- Verste jeg har hørt på 40 år, sier politikerveteran.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
DEMONSTRERTE: Medlemmer av Tea Party-bevegelsen har de siste dagene demontrert på utsiden av Capitol Hill i Washington. Foto: AFP
VETERAN: John Lewis (til venstre) har vært med på mye i amerikansk politikk, men det er lenge siden han opplevde noe så ille som på lørdag. Foto: EPA
SPYTTET PÅ: Emanuel Cleaver (til venstre) fikk et ublidt møte med demonstrantene lørdag. Foto: AP
HOMOHETS: Barney Frank ble sjikanert på Capitol Hill. Foto: AFP
FAKTA
Reform av USAs helsevesen var et av Barack Obamas viktigste løfter i presidentvalgkampen.
• USA mangler som eneste industriland et offentlig helsetilbud som dekker hele befolkningen. Offentlige helseprogrammer dekker kun utvalgte grupper. Resten av befolkningen forventes å tegne helseforsikringer privat eller gjennom jobben.
• 45—50 millioner amerikanere mangler helseforsikring, mens ytterligere 25 millioner har for dårlig forsikringsdekning.
• Tross dette er USAs helsesystem verdens dyreste.
• Redusert vekst i offentlige helseutgifter, tilgang til helsetjenester for alle til en overkommelig pris, fritt legevalg og bedre kvalitet på tilbudene er kjernepunkter i helsereformen som president Obama og Det demokratiske partiet står bak.
• Beregninger viser at reformen vil koste 940 milliarder dollar over ti år, men redusere underskuddet på det amerikanske statsbudsjettet med 138 milliarder dollar i samme periode. Republikanerne mener reformen blir for kostbar.
• Representantenes hus og Senatet vedtok før jul forskjellige versjoner av reformen. Senatets versjon ble søndag kveld lokal tid godkjent i Representantenes hus, men fortsatt gjenstår en avstemning i Senatet hvor endringer i reformen må godkjennes med simpelt flertall.
(NTB)
• USA mangler som eneste industriland et offentlig helsetilbud som dekker hele befolkningen. Offentlige helseprogrammer dekker kun utvalgte grupper. Resten av befolkningen forventes å tegne helseforsikringer privat eller gjennom jobben.
• 45—50 millioner amerikanere mangler helseforsikring, mens ytterligere 25 millioner har for dårlig forsikringsdekning.
• Tross dette er USAs helsesystem verdens dyreste.
• Redusert vekst i offentlige helseutgifter, tilgang til helsetjenester for alle til en overkommelig pris, fritt legevalg og bedre kvalitet på tilbudene er kjernepunkter i helsereformen som president Obama og Det demokratiske partiet står bak.
• Beregninger viser at reformen vil koste 940 milliarder dollar over ti år, men redusere underskuddet på det amerikanske statsbudsjettet med 138 milliarder dollar i samme periode. Republikanerne mener reformen blir for kostbar.
• Representantenes hus og Senatet vedtok før jul forskjellige versjoner av reformen. Senatets versjon ble søndag kveld lokal tid godkjent i Representantenes hus, men fortsatt gjenstår en avstemning i Senatet hvor endringer i reformen må godkjennes med simpelt flertall.
(NTB)
(Dagbladet): Eksperter og analytikere har kalt gårsdagen den viktigste i Barack Obamas 426 dager lange presidentliv, siden han overtok nøklene til Det hvite hus.
En helsereform sto på spill - og i natt ble den vedtatt i Representantenes hus, med 219 mot 212 stemmer.
- Dette er ikke seier for noe politisk parti. Dette er en seier for det amerikanske folk og for den sunne fornuft. Og det er det viktigste vedtaket i USAs historie, som sikrer forbrukernes rettighet, sier Obama.
- This is what change look like!
Med en klar adresse til hans store valgkampslagord - change (forandring).
Noen av dem fikk nærkontakt med aggresjonen helsereformen har skapt blant mange amerikanere - da rundt 30 000 lørdag demonstrerte i Washington DC.
Flere demokratiske representanter ble angrepet med rasistiske rop og homohets på Capitol Hill.
De fargede demokratene Andre Carson og John Lewis ble møtt av sjikane da de forlot et møte.
- Det var noen som ropte n-ordet, n-ordet - 15 ganger, sier Carson ifølge Associated Press.
Og n-ordet demonstrantene ropte mot de to politikerne, er det nedsettende nigger.
- Det var som å gå inn i en tidsmaskin. John Lewis (som er 70 år, red.anm) sier det minner ham om en annen tid.
Den demokratiske representanten Emanuel Cleaver ble ifølge amerikanske medier spyttet på av en helsereformmotstander.
- Cleaver ønsker å takke politiet, som raskt grep inn og brakte ham og en kollega inn på Capitol, sier hans talsmann Danny Rotert til Washington Post.
Politiet pågrep en mann for spyttingen, men han ble løslatt ettersom Cleaver ikke ønsket å anmelde saken.
Den åpent homofile Barney Frank ble plaget med homohetsende rop da han ankom Capitol Hill på lørdag.
- Jeg er skuffet. Det er rett og slett en uvilje mot å oppføre seg, sier Frank ifølge CNN.
Det var derimot noen som skiftet mening rett før avstemningen, men dette skjedde ikke som følge av protestene på utsiden. Abortmotstanderne i det demoktratiske partiet var opprinnelig skeptiske til helsereformen, i frykt for at denne ville bidra til offentlig finansiering av selvbestemt abort.
Med Bart Stupak i spissen snudde disse da Barack Obama - kort tid før representantene skulle stemme - bestemte seg for å utstede et dekret om finansieringen av abort.
- Dekretet vil innføre ytterligere garantier for å sikre at gjeldende regler opprettholdes og håndheves, og at den nye helselovens regler mot offentlig finansiering av abort ikke kan omgås, sier Obamas kommunikasjonsdirektør Dan Pfeiffer i en pressemelding.
Dette er altså ingen ny lov, men en lovnad om å ikke gjøre noe med den såkalte Hyde amendment, som innebærer at abort ikke skal dekkes av nasjonale midler.
Reformen som ligger på bordet, vil være den største endringen i helsevesenet i USA siden det offentlige helseprogrammet Medicare ble opprettet i 1965. Den vil gjøre det ulovlig å nekte forsikring til folk som allerede har helseplager, og lage et system som skal gjøre det lettere for folk å sammenligne ulike forsikringer før de kjøper dem. Folk med lav inntekt kan få støtte til å dekke forsikringspremien.
Den demokratiske leiren i Representantenes hus begynte å klappe taktfast og rope «Yes we can, yes we can» da antallet ja-stemmer passerte 216.
Alle de 178 republikanske representantene stemte nei i natt. 219 demokrater stemte for og 34 i mot.
Det er 435 seter i Representantenes hus, fire av setene er tomme for øyeblikket.
Ifølge The New York Times vil det fortsatt være 23 millioner innbyggere i USA som ikke har noen helseforsikring i 2019. En tredel er beboere som oppholder seg ulovlig i landet.
En helsereform sto på spill - og i natt ble den vedtatt i Representantenes hus, med 219 mot 212 stemmer.
- Dette er ikke seier for noe politisk parti. Dette er en seier for det amerikanske folk og for den sunne fornuft. Og det er det viktigste vedtaket i USAs historie, som sikrer forbrukernes rettighet, sier Obama.
- This is what change look like!
Med en klar adresse til hans store valgkampslagord - change (forandring).
Ropte nigger
Det var noen særdeles spente dager i Washington i forrige uke. Ikke bare jobbet politikerne på begge sider iherdig for å skaffe seg flertall, de slet også med hissige menigmenn.Noen av dem fikk nærkontakt med aggresjonen helsereformen har skapt blant mange amerikanere - da rundt 30 000 lørdag demonstrerte i Washington DC.
Flere demokratiske representanter ble angrepet med rasistiske rop og homohets på Capitol Hill.
De fargede demokratene Andre Carson og John Lewis ble møtt av sjikane da de forlot et møte.
- Det var noen som ropte n-ordet, n-ordet - 15 ganger, sier Carson ifølge Associated Press.
Og n-ordet demonstrantene ropte mot de to politikerne, er det nedsettende nigger.
- Det var som å gå inn i en tidsmaskin. John Lewis (som er 70 år, red.anm) sier det minner ham om en annen tid.
Ble spyttet på
- Det går bra, jeg har opplevd dette før. Men - jeg har ikke vært med på noe liknende på 40-45 år, sier veteranen Lewis til Fox News.Den demokratiske representanten Emanuel Cleaver ble ifølge amerikanske medier spyttet på av en helsereformmotstander.
- Cleaver ønsker å takke politiet, som raskt grep inn og brakte ham og en kollega inn på Capitol, sier hans talsmann Danny Rotert til Washington Post.
Politiet pågrep en mann for spyttingen, men han ble løslatt ettersom Cleaver ikke ønsket å anmelde saken.
Den åpent homofile Barney Frank ble plaget med homohetsende rop da han ankom Capitol Hill på lørdag.
- Jeg er skuffet. Det er rett og slett en uvilje mot å oppføre seg, sier Frank ifølge CNN.
Abortmotstanderne snudde
Hendelsen ble slått stort opp i amerikanske medier i forkant av avstemningen, men demonstrantene klarte neppe å få dem de angrep til å ombestemme seg.Det var derimot noen som skiftet mening rett før avstemningen, men dette skjedde ikke som følge av protestene på utsiden. Abortmotstanderne i det demoktratiske partiet var opprinnelig skeptiske til helsereformen, i frykt for at denne ville bidra til offentlig finansiering av selvbestemt abort.
Med Bart Stupak i spissen snudde disse da Barack Obama - kort tid før representantene skulle stemme - bestemte seg for å utstede et dekret om finansieringen av abort.
- Dekretet vil innføre ytterligere garantier for å sikre at gjeldende regler opprettholdes og håndheves, og at den nye helselovens regler mot offentlig finansiering av abort ikke kan omgås, sier Obamas kommunikasjonsdirektør Dan Pfeiffer i en pressemelding.
Dette er altså ingen ny lov, men en lovnad om å ikke gjøre noe med den såkalte Hyde amendment, som innebærer at abort ikke skal dekkes av nasjonale midler.
Taktfaste seiersrop
Barack Obama la mye prestisje i helsereformen, og har den siste tida avblåst flere reiser for å kun fokusere på å hale seieren i land.Reformen som ligger på bordet, vil være den største endringen i helsevesenet i USA siden det offentlige helseprogrammet Medicare ble opprettet i 1965. Den vil gjøre det ulovlig å nekte forsikring til folk som allerede har helseplager, og lage et system som skal gjøre det lettere for folk å sammenligne ulike forsikringer før de kjøper dem. Folk med lav inntekt kan få støtte til å dekke forsikringspremien.
Den demokratiske leiren i Representantenes hus begynte å klappe taktfast og rope «Yes we can, yes we can» da antallet ja-stemmer passerte 216.
Alle de 178 republikanske representantene stemte nei i natt. 219 demokrater stemte for og 34 i mot.
Det er 435 seter i Representantenes hus, fire av setene er tomme for øyeblikket.
Ifølge The New York Times vil det fortsatt være 23 millioner innbyggere i USA som ikke har noen helseforsikring i 2019. En tredel er beboere som oppholder seg ulovlig i landet.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen