BARN OG UTDANNING er et hett tema i dagens samfunnsdebatt. En av årsakene til dette er at den norske skolen — som i en årrekke har profilert seg som en likhets- og enhetsskole — ser ut til å produsere en elevmasse med større kunnskapsforskjeller enn andre land.

I tillegg viser store internasjonale undersøkelser at den norske skolen langt i fra er best i klassen når våre elevers faglige kompetanse sammenlignes med elevgrupper fra andre land.

HVERT ÅR BEGYNNER omtrent 60 000 forventningsfulle barn i den norske grunnskolen. Men hva slags muligheter og utfordringer åpner seg egentlig for disse mange guttene og jentene idet de tar sine første skritt gjennom skoleporten og starter sin ferd gjennom utdanningssystemet?

Gjennom skoleåret 2008/09 hadde jeg gleden av å følge en gruppe elever på en barneskole i Oslo. I denne perioden var jeg til stede i undervisning og friminutt, og jeg arrangerte intervjuer med elevene.

SKOLEDEBATTEN HANDLER ikke bare om hvorvidt den norske skolen klarer å kvalifisere elever til det samfunnets kompetansekrav. Det kan også hevdes at debatten er kjønnet, og at den har gjennomgått et kjønnsskifte over de siste tiårene.

På 1970- og 80-tallet var det knyttet mest bekymring til jenters utdanningsmuligheter. På denne tiden var det guttene som hadde hovedrollene i klasserommet, mens jentene ofte fremtrådte som pliktoppfyllende statister, sett fra både lærernes og forskernes ståsted.

Utover på 1990-tallet begynte jentene å innta mer aktive og synlige roller i undervisningen. Samtidig med at denne typen nye jenter gjorde sin entré i skolen, oppsto det gradvis en bekymring for gutters skoleprestasjoner. Og hvis man i dag ser på den offentlige debatten er det nærmest som om man kan se et bilde hvor jenter og gutter — gruppevis — framstilles som henholdsvis «mønsterelever» og «monsterelever» i dagens skole.

SÅ HVA ER DET egentlig som har skjedd over disse tiårene? En måte å tilnærme seg en forståelse av dette er å spørre om det er samfunnsmessige endringer i betydningen av kjønn eller kompetanse — eller en kombinasjon av disse — som har ført til gutter har sakket akterut i skolen. Samtidig er det ikke slik at alle gutter mislykkes og alle jenter lykkes i skolen. Nyere studier tyder på at sosial klasse statistisk sett betyr mer for barns karakterer enn både kjønn og etnisitet.

Vi savner imidlertid en mer dyptgående forståelse av måten kjønn, sosiale klasse og etnisitet kommer til uttrykk og får betydning i skolen. Gjennom å studere hverdagslivet i skolen ønsker jeg å belyse hva slags krav dagens samfunn i dag stiller til «den gode elev», hvilke elever som mestrer disse, og hva slags form for kompetanse de er i besittelse av sett i forhold til elever som i mindre grad lykkes faglig og/eller sosialt sett.