(Dagbladet): Det er hittil ingen som har påtatt seg ansvaret for terrorangrepene som i morgentimene rammet Russlands hovedstad Moskva, men mistanken retter seg mot islamistiske opprørsgrupper fra de urolige regionen i det nordlige Kaukasus.

- Alt tyder på at det er islamistiske separatister, og det er ikke første gang de er i Moskva, sier seniorforsker Jakub M. Godzimirski ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) til Dagbladet.

Han nevner blant annet terrorangrepet mot Dubrovka-teateret i Moskva i 2002, da 42 tsjetsjenske terrorister tok kontrollen over et teater fra 23. oktober til 26. oktober. 129 gisler og alle terroristene ble drept, mens over 700 ble skadet.

Suksess

- Det er dessverre deres måte å bekjempe den russiske statsmakten. Det ser man om man tenker på de siste store dødsfallene i konflikten mellom tsjetsjenske separatister og Russland under gisseldramaet på skolen i Beslan i 2004, sier Godzimirski.

Da ble 338 personer drept, blant dem 155 barn, i skuddveksling mellom terroristene og russiske sikkerhetsstyrker.

- Du sier at dette er deres måte å bekjempe den russiske statsmakten. Lykkes de?

- Det kommer an på hvordan man skal betrakte noe som en suksess. Det som skjer nå viser at russiske styresmakter ikke har kontroll. Det kan betraktes som en slags suksess.

- Det at de kan nå inn til Moskva betyr at de har et nettverk de kan bruke for å gjennomføre denne type angrep. Det viser at de har strukturer og mennesker som vil ofre livet for saken, sier Godzimerski til Dagbladet.

Feilslått strategi

Ifølge Godzimirski har det hele bakgrunn da Russland gikk inn i Tsjetsjenia i 1994 og da de i 1999 igjen valgte å gå inn etter at tsjetsjenske styrker rykket inn i naborepublikken Dagestan, i tillegg til å utføre bombeangrep i Russland der over 300 sivile ble drept.

- Her bruker man militær makt for et politisk problem. Dette er en konflikt som har pågått i 15 år og har kostet titusener av mennesker livet, både i regionene i Kaukasus, men også i Russland, forklarer Godzimerski.

Han sier at tsjetsjenerne til tross for et russisk jerngrep har klart å spre konflikten likevel.

- Terrorstrategien har ikke fungert slik man ønsket. Tsjetsjenerne er nesten umulig å stoppe. I 1999 gikk russerne til angrep for å bekjempe terroristgruppene, men så har man likevel opplevd en del terrorangrep.

- Å bruke militærmakt er ikke måten å løse denne type konflikt. Man må få på plass en politisk løsning, mener Godzimerski, som erkjenner at situasjonen kan oppleves som håpløs.

- Lite de kan gjøre

- Det er lite de kan gjøre. De bruker flere tusen soldater på å bekjempe terroristene. De kan spore opp folk og ta livet av dem. Men likevel er det vanskelig å kontrollere utviklingen. NATO opplever en tilsvarende situasjon i Afghanistan, sier han.

Han mener landets ledere, statsminister Vladimir Putin og president Dmitrij Medvedev, har et problem når det gjelder hvem de i så fall kan snakke med for å løse konflikten.

- Jo lengre konflikten varer, jo vanskeligere blir det. Formelt er Doku Umarov lederen i seperatistbevegelsen. Han er vanskelig å gå tak i, og russiske ledere er mest interessert i å ta livet av ham i stedet for å snakke med ham. Det er problemet.

Den russiske presidenten, Dimitrij Medvedev, beordret etter angrepet strengere sikkerhet på alle landets transportknutepunkter, og at Russland vil «kjempe til siste slutt mot terror uten å nøle».

- Dobbeltmoral

Bjørn Nistad, førstelektor i russisk kulturkunnskap ved Universitetet i Oslo, reagerer på Godzimirskis konklusjon.

- Dette er et klart eksempel på dobbeltmoral i forhold til Russland. Hadde et vestlig land blitt utsatt for denne type terror, hadde reaksjonen vært medfølelse med ofrene, ikke fordømmelse av myndighetene, sier Nistad.

Han mener det er også grunn til å spørre hvorfor han omtaler de som stod bak udåden i Moskva som separatister og ikke terrorister.

Godzimerski mener Nistad må få mene det han vil, og står fast ved sin tolkning.

- Man må være klar over hva som er bakomliggende årsaker. Hvorfor velger kvinner å dra til Moskva for å sprenge seg sjøl i lufta? Det er en svært komplisert sak.