele helsesektoren i USA trenger en omfattende reform, noe som det desverre ikke legges opp til i disse planene.
Problemet i USA, er kosnader som over flere tiår har fått lov til å bli astronomiske, dette fordi legekonsultasjoner er ekstremt dyre, medisiner er ekstremt dyre, sykehusopphold er ekstremt dyre, og sykeforsikringer er ekstremt dyre. Grunnen til dette, er at amerikanske politikere har laget lover og reguleringer som beskytter disse virksomhetene fra reell konkurranse, noe som har igjen har gitt disse virksomheten muligheten til å gi en god F... i sine kunder, og kun ser på disse som noe man skal suge mest mulig penger ut av.
Så hva er da den nye løsningen på dette? jo enda en regulering som kommer til å gjøre alt enda dyrere, men teoretisk tilgjengelig for alle.
Hvis Obamas helsereform blir vedtatt, noe den sannsynligvis blir, så vil jeg bare gratulere amerikanerne med at i stedenfor å dø fordi man ikke har råd til behandling, så skal de endelig få lov til å dø mens de står på en av verdens lengste ventelister... De blir sikkert lykkeligere!
Det ble kanskje ikke et spørsmål, men du er hjertelig velkommen til å kommenter mine påstander.
Innsendt av: Frode L
Et stort problem er såkalt "defensive medicine", dvs. at legene tar en masse prøver--med kostbare laboratorieanalyser--etvc. for å gardere seg mot søksmål ("malpractice suits"). Dette er et uvesen som henger sammen med adgangen til å få store erstatninger for "negligence" ved søksmål. Folkejuryer har lett for å tilstå saksøkere astronomiske summer, og derfor må legene (i likhet med skoler og barnehager) tegne dyre forsikringer mot ulykker og uhell. Republikanerne (Bush II) kjørte en aktiv kampanje mot det han kalte "frivolous lawsuits", men demokratene var lite villige til å støtte her fordi skrankeadvokatenes organisaskjoner støtter demokratene mer enn republikanerne i valgkamper. Så begge partier har svin på skogen. her.
Federal/State
-
Vil den foreslåtte loven gi samme rettigheter uansett hvilken stat man lever i ? - og kan man "ta med" sin nye "forsikring" over statsgrensene ?
Innsendt av: Jan
Hovedtanken er at det skal være en utjevning her; det er nemlig stor forskjell på de delstatlige systemene, særlig mellom nord og sør.
Motstand
-
Jeg har bodd i USA en tid, men har fortsatt problemer med å skjønne motstanden blandt mange amerikanere mot offentlig helsetilbud til alle. Er det en kombinasjon av manglende/misvisende informasjon om hvordan det fungerer i andre land og ideologi? Det virker jo som alle tjener på et godt offentlig tilbud, bortsett fra forsikrningsindustrien.
Innsendt av: Per
Hvorfor ikke?
-
Hvorfor er det slik at ett vedtak som helsereformen, som kan redde mange liv, er i fare for å bli avvist? Vil det ramme mange mennesker finansielt vis, er det personlige grunner, stahet, for stor og fryktelig forandring, uvisthet om hva forandringen betyr? Man ville tro at folk ville gjøre alt de kunne for å hjelpe andre, slik det ideelt sett er, men alt jeg hører fra nyhetene er mennesker som sier nei til det.
Innsendt av: A. Andersen
Det er mye desinformasjon, demagogeri og fordommer her også, f. eks. frykten for offentlig byråkrati. Ironien er at det offentlige trygdesystemet for de eldre, Medicare, er langt mer konstnadseffektivt enn de private forsikringsordningene (men trenger jo ikke drive reklame, slik at mye spares her, men det forklarer ikke alt).
Tea Party-bevegelsen er en høyrepopulistisk bevegelse som primært er "anti-government", og inneholder mange selvmotsigende forestillinger), som appellerer til uvitenhet og frustrasjon hos folk.
Clintons forsøk på å få til en helsereform strandet fordi en kombinasjon av forsikrings- og farmasi-indistrien, legeforeningen (Am. Medical Ass.--AMA), samt de mindre arbeidsgiverne (som fryktet pålegg om syketrygdsordning for de ansatte og dermed økte kostnader), gikk imot og kjørte mange effektive reklamekampanjer på TV (med "Harry and Louise" som den mest effektive). Obama har fått AMA på sin side, samt deler av farmasiindustrien og en del andre grupper som tidligere var imot, men store pengeinteresser (særlig forsikringsindustrien) satser sterkt på å hindre vedtak. Og så lenge en stor del av folket får sin informasjon fra Fox TV, blir de ikke særlig klokere. Obamaadministrasjonen har også latt kongressen drive alene med saken (7 komiteer), og ikke væært flink til å gi god informasjon om hva som virkelig ligger i reformen. Det mest positive ved forslaget er vel at ca. 32 mill. mennesker, som ikke har hatt dekning, nå vil bli dekket, så fremt forslaget vedtas.
Konkurs ?
-
Hei, jeg har et par meeeget republikanske venner som er sterkt i mot helsereform, di mener landet kommer til og gå konkurs, hva mener du er realiteten i sånne meninger ?
På forhånd takk for svar :)
Innsendt av: Knut Arne
De argumenterer, og tilsynelatende med rette, at farene ved å fortstt ikke gjøre noen ting, er større. Kostnadene på helsetjenester har doblet seg det siste tiåret, og svært mange har ikke mulighet for å få brukbar dekning.
Forsikringsselskapene har hatt enorme profitter, som farmasi-industrien, de siste årene, og det er et ønske om å spare inn her. Men republikanerne er ensidig opptatt av offentlig sparing/skattekutt, og det er her skillelinjene mellom partiene i hovedsak går. De store underskuddene på budsjettet og i handelsbalansen er i stor grad et resultat av krigføringen i Irak og Afghanistan--og oppsto under Bush-adm.--men her synes ikke republiknerne å ha de samme bekymringer.
Så lenge disse underskuddene fortsatt finansieres av Kina, Japan et al. (så lenge dollaren er en attraktiv investerings- og reservevaluta), vil nok ikke USA gå konklurs.
Hva er negativt med reformen
-
Hvorfor er så mange i mot helsereformen og hvorfor er republikanerne mer opptatt av å motarbeide presidenten enn å tenke på nasjonens beste (det virker ihvertfall slik litt ofte)?
Innsendt av: Nysgjerrig
De konservative og republikanerne ønsker ingen offentlig "innblanding" i markedet og mange ønsker å utelukke abort som en tjeneste som skal kunne dekkes. De såkalte "Bluedogs"--sparedemokrater--mener i likhet med de konservative at ordninegn blir for dyr. Problemet med å få forslagene vedtatt skyldes at de to forslagene (i H of R og senat) spriker ganske mye, men er resultat av kompromisser som satt langt inne. Begge kamre må vedta et likelydende forslag--derfor vanskene.
Grunnlovsstridig?
-
Nå vet jeg at du ikke akkurat er nøytral hva gjelder republikanere vs. demokrater, men jeg prøver likevel: Er helsereformen forenlig med grunnloven? Den amerikanske grunnloven åpner ikke for at man kan påbys å kjøpe noe, slik reformen krever.
Hva gjør Høyesterett med dette?
Innsendt av: Are
Det er klart at det ikke er noe grunnlovshinder for helsereformen. Siden 1930-tallet har høyesterett godtatt at det føderale plikten "to promote the general welfare", som står i innledningen (men som ikke har noen rettskraft der) som påligger alle grener, men som er gjentatt i Art.1, sect. 8. "to provide for ... the general Welfare" og som gir kongressen myndighet.
Helt fra New Deal, via Great Society og fram til 1980-tallet ble dette tolket vidt og ga grunnlag både for miljødept. og Utdanningsdept. på føderalt hold, df. eks.
Trøbbelet som kan oppstå med helseloven, er den taktikken H of R. har valgt--kalt "deem and pass", som kobler senatets vedtak til regelvedtak i Huset, (slik at de slipper å måtte stemme eksplisitt FOR senatets forslag, som en del misliker). Dette er ikke en uvanlig taktikk, men det er uvanlig at den benyttes så sent i proseessen. Og her er forfatningsekspertene uenige om graden av konstitusjonalitet, men få tror at (selv den aktivistiske, konservative) høyesterett ville gripe inn om saken ble anket dit, "in due course".
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen