Evolusjonspsykolog Leif Edward Kennair om gener, sjalusi, voldtekt og amming.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
STEINALDEROPPFØRSEL FORKLARER MENNESKELIG ATFERD: I evolusjonspsykologien forklarer men menneskelig atferd som nedarvet fra vår lange periode på de afrikanske savannene. Neandertalermuseet i Tyskland forsøker å gi oss noen inntrykk fra steinalderen. Foto: Neanderthal Museum/H. Neumann
HJERNEVASKET: Harald Eia har omfavnet evolusjonspsykologien i sitt program Hjernevask. Her leter han etter steinalderforklaringer på menneskelig atferd. Foto: Siv Johanne Seglem / Dagbladet
PEACE&LOVE: Dvergsjimpansene lever i egalitære samfunn der alle har sex med alle. Å slutte fra sjimapanse til menneske er altså noe man bør være forsiktig med, for evolusjonen har sørget for best strategi for de ulike artene. De kan være helt ulike strategier. Foto: AFP/AFRICAN WILDLIFE FOUNDATION/JOHN WATKIN
BLADLUSA: I dyreverden finnes det eksempel på at selvmord som tilpasning. Om en bladlus blir syk faller den ned fra bladet, i den sikre død for å redde nære slektninger (som ofte er kloner av dem selv). Om det finnes noe lignende hos mennesket må det i tilfelle være at selvmord er en tilpasning om man er en fare for barn eller søsken, og at depresjon for eksempel opptrer hyppigere hos disse. Men selvmord som evolvert trekk er svært omdiskutert i evolusjonspsykologien. Foto: WIKIMEDIA
HOMO ERECTUS: Oppsto for rundt to millioner år siden. Forskerne tror de brukte ild og laget redskaper. Kan denne forfarens oppførsel forme oss fortsatt i dag? Illustrasjon av en mannlig utgave. Foto: WIKIMEDIA
HAR VI FORTSATT LITT ERECTUS I OSS? Evolusjonspsykologene bruker menneskets forhistorie til å si noe om for eksempel sjalusi og utroskap. Foto: Espen Røst/Dagbladet
Utviklingshistorien:
Jorda er 4.6 milliarder år gammel. I nesten 2 milliarder år mener man at det bare fantes bakterier. Dernest oppsto celler med cellekjerne og dannelse av flercellete organismer med spesialiserte organer ble mulig. De første dyr oppstod først 2000 millioner år etter livets opprinnelse.
Menneskeapene oppsto for rundt 30 millioner år siden.
Det utviklet seg flere former i Afrika, Asia og i Europa. Utviklingen av menneskefamilien, Hominidae, startet blant de afrikanske menneskeapene for rundt fem millioner år siden. Kunnskapen er fra fossilfunn.
I kløften Olduvai Gorge i Tanzania er det funnet rester etter Homo habilis, den eldste kjente formen for menneske med et hjernevolum på størrelse sjimpanser, og i stand til å lage primitive redskaper av stein. Også sjimpanser kan lage enkle redskaper, skriver Anton Hauge og Per Holck i Store Norskes artikkel om utvikling.
De eldste funn av etterfølgeren, Homo erectus, stammer også fra Afrika og er rundt 1,8 millioner år gammelt. De lagde steinøkser de holdt i hånden og brukte kanskje ild. For første gang vandrer de store apene ut fra Afrika. I løpet av 1,5 millioner år spredte de seg til det nordlige Afrika og til Asia, kanskje også til Europa.
Erectus var opp til 180 cm høy, hadde lange bein, fullt oppreist gange. Lite skiller kroppen fra homo sapiens. Men kraniet er mer primitivt, lite, lav panne, kraftige øyenbrynsbuer, et mer snuteformet underansikt uten hake, skriver Natascha Heintz og Ole Heintz i SNL-artikkelen Mennesket — opprinnelse og utvikling.
Vi vet ikke sikkert om erectus utviklet seg til det moderne menneske. Undersøkelser kan tyde på at det skjedde i i Afrika, og at de tidlige formene for Homo sapiens utvandret derfra til Europa, Asia og muligvis også til Australia.
De tidligste formene av det moderne mennesket regner vi med er fra 500 000 til 100 000 år gamle. Man tror den arkaiske formen for Homo sapiens levde i de enkleste formene for menneskelige samfunn, grupper på størrelse med en storfamilie eller klan, kanskje med opp til 50 individer.
Den eldste europeiske formen for Homo sapiens er den såkalte «Heidelberg-mannen». Kunnskapen har vi fra en underkjeve funnet i Tyskland i 1907. Kjeven har menneskelige trekk, men er kraftigere og mangler hakespissen hos det moderne menneske. Alderen er vurdert til rundt 500 000 år.
Deretter dukket Homo sapiens sapiens opp, det moderne mennesket. Både fossilfunn og nåtidige genetiske undersøkelser tyder på at det utviklet seg i Afrika for nærmere 200 000 år siden, og først for vel 100 000 år siden vandret ut fra dette kontinentet. Det moderne mennesket hadde stor hjerne. De markerte øyenbrynsbuene er borte, kjevene er blitt spinklere og det er utviklet hake.
Homo sapiens sapiens levde samtidig med neandertalerne, men utkonkurrerte dem. Forskerne tviler, men noen mener de kan ha ha paret seg med neandertalere og fått avkom på tvers av artene.
Homo sapiens sapiens hørte kulturelt sett til i eldre steinalder. Anatomisk er det ingen forskjell på disse menneskene og vi som lever i dag. Det er den kulturelle utviklingen som fra da av markerer trinnene i menneskets utviklingshistorie.
Menneskeapene oppsto for rundt 30 millioner år siden.
Det utviklet seg flere former i Afrika, Asia og i Europa. Utviklingen av menneskefamilien, Hominidae, startet blant de afrikanske menneskeapene for rundt fem millioner år siden. Kunnskapen er fra fossilfunn.
I kløften Olduvai Gorge i Tanzania er det funnet rester etter Homo habilis, den eldste kjente formen for menneske med et hjernevolum på størrelse sjimpanser, og i stand til å lage primitive redskaper av stein. Også sjimpanser kan lage enkle redskaper, skriver Anton Hauge og Per Holck i Store Norskes artikkel om utvikling.
De eldste funn av etterfølgeren, Homo erectus, stammer også fra Afrika og er rundt 1,8 millioner år gammelt. De lagde steinøkser de holdt i hånden og brukte kanskje ild. For første gang vandrer de store apene ut fra Afrika. I løpet av 1,5 millioner år spredte de seg til det nordlige Afrika og til Asia, kanskje også til Europa.
Erectus var opp til 180 cm høy, hadde lange bein, fullt oppreist gange. Lite skiller kroppen fra homo sapiens. Men kraniet er mer primitivt, lite, lav panne, kraftige øyenbrynsbuer, et mer snuteformet underansikt uten hake, skriver Natascha Heintz og Ole Heintz i SNL-artikkelen Mennesket — opprinnelse og utvikling.
Vi vet ikke sikkert om erectus utviklet seg til det moderne menneske. Undersøkelser kan tyde på at det skjedde i i Afrika, og at de tidlige formene for Homo sapiens utvandret derfra til Europa, Asia og muligvis også til Australia.
De tidligste formene av det moderne mennesket regner vi med er fra 500 000 til 100 000 år gamle. Man tror den arkaiske formen for Homo sapiens levde i de enkleste formene for menneskelige samfunn, grupper på størrelse med en storfamilie eller klan, kanskje med opp til 50 individer.
Den eldste europeiske formen for Homo sapiens er den såkalte «Heidelberg-mannen». Kunnskapen har vi fra en underkjeve funnet i Tyskland i 1907. Kjeven har menneskelige trekk, men er kraftigere og mangler hakespissen hos det moderne menneske. Alderen er vurdert til rundt 500 000 år.
Deretter dukket Homo sapiens sapiens opp, det moderne mennesket. Både fossilfunn og nåtidige genetiske undersøkelser tyder på at det utviklet seg i Afrika for nærmere 200 000 år siden, og først for vel 100 000 år siden vandret ut fra dette kontinentet. Det moderne mennesket hadde stor hjerne. De markerte øyenbrynsbuene er borte, kjevene er blitt spinklere og det er utviklet hake.
Homo sapiens sapiens levde samtidig med neandertalerne, men utkonkurrerte dem. Forskerne tviler, men noen mener de kan ha ha paret seg med neandertalere og fått avkom på tvers av artene.
Homo sapiens sapiens hørte kulturelt sett til i eldre steinalder. Anatomisk er det ingen forskjell på disse menneskene og vi som lever i dag. Det er den kulturelle utviklingen som fra da av markerer trinnene i menneskets utviklingshistorie.
Les mer:
• Dette vet vi om steinaldersex
• En politisk naiv maurforsker
DET HANDLER EN DEL OM SEX, FOBIER OG KJØNNSFORSKJELLER i forskningen til Norges fremste (og ganske ensomme) evolusjonspsykolog Leif Edward Ottesen Kennair, som leder Psykologisk institutt ved NTNU.
- Konsekvensene av sex er endret for kvinner. Vi har p-piller og angrepiller, og vi støtter alenemødre. Men innholdet i hodet er ikke endret, sa han i forbindelse med spørreundersøkelsen han har gjennomført som viste at gutter vil ha sex med 25 personer, jenter med 7.
I 2008 skapte han bølger da han gikk ut mot å ta svangerskapspermisjon fra mor og gi til far. Argumentene var biologiske:
- Når vi forstyrrer den biologiske tilknytning til mor, skaper vi kanskje samfunnsmessige og psykologiske endringer, sa Kennair.
Kennair har også skrevet lærebok i faget. Der står det blant annet:
«Det er faktisk slik at en mann vil (som regel) heller ha sex med en tilfeldig kvinne enn å snakke med henne, spise middag med henne og gå på kino i lag».
Og om hva kvinner ønsker seg:
«I utgangspunktet er svaret enkelt: hun ønsker å få barn».
I en kronikk i Dagbladet i 2006 forklarte han fobier evolusjonært:
- Det vi får fobier for, er forhold som var farlige i fortiden (høyder, mørke, trange plasser, slanger, edderkopper, mus); det som er farlig nå i dag (biler, pistoler, tabletter, rusmidler, spilleautomater, ubeskyttet sex, sukker, salt og fett) er vi ikke fobiske til - vi er hypofobiske; for lite redde. Listen er lang over momenter som tyder på at evolusjonspsykologien er relevant, skrev Kennair
Evolusjonspsykologene er slett ikke enige. Men de har et felles utgangspunkt: Steinalderen.
DET FINNES INGEN SKRIFTLIGE dokumenter fra steinalderen, vi må basere oss på fossiler, mumier og arkeologiske funn.
- Hva vet dere egentlig om menneskets evolusjonshistorie og kjønn for to millioner år siden?
- Vi vet lite, men vi vet noe. Vi prøver å gjøre kjent for dem som leser artiklene våre hva nøyaktig det er vi bygger på. Vi sitter ikke bare og dikter. Just so-stories var kanskje en relevant kritikk på 1970-tallet. I dag handler det om at man på bakgrunn av kunnskap om fortiden og mellomnivåteorier kan si noe om hva slags psykologi man forventer å finne om man gjør empiriske undersøkelser. For eksempel kan jeg med stor sikkerhet si at i vår art var det kvinner som investerte mer i avkom enn mannen, sier Kennair, som har skrevet hovedoppgave, doktorgrad og lærebok om evolusjonsteorien. Han viser til denne spørsmål- og svarsiden for mer om evolusjonspsykologi.
- Hvilken tidsperiode i historien snakker du om nå?
- Menneskets evolusjonshistorie. Fra vi ble menneskeaper fram til vi ble Homo sapiens. Vi kan ta utgangspunkt i at vi var sosiale på den tiden, at vi baserte oss på både samarbeid og konkurranse. Og vi kan man anta noe om miljøet på bakgrunn av arkeologiske funn. Ofte ser man på en gitt egenskap og samholder den med pleistosen (1, 8 millioner år siden og fram til 11 500 år siden), men for mange dypereliggende hjernestrukturer så kan tidligere tider også være relevant.
- Før menneskeapene oppsto?
- Ja, de deler av hjernene våre som er felles med reptilene har også gjennomgått evolusjonære endringer, men noen av egenskapene og bitene av vår natur er eldre enn to millioner år. Mens andre ting er yngre, sier Kennair.
- Hvordan vet dere for eksempel at kvinner ikke jaktet for to millioner år siden?
- Vi vet ikke. Vi antar en del på bakgrunn av studier av kulturer som eksisterer i dag som det er naturlig å sammenligne med. Man kan ta utgangspunkt i at det finnes svært få kulturer der kvinner jakter med våpen, ikke dermed sagt at de ikke fanger smådyr og fisker, men altså sjelden danner jaktlag og går på jakt med våpen. Vi vet dessuten at kvinner antakelig hadde bryster da også. En rekke av de hormonelle, ernæringsmessige og tilknytningsmessige effektene av amming antar vi at det var kvinner som hovedsaklig sto for. Ser man på kulturer i dag som har en teknologi som i stor grad ligner på den som var tilgjengelig for 10 000 år siden - 80 000 år siden, alt etter hvor langt man ønsker å gå, da finner vi dette. Ikke i noen kultur jeg kjenner har kvinner samlet seg for å gå til krig mot andre kvinner. Å ta utgangspunkt i fellestrekkene blant kulturer vi kjenner for å anta hvordan det var på den tiden, det er ikke særlig oppsiktvekkende, sier Kennair, som legger til at det er mer oppsiktsvekkende å påstå at det fantes slike samfunn.
- Observasjoner fra i dag er altså også relevante i evolusjonspsykologien?
- Ja. Observasjoner ligger til grunn for hypoteseutvikling og testen må selvsagt være uavhengig av observasjon. Det er viktig å fastholde hvor ofte man ikke vet hva man finner før man har sjekket data. Vi antar på bakgrunn av antropologiske studier, annen psykologisk forskning, spillteori, arkeologi og teori. Poenget er uansett å utvikle testbare hypoteser som både kan forklare hva vi allerede vet og som gir ny kunnskap. Men hypotesen som utvikles må kunne testes og generere ny kunnskap. Vi bruker primært statistikk, spørreundersøkelser og eksperimenter til dette.
- Men vet dere egentlig nok om sexlivet til menn for to millioner år siden til å si noe om dagens rundbrennere?
- Det handler om hvor mange barn en mann kunne forvente å få i løpet av et år. Og hvor mange en kvinne kunne få. For kvinner er investeringen i hvert barn større. Derfor vil kvinner være mer kresne. I mange kulturer som er monogame, begrenser kvinners reproduksjon også menns reproduksjon. Men det er ikke vanlig i alle kulturer, man har polygami og utroskap.
- Men i noen arter investerer mannen også mye i avkommet, av og til mest?
- Det lønner seg for menneskehannen å investere i eget avkom, det er ikke typisk for alle arter å gjøre det. I mange arter investerer kvinner mest, men i noen arter er det omvendt. Ut fra disse grunnleggende forskjellene som omhandler minimumsinvestering i barnet, fordelen for barn der far investerer i antatt eget avkom, farskapsusikkerhet etcetera, man kan utvikle en rekke hypoteser, sier Kennair.
- Hvordan kan dere være sikre på at menn investerte mindre i avkommet enn steinalderkvinnene?
- Det finnes ingen kulturer i dag hvor menn investerer like mye tid i avkommet. Og ser man på besteforeldre til jeger- og sankefolk i Sør-Amerika finner man at også mormor investerer mer enn farmor. For en mann er minimumsinvestering i avkom 10 sekunder i følge enkelte studenter. For kvinner veldig mye mer. Dette kan man ta utgangspunkt i, man trenger ikke en stor datainnsamling for å finne ut det. Kvinner ammet barnet og bare i tid har vi god grunn til å anta at kvinner investerte mer i avkommet.
- Var steinaldermenn sjalu også, siden sjalusi ligger i genene våre?
- Vi trenger jo ikke å begrense oss til en bestemt tid. Dette handler om farskapssikkerhet. Den totalt trofaste kvinnen er den eneste som vet sikkert hvem faren er. Mannen kan bare være sikker om han låser kvinnen inne etter samleiet. Utgangspunktet er at menn ikke visste. Dersom mannen var naiv og ikke ble sjalu om kvinnen hadde sex med andre, sto han i fare for å investere i en annen manns gener - og bli en evolusjonær blindgate. Dette er jo noe som fremdeles skjer.
- Kan de ikke ha organisert seg annerledes enn dagens kjernefamilier for 1,5 millioner år siden?
- Da må vi se på hva vi vet om investering i ulike samfunn i dag. 1 pluss 1 er mer enn 1. Om far investerer betyr det noe. Vi vet at barn som har en investerende far vil ha bedre sosioøkonomiske forhold, også i den norske velferdsstaten. Om man finner et samfunn som fordeler ressursene helt likt, også til alenemødre...tja, men vi har aldri funnet et samfunn uten tegn til nepotisme.
- Kanskje Homo erectus hadde vill sex og paret seg med alle, betyr ikke det noe?
- Som bonoboer? Da er dette i tilfellet ikke den relevante perioden for utviklingen av vår psyke. Om det var slik ville vi sett ikke-nepotistiske samfunn i dag. Da hadde vi ikke hatt sjalusi blant venner av deg, dette ville ikke vært et tema, og sexkollektiver i Norge og Tyskland ville fungert problemfritt, og ikke endt opp i vold.
- Vet dere egentlig nok om hva de spiste i steinalderen til å forklare hvorfor vi spiser som vi gjør i dag?
- Var det slik at forfedrene våre var ganske tilbakelente i sin iver etter å skaffe fett og sukker? Eller var de giret på å skaffe seg mest mulig? Vi vet noe om kostholdet den gang, at vilt for eksempel inneholder mindre fett enn husdyr. Vi kan ta utgangspunkt i at kalorier var mindre tilgjengelig enn i dag. Det var med på å forme vårt sug etter dette. Kulturen, med all sin skremselspropaganda mot fett og sukker, kan ikke vippe oss ut av vår natur, den er seiglivet. Om sosialiseringen hadde fungert burde vi jo vært tiltrukket av langt sunnere ting enn det vi kjøper i fargerike pakker på impuls i nærheten av kassa i supermarkedet.
- Hva med «selvmordsgen», hvordan i alle dager kan det være et selektert trekk?
- Det finnes genetiske markører for det meste av menneskelig atferd. Men det er en veldig overforenkling å forsøke å redusere alle evolusjonsteoretiske påstander til spørsmålet om «genet» for atferden. Innen evolusjonspsykologien har en rekke forskere vurdert suicid som fenomen. En av de mest oppsiktsvekkende teoriene - som på ingen måte er allment akseptert - vurderer når det vil lønne seg at et individ tar livet sitt. I en situasjon der man er til større hinder for barn, barnebarn og annen slekt, og dermed hindrer deres evolusjonære suksess, kan selvmord være matematisk relevant. Men har må man nok minne om at det er forskjell på naturlig og ønskelig, sier Kennair som har skrevet en artikkel om evolusjonspsykologisk suicidologi.
- Har evolusjonen stoppet opp nå?
- Nei, den stopper aldri opp, den vil pågå så lenge man har sex mellom medlemmer av samme art og det påvirker genfrekvensen. Evolusjon vil man altså ha kontinuerlig, men man kan ha stabiliserende og endrende evolusjon. Evolusjon skjer over tusenvis av generasjoner. Derfor er også pleistosen en relevant tidsperiode å ta utgangspunkt i, fremfor de seneste årene, sier Kennair.
- Hva slags evolusjonær utvikling har skjedd i det siste?
- De siste 50 000 - 70 000 årene har det ikke skjedd store endringer i menneskets sosiale intelligens. Det var da vi begynte å utvandre fra Øst-Afrika og koloniserte resten av verden. Vi ser i dag stor psykologisk likhet mellom folk fra Australia og Sør-Amerika, som har vært atskilt lengst. Men en del har skjedd, for eksempel med tilpasninger som melketoleranse og hudfarge, lys hudfarge mener man oppsto for mellom 12 000 og 6000 år siden. Det handler om at vi har endret miljø, vi har flyttet nordover, men det har ikke endret vår sosiale intelligens på noen absolutt måte. Vår sosiale økologi hadde vi alltid med oss mens vi koloniserte planeten, sier Kennair.
- Hvordan kan edderkoppskrekkangst sitte i genene våre når det ikke finnes giftige edderkopper andre steder enn i Australia og Amerika?
- ...og Middelhavet og Nord-Amerika. Evolusjonen av våre angstreaksjoner er jo ikke bestemt av hvor edderkoppene er i dag. Så lenge de var til stede en periode i evolusjonshistorien vår, holder det.
- Noe mer?
- De ti bud er et av disse forsøkene på å undertrykke menneskets natur, et fornuftig tiltak for så vidt. Men det er vanskelig å se for seg noe samfunn hvor dette har blitt gjennomført til punkt og prikke. Det er vanskelig å se for seg at kultur fungerer så bra som man håper på. Man ser spor etter natur hele tiden. Vi kan ikke undertrykke naturen i oss, avslutter Kennair.
Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.
• Dette vet vi om steinaldersex
• En politisk naiv maurforsker
DET HANDLER EN DEL OM SEX, FOBIER OG KJØNNSFORSKJELLER i forskningen til Norges fremste (og ganske ensomme) evolusjonspsykolog Leif Edward Ottesen Kennair, som leder Psykologisk institutt ved NTNU.
- Konsekvensene av sex er endret for kvinner. Vi har p-piller og angrepiller, og vi støtter alenemødre. Men innholdet i hodet er ikke endret, sa han i forbindelse med spørreundersøkelsen han har gjennomført som viste at gutter vil ha sex med 25 personer, jenter med 7.
I 2008 skapte han bølger da han gikk ut mot å ta svangerskapspermisjon fra mor og gi til far. Argumentene var biologiske:
- Når vi forstyrrer den biologiske tilknytning til mor, skaper vi kanskje samfunnsmessige og psykologiske endringer, sa Kennair.
Kennair har også skrevet lærebok i faget. Der står det blant annet:
«Det er faktisk slik at en mann vil (som regel) heller ha sex med en tilfeldig kvinne enn å snakke med henne, spise middag med henne og gå på kino i lag».
Og om hva kvinner ønsker seg:
«I utgangspunktet er svaret enkelt: hun ønsker å få barn».
I en kronikk i Dagbladet i 2006 forklarte han fobier evolusjonært:
- Det vi får fobier for, er forhold som var farlige i fortiden (høyder, mørke, trange plasser, slanger, edderkopper, mus); det som er farlig nå i dag (biler, pistoler, tabletter, rusmidler, spilleautomater, ubeskyttet sex, sukker, salt og fett) er vi ikke fobiske til - vi er hypofobiske; for lite redde. Listen er lang over momenter som tyder på at evolusjonspsykologien er relevant, skrev Kennair
Evolusjonspsykologene er slett ikke enige. Men de har et felles utgangspunkt: Steinalderen.
DET FINNES INGEN SKRIFTLIGE dokumenter fra steinalderen, vi må basere oss på fossiler, mumier og arkeologiske funn.
- Hva vet dere egentlig om menneskets evolusjonshistorie og kjønn for to millioner år siden?
- Vi vet lite, men vi vet noe. Vi prøver å gjøre kjent for dem som leser artiklene våre hva nøyaktig det er vi bygger på. Vi sitter ikke bare og dikter. Just so-stories var kanskje en relevant kritikk på 1970-tallet. I dag handler det om at man på bakgrunn av kunnskap om fortiden og mellomnivåteorier kan si noe om hva slags psykologi man forventer å finne om man gjør empiriske undersøkelser. For eksempel kan jeg med stor sikkerhet si at i vår art var det kvinner som investerte mer i avkom enn mannen, sier Kennair, som har skrevet hovedoppgave, doktorgrad og lærebok om evolusjonsteorien. Han viser til denne spørsmål- og svarsiden for mer om evolusjonspsykologi.
- Hvilken tidsperiode i historien snakker du om nå?
- Menneskets evolusjonshistorie. Fra vi ble menneskeaper fram til vi ble Homo sapiens. Vi kan ta utgangspunkt i at vi var sosiale på den tiden, at vi baserte oss på både samarbeid og konkurranse. Og vi kan man anta noe om miljøet på bakgrunn av arkeologiske funn. Ofte ser man på en gitt egenskap og samholder den med pleistosen (1, 8 millioner år siden og fram til 11 500 år siden), men for mange dypereliggende hjernestrukturer så kan tidligere tider også være relevant.
- Før menneskeapene oppsto?
- Ja, de deler av hjernene våre som er felles med reptilene har også gjennomgått evolusjonære endringer, men noen av egenskapene og bitene av vår natur er eldre enn to millioner år. Mens andre ting er yngre, sier Kennair.
- Hvordan vet dere for eksempel at kvinner ikke jaktet for to millioner år siden?
- Vi vet ikke. Vi antar en del på bakgrunn av studier av kulturer som eksisterer i dag som det er naturlig å sammenligne med. Man kan ta utgangspunkt i at det finnes svært få kulturer der kvinner jakter med våpen, ikke dermed sagt at de ikke fanger smådyr og fisker, men altså sjelden danner jaktlag og går på jakt med våpen. Vi vet dessuten at kvinner antakelig hadde bryster da også. En rekke av de hormonelle, ernæringsmessige og tilknytningsmessige effektene av amming antar vi at det var kvinner som hovedsaklig sto for. Ser man på kulturer i dag som har en teknologi som i stor grad ligner på den som var tilgjengelig for 10 000 år siden - 80 000 år siden, alt etter hvor langt man ønsker å gå, da finner vi dette. Ikke i noen kultur jeg kjenner har kvinner samlet seg for å gå til krig mot andre kvinner. Å ta utgangspunkt i fellestrekkene blant kulturer vi kjenner for å anta hvordan det var på den tiden, det er ikke særlig oppsiktvekkende, sier Kennair, som legger til at det er mer oppsiktsvekkende å påstå at det fantes slike samfunn.
- Observasjoner fra i dag er altså også relevante i evolusjonspsykologien?
- Ja. Observasjoner ligger til grunn for hypoteseutvikling og testen må selvsagt være uavhengig av observasjon. Det er viktig å fastholde hvor ofte man ikke vet hva man finner før man har sjekket data. Vi antar på bakgrunn av antropologiske studier, annen psykologisk forskning, spillteori, arkeologi og teori. Poenget er uansett å utvikle testbare hypoteser som både kan forklare hva vi allerede vet og som gir ny kunnskap. Men hypotesen som utvikles må kunne testes og generere ny kunnskap. Vi bruker primært statistikk, spørreundersøkelser og eksperimenter til dette.
- Men vet dere egentlig nok om sexlivet til menn for to millioner år siden til å si noe om dagens rundbrennere?
- Det handler om hvor mange barn en mann kunne forvente å få i løpet av et år. Og hvor mange en kvinne kunne få. For kvinner er investeringen i hvert barn større. Derfor vil kvinner være mer kresne. I mange kulturer som er monogame, begrenser kvinners reproduksjon også menns reproduksjon. Men det er ikke vanlig i alle kulturer, man har polygami og utroskap.
- Men i noen arter investerer mannen også mye i avkommet, av og til mest?
- Det lønner seg for menneskehannen å investere i eget avkom, det er ikke typisk for alle arter å gjøre det. I mange arter investerer kvinner mest, men i noen arter er det omvendt. Ut fra disse grunnleggende forskjellene som omhandler minimumsinvestering i barnet, fordelen for barn der far investerer i antatt eget avkom, farskapsusikkerhet etcetera, man kan utvikle en rekke hypoteser, sier Kennair.
- Hvordan kan dere være sikre på at menn investerte mindre i avkommet enn steinalderkvinnene?
- Det finnes ingen kulturer i dag hvor menn investerer like mye tid i avkommet. Og ser man på besteforeldre til jeger- og sankefolk i Sør-Amerika finner man at også mormor investerer mer enn farmor. For en mann er minimumsinvestering i avkom 10 sekunder i følge enkelte studenter. For kvinner veldig mye mer. Dette kan man ta utgangspunkt i, man trenger ikke en stor datainnsamling for å finne ut det. Kvinner ammet barnet og bare i tid har vi god grunn til å anta at kvinner investerte mer i avkommet.
- Var steinaldermenn sjalu også, siden sjalusi ligger i genene våre?
- Vi trenger jo ikke å begrense oss til en bestemt tid. Dette handler om farskapssikkerhet. Den totalt trofaste kvinnen er den eneste som vet sikkert hvem faren er. Mannen kan bare være sikker om han låser kvinnen inne etter samleiet. Utgangspunktet er at menn ikke visste. Dersom mannen var naiv og ikke ble sjalu om kvinnen hadde sex med andre, sto han i fare for å investere i en annen manns gener - og bli en evolusjonær blindgate. Dette er jo noe som fremdeles skjer.
- Kan de ikke ha organisert seg annerledes enn dagens kjernefamilier for 1,5 millioner år siden?
- Da må vi se på hva vi vet om investering i ulike samfunn i dag. 1 pluss 1 er mer enn 1. Om far investerer betyr det noe. Vi vet at barn som har en investerende far vil ha bedre sosioøkonomiske forhold, også i den norske velferdsstaten. Om man finner et samfunn som fordeler ressursene helt likt, også til alenemødre...tja, men vi har aldri funnet et samfunn uten tegn til nepotisme.
- Kanskje Homo erectus hadde vill sex og paret seg med alle, betyr ikke det noe?
- Som bonoboer? Da er dette i tilfellet ikke den relevante perioden for utviklingen av vår psyke. Om det var slik ville vi sett ikke-nepotistiske samfunn i dag. Da hadde vi ikke hatt sjalusi blant venner av deg, dette ville ikke vært et tema, og sexkollektiver i Norge og Tyskland ville fungert problemfritt, og ikke endt opp i vold.
- Vet dere egentlig nok om hva de spiste i steinalderen til å forklare hvorfor vi spiser som vi gjør i dag?
- Var det slik at forfedrene våre var ganske tilbakelente i sin iver etter å skaffe fett og sukker? Eller var de giret på å skaffe seg mest mulig? Vi vet noe om kostholdet den gang, at vilt for eksempel inneholder mindre fett enn husdyr. Vi kan ta utgangspunkt i at kalorier var mindre tilgjengelig enn i dag. Det var med på å forme vårt sug etter dette. Kulturen, med all sin skremselspropaganda mot fett og sukker, kan ikke vippe oss ut av vår natur, den er seiglivet. Om sosialiseringen hadde fungert burde vi jo vært tiltrukket av langt sunnere ting enn det vi kjøper i fargerike pakker på impuls i nærheten av kassa i supermarkedet.
- Hva med «selvmordsgen», hvordan i alle dager kan det være et selektert trekk?
- Det finnes genetiske markører for det meste av menneskelig atferd. Men det er en veldig overforenkling å forsøke å redusere alle evolusjonsteoretiske påstander til spørsmålet om «genet» for atferden. Innen evolusjonspsykologien har en rekke forskere vurdert suicid som fenomen. En av de mest oppsiktsvekkende teoriene - som på ingen måte er allment akseptert - vurderer når det vil lønne seg at et individ tar livet sitt. I en situasjon der man er til større hinder for barn, barnebarn og annen slekt, og dermed hindrer deres evolusjonære suksess, kan selvmord være matematisk relevant. Men har må man nok minne om at det er forskjell på naturlig og ønskelig, sier Kennair som har skrevet en artikkel om evolusjonspsykologisk suicidologi.
- Har evolusjonen stoppet opp nå?
- Nei, den stopper aldri opp, den vil pågå så lenge man har sex mellom medlemmer av samme art og det påvirker genfrekvensen. Evolusjon vil man altså ha kontinuerlig, men man kan ha stabiliserende og endrende evolusjon. Evolusjon skjer over tusenvis av generasjoner. Derfor er også pleistosen en relevant tidsperiode å ta utgangspunkt i, fremfor de seneste årene, sier Kennair.
- Hva slags evolusjonær utvikling har skjedd i det siste?
- De siste 50 000 - 70 000 årene har det ikke skjedd store endringer i menneskets sosiale intelligens. Det var da vi begynte å utvandre fra Øst-Afrika og koloniserte resten av verden. Vi ser i dag stor psykologisk likhet mellom folk fra Australia og Sør-Amerika, som har vært atskilt lengst. Men en del har skjedd, for eksempel med tilpasninger som melketoleranse og hudfarge, lys hudfarge mener man oppsto for mellom 12 000 og 6000 år siden. Det handler om at vi har endret miljø, vi har flyttet nordover, men det har ikke endret vår sosiale intelligens på noen absolutt måte. Vår sosiale økologi hadde vi alltid med oss mens vi koloniserte planeten, sier Kennair.
- Hvordan kan edderkoppskrekkangst sitte i genene våre når det ikke finnes giftige edderkopper andre steder enn i Australia og Amerika?
- ...og Middelhavet og Nord-Amerika. Evolusjonen av våre angstreaksjoner er jo ikke bestemt av hvor edderkoppene er i dag. Så lenge de var til stede en periode i evolusjonshistorien vår, holder det.
- Noe mer?
- De ti bud er et av disse forsøkene på å undertrykke menneskets natur, et fornuftig tiltak for så vidt. Men det er vanskelig å se for seg noe samfunn hvor dette har blitt gjennomført til punkt og prikke. Det er vanskelig å se for seg at kultur fungerer så bra som man håper på. Man ser spor etter natur hele tiden. Vi kan ikke undertrykke naturen i oss, avslutter Kennair.
Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen
