Ikke alle er enige med president Obama i at helsereformen er det «change» går ut på.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Se større kart Washington DC Houses
I BEGIVENHETENES SENTRUM: Demokrat og abortmotstander Bart Stupak. Foto: EPA/Scanpix
Obamas helsereform
* Reform av USAs helsevesen var et av Barack Obamas viktigste løfter i presidentvalgkampen.
* USA mangler som eneste industriland et offentlig helsetilbud som dekker hele befolkningen. Offentlige helseprogrammer dekker kun utvalgte grupper. Resten av befolkningen forventes å tegne helseforsikringer privat eller gjennom jobben.
* 45—50 millioner amerikanere mangler helseforsikring, mens ytterligere 25 millioner har for dårlig forsikringsdekning.
* Tross dette er USAs helsesystem verdens dyreste.
* Redusert vekst i offentlige helseutgifter, tilgang til helsetjenester for alle til en overkommelig pris, fritt legevalg og bedre kvalitet på tilbudene er kjernepunkter i helsereformen som president Obama og Det demokratiske partiet står bak.
* Beregninger viser at reformen vil koste 940 milliarder dollar over ti år, men redusere underskuddet på det amerikanske statsbudsjettet med 138 milliarder dollar i samme periode. Republikanerne mener reformen blir for kostbar.
* Representantenes hus og Senatet vedtok før jul forskjellige versjoner av reformen. Senatets versjon ble søndag kveld lokal tid godkjent i Representantenes hus, men fortsatt gjenstår en avstemning i Senatet hvor endringer i reformen må godkjennes med simpelt flertall.
(NTB)
(Dagbladet): President Obama triumferte i natt, etter at hans store prestisjeprosjekt ble vedtatt i Representantenes hus.
Du kan lese et resyme av loven hos Financial Times.
— Dette er ingen radikal reform, men det er en stor reform. Lovgivningen vil ikke reparere alt som er galt i helsevesenet vårt, men den bringer oss i riktig retning. Slik ser forandring ut, sa presidenten i en kort tale etter at resultatet var klart.
- Dette er det «change» går ut på, sa Obama, med henvisning til sitt velkjente valgkampslagord.
Men vedtaket er på ingen måte ukontroversielt.
Abortmotstanderne i det demoktratiske partiet var opprinnelig skeptiske til helsereformen, i frykt for at denne ville bidra til offentlig finansiering av selvbestemt abort.
Med Bart Stupak i spissen snudde disse da Barack Obama - kort tid før representantene skulle stemme - bestemte seg for å utstede et dekret om finansieringen av abort.
- Den nye helselovens regler mot offentlig finansiering av abort kan ikke omgås, sa Obamas kommunikasjonsdirektør Dan Pfeiffer i en pressemelding.
- Babydrapsmann, ropte det som skal ha vært et kongressmedlem fra Texas til Stupak.
Ifølge Politico er det ikke offentliggjort hvem som sto bak ropet.
Og det hersker allerede en skepsis om hvorvidt helsereformen kan redde en Obama som sliter med synkende popularitet og dalende meningsmålinger.
Den republikanske representanten Joe Barton, som er fra Texas, sier til Washington Post at utropet kom fra området der representantene fra Texas og California sitter.
Han mener å vite hvem som ropte, men vil ikke si navnet.
- Jeg har en idé, er alt Barton vil si.
Og James Pinkerton hos ofte Obama-kritiske Fox News spår at helsereformen blir den neste Roe vs. Wade - høyesterettsavgjørelsen som som i praksis legaliserte abort i USA.
- Nok en gang har Demokratene sidestilt seg fra sentrum-høyre-flertallet i USA. (...) Dette kan bety framgang for Republikanerne, spår Pinkerton, som inngikk i presidentene Reagan og Bush den eldres rådgiverkorps.
Han tror abortspørsmålet blir skjebnesvangert for Obama.
- Når debatten intensiveres, heller majoriteten [av amerikanerne] mot den konservative siden, skriver Pinkerton.
Du kan lese et resyme av loven hos Financial Times.
— Dette er ingen radikal reform, men det er en stor reform. Lovgivningen vil ikke reparere alt som er galt i helsevesenet vårt, men den bringer oss i riktig retning. Slik ser forandring ut, sa presidenten i en kort tale etter at resultatet var klart.
Et svar
— Avstemningen er et svar på bønnene til alle amerikanere som inderlig har håpet at noe vil bli gjort med et helsevesen som fungerer for forsikringsselskapene, men ikke for vanlige folk, sa Obama, ifølge NTB.- Dette er det «change» går ut på, sa Obama, med henvisning til sitt velkjente valgkampslagord.
Men vedtaket er på ingen måte ukontroversielt.
Abortmotstanderne i det demoktratiske partiet var opprinnelig skeptiske til helsereformen, i frykt for at denne ville bidra til offentlig finansiering av selvbestemt abort.
Med Bart Stupak i spissen snudde disse da Barack Obama - kort tid før representantene skulle stemme - bestemte seg for å utstede et dekret om finansieringen av abort.
- Den nye helselovens regler mot offentlig finansiering av abort kan ikke omgås, sa Obamas kommunikasjonsdirektør Dan Pfeiffer i en pressemelding.
Skepsis
Stupak fikk skarp kritikk av opprinnelige meningsfeller etter avgjørelsen.- Babydrapsmann, ropte det som skal ha vært et kongressmedlem fra Texas til Stupak.
Ifølge Politico er det ikke offentliggjort hvem som sto bak ropet.
Og det hersker allerede en skepsis om hvorvidt helsereformen kan redde en Obama som sliter med synkende popularitet og dalende meningsmålinger.
Den republikanske representanten Joe Barton, som er fra Texas, sier til Washington Post at utropet kom fra området der representantene fra Texas og California sitter.
Han mener å vite hvem som ropte, men vil ikke si navnet.
- Jeg har en idé, er alt Barton vil si.
Selger ikke
- Dette er ikke en lov som selger seg selv. Loven er vunnet etter en skitten kamp. Obama må jobbe for å selge den, sier Jim Kessler i den moderate tenketanken Third Way Foundation til Politico.Og James Pinkerton hos ofte Obama-kritiske Fox News spår at helsereformen blir den neste Roe vs. Wade - høyesterettsavgjørelsen som som i praksis legaliserte abort i USA.
- Nok en gang har Demokratene sidestilt seg fra sentrum-høyre-flertallet i USA. (...) Dette kan bety framgang for Republikanerne, spår Pinkerton, som inngikk i presidentene Reagan og Bush den eldres rådgiverkorps.
Han tror abortspørsmålet blir skjebnesvangert for Obama.
- Når debatten intensiveres, heller majoriteten [av amerikanerne] mot den konservative siden, skriver Pinkerton.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen