ARV HAR FÅTT SIN RENESSANSE i Harald Eias serie «Hjernevask». Eia støtter seg på fagretningen evolusjonspsykologi når han skal forklare hvor mye genene har å bety for menneskesinnet.

Ideen her er at gjennom mesteparten av menneskehetens historie bodde vi på de afrikanske savannene. Vår genetiske struktur i dag er fortsatt tilpasset livet her.

Evolusjonspsykologene forklarer sjalusi med at det var en fordel i steinalderen. De sjalu mennene spredte sine gener fordi de forhindret andre menn i å pare seg med hunnen.

Ulik sexlyst blant kvinner og menn i dag kan handle om at det var en fordel for steinaldermennene å satse på mye sex for å føre genene videre. De gravide kvinnene, derimot, kunne være sikker på at hennes gener vokste i magen, og var derfor kresen uten behov for mye sex.

Selvmord, homofili, voldtekt og krig forklares på lignende måter. Krig kan ses på som steinalderens kamp om kvinner og ressurser. Homosex kan dreie seg om overlevelse, man knytter strategiske bånd med andre hanner. Voldtekt er også en måte å spre genene sine på, effektivt for dem som ellers ikke får gjort det.

MEN HVA VET VI EGENTLIG OM FORTIDEN i Afrika? Evolusjonspsykologene ser på en gitt egenskap og samholder den med steinalderen, eller pleistosen, for 1,8 millioner år siden og fram til 11 500 år siden.

Mennesket i denne enorme perioden vet vi lite om. Kvinner kan for alt vi vet ha vært jegere uten bryster som paret seg vilt.

Denne innvendingen er en sentral kritikk av evolusjonspsykologien. Kritikere legger til at spranget fra «steinalderen» fram til i dag er enormt, og at det er vanskelig å verifisere eller falsifisere hypotesene. Man kan ikke kontrollere mot alle andre faktorer som kan ha virket inn fra steinalderen og til i dag. Dermed ender forskerne opp med å finne empiri som passer, hevdes det, mens andre avviser denne kritikken. Evolusjonspsykologer vektlegger at de faktisk tester hypotesene sine og at de ofte får dem avvist.

IKKE ALLE HYPOTESER lar seg teste. Og noen ganger er det teorien som dominerer.

I ukas program av Hjernevask forklarte evolusjonspsykolog David Buss æresdrap evolusjonært.

- Da man levde i små grupper var det å bli forlatt av kona en alvorlig knekk på omdømmet. Det ville blitt oppfattet som et signal til alle andre kvinner om at du ikke var attråverdig. Andre menn ville tatt det som et tegn på at du ikke kunne holde på kvinner og at kvinnene dine var tilgjengelige. Har du først fått et rykte som en som kan utnyttes ville de andre i gruppa utnytte deg, sa Buss, til Eia, som oppsummerte:

- For å sette det litt på spissen: De av våre forfedre som ikke brydde seg sitt omdømme, fikk færre etterkommere enn de som tok vare på ryktet sitt. For en mann kunne det å drepe en kone som forlater ham i visse situasjoner gi en fordel.

Biolog Dag O. Hessen har liten tro på å forklare konedrap evolusjonært.

- Jeg tviler på at å ta livet av kona noen gang har vært en reell strategi, og at det heller er en mistilpasset handling i affekt, et patologisk utslag. Æresdrap tror jeg primært handler om kultur, det ville være absurd om det var adaptivt. Derimot mener jeg det kan være fruktbart å forklare en viss sjalusi og aggresjon mot andre menn i dette perspektivet, altså at disse trekkene øker «fitness». De som ikke hadde disse egenskapene kan man se for seg brakte færre gener videre, sier Hessen.

HVA MED STEINALDERSEXEN? Her kan vi bare lage teorier, for eksempel predikerer biologene menneskets paringssystem ved å se på andre arter.

Store størrelsesforskjeller mellom kjønnene hos aper indikerer polygami. Det oppstår sterk konkurranse innen et kjønn, vanligvis hannene, noe som kan føre til haremsdannelse der en den sterkeste hannene parer seg med mange hunner.

Størrelsesforskjellen mellom hunner og hanner hos Homo sapiens var mindre enn hos andre apearter, noe som tyder på monogami.

- Dette tyder på at da vi skilte lag fra Homo erectus, for noen hundre tusen år siden, var vi forholdsvis monogame. Vi kan forvente at regelen var monogami med innslag av utroskap. Lite tyder på haremsdannelse hos mennesket. Slik sett kan biologi si noe om forventinger, men det finnes mange muligheter rundt et grunnmønster for hvordan steinaldersamfunnet var organisert, sier biolog Hanno Sandvik.

Størrelsesforskjellen mellom hanner og hunner var større for vår forfar, Homo erectus, noe som kan tyde på at disse levde mer polygamt. Det ser ut til at vi først ble mer polygame, fra menneskeaper til Australopithecus, også igjen mer monogame, fra Homo erectus til Homo sapiens.

BIOLOGENE SER DESSUTEN på testikkelstørrelsen hos apene. De ser en sterk sammenheng mellom testikkelstørrelse og grad av polygami. Jo større testikler hannen har, desto flere hunner parer han seg med, i gjennomsnitt på tvers av artene. Det dreier seg om en sædkonkurranse, hvor den med best sæd «vinner». Store testikler ser ut til å være en tilpasning på grunn av hunnenes promiskuøse atferd, hannene konkurrer på sædkvalitet og ikke om eksklusiv tilgang til hunnene. 

Plasserer man mennesketestiklene, som er ganske små, i denne kurven kan vi igjen predikere at mennesket er ganske monogamt, men ikke fullstendig. Gibbonene med sine små testikler er monogame hele livet, med sørgeperioder når partneren dør.

Altså kan ikke biologene si mye om kjønnsforskjeller når det gjaldt menneskesex i steinalderen.

- Grovt sett predierer dette at det er en svak tendens til polygyni («flerkoneri») og en svak tendens til polyandri («flermanneri»), men overveiende monogami, sier Sandvik.

- Så det er ikke utelukket at Homo sapiens kan ha levd i polyandri for 500 000 år siden?

- Det er sjelden i dyreverden at en hunn holder seg med flere hanner. Det finnes ikke hos pattedyr, men hos enkelte fugl og fisk. Hunnen vinner vanligvis lite på flere menn evolusjonært, hos pattedyr tar graviditet og amming lang tid. Mens en hann vinner på å ha flere hunner fordi han da kan lage så mange barn som han har kvinner, sier Sandvik.

TESTIKLENE ER FORTSATT større enn nødvendig hos mennesket, og større enn hos de helt monogame artene.

Det bruker evolusjonspsykolog Nigel Barber til å argumentere for promiskuitet for begge kjønn i steinalderen. Menneskehanner kan også være tilpasset spermiekonkurransen  den med mest spermier lykkes i forplantningen. Kvinnene trenger ikke voktes av mennene i dette perspektivet. Også kvinner kan ha hatt evolusjonære fordeler av å ligge med mange, påpeker psykologen, som mener utro kvinner lettere får orgasmer, og at kvinnes orgasme er en tilpasning.

Steinalderhunnen kan ha hatt mange partnere. Arkeologen Tim Taylor mener det kan være grunn til å revurdere synet på sex i forhistorien, og at monogami ble et ideal først med landbruket.

CHARLES DARWIN, derimot, mente steinalderfolket levde i små grupper ledet av alfahanner som voktet kvinnene. Han mente det var helt usannsynlig at kjønnene blandet seg i naturtilstanden på grunn av sjalusi. Menneskene i den eldste steinalderen var totalt preget av kampen for å overleve, sa han, som hevdet at de sterkeste mennene tok et harem, mens de svake ble homoseksuelle eller onanerte. De kunne også ta hevn ved å myrde lederne, mente han.

Steinaldersex ala Darwin hvor menn måtte være sterke og delta i intens konkurranse for å vokte sitt harem er brukt i dag til å forklare hvorfor dagens kvinner blir eldre enn menn, for eksempel.

Svend Hansen, tysk historiker, mener strenge regler for seksualitet var på plass i jeger- og sankesamfunn, hvor man ikke burde ha for høye fødselsrater på grunn av forflytningene. En baby var en ekstra byrde, fertilitet måtte begrenses. Han mener de brukte plantebasert prevensjon og at babydrap og abort kunne forekomme. Andre forskere avviser at steinalderfolk skjønte hvordan unnfangelse fant sted.

Noen forskere er opptatt av at menn en gang i tida har kunnet amme, og finner noen, men få eksempler, på at hanndyr produserer melk.

- Tok mennene seg av barna?

- På tvers av alle pattedyr er det slik: Jo mer polygam, desto mindre deltar hannene i oppfostring av barna. Når en hann har mange hunner bidrar han altså lite. Hanner som har én hunn bidrar mye. Den samme grunnforventningen kan vi ha hos mennesket, sier Hanno Sandvik.

HADDE MAN KJØNNSPESIFIKKE ROLLER? Evolusjonspsykologer ser på jeger - og sankesamfunn i dag, for eksempel aboriginere, og hazdafolket. Her finner forskere at kjønnsdelingen av arbeidet er fleksibelt. I noen av disse samfunnene ser man også at kvinner har mye sex med ulike menn. De mener utfra dette at steinaldermenn kan ha bidratt til å samle planter, ved, insekter, og kvinner kan ha jaktet på dyr og bistått menn i å jakte på større dyr.

Men hva sier det oss at i noen afrikanske steinaldersamfunn i dag ser man at mennene samler mest mat, mens i andre gjør kvinnene det? Hvem er representativ for vår forfedre?

Arkeologen Steven Kuhn leter i fortidssamfunn. Han mener arbeidsdeling mellom kjønn ikke fantes før nyere steinalder, og at dette ble til ganske sent i menneskenes forhistorie. Det «kjønnsdelte arbeidsmarkedet» kan ha oppstått  for å samle mat og ressurser mer effektivt. Eldre steinalder kan ha vært den mest kjønnslike perioden i menneskehetens historie.

Evolusjonsbiologen Jared Diamond mener kvinners status minsket først med innføring av landbruket. Disse samfunnene hadde fordelen av dyremelk og mat på fast sted. Det kan også ha ført til flere graviditeter som knyttet kvinnen til hjemmet hvor hun måtte gjøre tyngre arbeid enn kvinner i jaktsamfunn.

Dette er det mange som er enige med ham i. Jeger- og sankesamfunnet var nokså «likestilt», argumenteres det, i den forstand at det ikke fantes klare hierarki. Med landbruket oppsto mer konkurranse om eiendom, og kvinnene ble i større grad sett på som mannens. Om en kvinne tidligere mente en mann var ubrukelig, kunne hun muligens gå sin vei. Det ble vanskeligere når man var knyttet til eiendom.

Men på dette tidspunktet er mennesket sosiale intelligens ferdigutviklet, mener mange av evolusjonspsykologene, som gjerne hevder at det her ikke har skjedd store endringer de siste 50 000 - 70 000 årene. Landbruksrevolusjonen og tiden etterpå kan altså ikke ha gjort stort utslag genetisk på menneskesinnet (men på en del andre trekk.)

Andre forskere mener imidlertid at evolusjonen jobber mye raskere enn dette, særlig med så store miljøforandringer som mennesket har vært igjennom de siste 10 000 årene. Vi kan altså være tilpasset noe mye mer moderne enn steinalderen, ifølge dette synet som forkaster at vi er steinaldermennesker i dag.

I BOKA «WHY IS SEX FUN» forklarer Diamond evolusjonen av menneskelig seksualitet i et evolusjonært perspektiv. Diamond mener en av årsakene til rekreasjonssex hos mennesket er at kvinners kjønnsorganer er skjult, og ikke avslører når hun er fruktbar. Menneskehannen er en av få som blir hos kvinnen han gjør gravid, Diamond mener at tilpasning forklarer det. Menneskebarnet er så hjelpeløst. To foreldre gir bedre oppvekstforhold.

En vanlig kritikk av Diamond er at han heller ikke vet noe særlig om steinaldersex, og at han baserer seg på eksempel fra dyreriket. Evolusjonære tilpasninger for en art kan fungere elendig for andre.

Den evolusjonære antropologen Helen Fisher forklarer romantisk kjærlighet med utgangspunkt i evolusjonen. Romantisk kjærlighet er et evolvert trekk for å fokusere energien på én partner lenge nok til å oppdra barn sammen. Hun mener steinalderkvinner likevel ikke var monogame, men at de stadig forsvant i buskene med ulike partnere.

- I millioner av år på Afrikas savanner pendlet kvinner til jobben for å samle sine grønnsaker, de kom hjem med 60 - 80 prosent av middagen, husholdninger med to inntekter var standarden og kvinner var sett på som like økonomisk, sosialt og seksuelt mektige som menn, sier Fisher i denne videoen.

Hun mener også plogen fratok kvinnene makten, og at kjønnshierarki dukket opp først for 10 000 år siden.

I NYERE TID KAN ARKEOLOGIEN hjelpe oss noe, selv om tolkningene varierer. Funnene tyder på at sex var sentralt også for steinaldermennesker.

Den eldste dildoen som er funnet er rundt 30 000 år gammel, selvsagt tysk, og tolkes som bevis på at steinaldermennesker også hadde sex for moro skyld. Andre mener imidlertid det dreier seg om rituelle redskaper for å ta jenters jomfrudom.

De eldste hulemaleriene vi vet om er 32 000 år gamle. De eldste keramikkfunnene er fra samme periode, funnet i en steinalderbosetning i Dolní Vestonice. Her er det funnet figurer som fremstiller kvinnen med runde hofter, store mager og bryst. Til sammen finnes det 200 slike venusfigurer fra Europa, alle med DD-cup.

Tolkningen har vært at disse menneskene levde i samfunn der det viktigste var å reprodusere seg, finne mat og overleve. Kanskje ble kvinner tilbedt for evnene til å bære fram barn. Andre mener figurene var en tidlig form for pornografi, skapt av kåte menn.

Feministisk orienterte arkeologer kritiserer faget for å tolke sex og kjønn ut fra egen samtid. I løpet av menneskehetens historie har oppfatningene av kjønn og sex variert, mener de, som utfordrer dikotomien mann-kvinne. Kvinner kan ha vært like mektige som menn i førhistoriske samfunn, er tanken. Kanskje var det slik at samfunnet i Dolní Vestonice var sentrert rundt kvinnene, at vi snakker om et matriarkat?

Mange arkeologiske funn tyder på at kvinner har hatt høy status i mange steinaldersamfunn, og flere forskere fra denne faggrenen hevder at det er sannsynlig at begge kjønn var med og bestemte. Den eldste steinalder-shamanen vi vet om var kvinne.

Fruen fra Vix fra jernalderen ble funnet i Frankrike i et typisk gravkammer for krigere, med våpen og utstyr til matgilde. Her ser det ut til at en kvinne styrte samfunnet. I Mayasamfunn er det funnet veggmalerier som viser kvinner som hadde de samme titlene som menn og som overførte sin autoritet til sønnene sine.

I boka «Ancient bodies, ancient lives» skriver Rosemary Joyce om forhistorisk sex og kjønn. Antropologiprofessoren mener kvinner i mange tidligere samfunn har vært mektige og uavhengige av menn for å overleve. Kvinner i mobile jernaldersamfunn i Sentral-Asia er potensielle eksempler på kvinner som kriget, jaktet og red. Utgravning av kriger-gravkammer for kvinner herfra viser at de deltok i det vi har sett på som maskuline aktiviteter. Det er også funnet kvinnelik begravet med hesteutstyr og våpen som dolk og pil. Det skaper jevnlig mediaoppslag om at kvinnelige amasoner ikke var en myte likevel.

Leggbeinet til en tenåringsjente funnet i Russland vitner om et kvinneliv på hesteryggen, skriver Joyce. En bøyd pilspiss funnet i et kvinnelik tyder på at hun ble drept i kamp. Forskerne tror disse kvinnene kan ha deltatt i beskyttelse av buskap og hjem.

Bronsealdermenn derimot, var femi. De er funnet begravet med pinsett, antakelig for å ta vare på utseendet i etterlivet.

I DYREVERDEN eksisterer alt fra hanner som bærer fram barn, hunner som parer seg vilt, hanner som gjør det samme, arter hvor ingen tar seg av avkommet, arter der kun hunnen gjør det, til homofile dyr og monogame par.

Evolusjonen har sørget for den beste strategien for å bringe genene videre for alle arter. Derfor finner vi og eksempler på at hanner som ikke dominerer også får parre seg.

Også blant våre nære slektninger finnes interessante forskjeller. Mens sjimpansen lever i hann-hierarki der de sterkeste får mest sex, har dvergsjimpansene en helt annen strategi. De parer seg med alle i rene «peace and love»-samfunn. Hunnene er ikke underordnet hannene og biseksualitet er gjennomgående. Sex heller enn vold ser ut til å være konfliktløser.

Begge disse artene er i nær slekt med mennesket.

Også her finner vi en evolusjonær forklaring. Dvergsjimpanshannenes testikler er digre. Den hannen som produserer mest spermier lykkes best med å reprodusere seg. Selve paringsakten er dermed mindre sentral, alle kan delta.

- Man må være varsom med å trekke konklusjoner fra sjimpanse til menneske. Men det finnes ikke mange eksempel hos høyere pattedyr på at hannene ikke passer på hunnene. Noe er rimelig åpenbart her, som sjalusi. Det koker ned til en genetisk logikk. Om man er mer likegyldig med hvem som får pare seg med hvem, vil noen likevel være mer pushy og spre sine gener videre, sier Hessen.

Han peker på at å benekte biologiske kjønnsforskjeller ikke er mulig, siden vi blant annet vet at mannen har Y-kromosom som bærer genetiske egenskaper og at vi har ulik hormonproduksjon.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.