De «svarte enkene» mistenkes for å stå bak terroren i Moskva i dag.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
TRAGISK: En kvinne gråter ved siden av blomster og stearinlys Lubyanka t-banestasjon, den første som ble rammet av terroren i dag. FOTO: AP / Dmitry Lovetsky
TENNER LYS FOR OFRENE: En kvinne tenner lys til minne om ofrene i Moskva i dag. REUTERS/Denis Sinyakov
TIDSLINJE: Grafikk: AFP
BOK OM SELVMORDSBOMBERE: I 2003 skrev journalisten Julia Jusik boka «Allahs bruder». Foto:Terje Bendiksby / SCANPIX .
SKEPTISK TIL BOKA: Aage Borchrevink fra Helsingfors-komiteen, er skeptisk til Julia Jusiks bok. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX
Se større kart Moskva
Politiet sier de har funnet det som trolig er kroppsdelene til kvinnelige selvmordsbombere, melder life.ru.
Ifølge foreløpige undersøkelser er det de såkalte «svarte enker» som står bak det blodige angrepet. Det sier kilder i maktstrukturen ifølge det russiske nyhetsbyrået gazeta.ru.
- Kidnappet og lurt med
De svarte enker ble omtalt i boken «Allahs bruder» som journalist Julia Jusik skrev i 2003. Her skriver hun om jenter mellom 15 og 19 år som ble solgt av sine foreldre til wahhabistene, som står bak det meste av terroren med utspring i Kaukasus.Andre var kidnappet eller lurt inn i virksomheten, og noen ville ta hevn for ektemenn eller brødre som var drept av russerne eller deres støttespillere i krigen i Tsjetsjenia.
Ifølge Jusik blir bare en av ti jenter terrorister frivillig. De resterende blir enten solgt, dopet med narkotika, eller voldtatt. For en voldtatt kvinne i Tsjetsjenia er ikke mye verdt, hun kan for eksempel ikke giftes bort.
- Hjelpeløse kvinner
Jusik avdekket rystende historier bak de kvinnelige, tsjetsjenske selvmordsaktivistene, hun avslører blant annet at mange av dem ikke selv utløste bombebeltene.Også de russiske sikkerhetstjenestene (FSB) mener at jentene i mange tilfeller voldtas og dopes ned med narkotika slik at de ikke lenger har noe å miste.
- Men til forskjell fra FSB som ser de tsjetsjenske terrorister som noen drittsekker, mener jeg at det ofte er snakk om hjelpeløse kvinner, som har mistet alt, og som blir brukt av menn, presiserer Jusik.
Skeptisk til boken
Aage Borchrevink, rådgiver i Helsingforskomiteen, er ikke sikker på at Jusik har rett i sine avsløringer.- Russiske myndigheter har sagt at dette er kvinner som er dopet, voldtatt eller solgt av sine familier. Det er ikke nødvendigvis hold i disse tingene. I Tsjetsjenia trenger du ikke være voldtatt for å ha motivasjon til å bli selvmordsbomber, sier Borchrevink.
Han mener Putin feilaktig har forsøkt å fremstille Tsjetsjenia som et «hotspot» for internasjonal terrorisme.
- I realiteten var det en seperatistisk bevegelse i Tsjetsjenia, men de er blitt stemplet som terrorister av Putin. Nå har denne bevegelsen spredd seg og blitt en regional konflikt med islamistisk tilsnitt, forteller Borchrevink.
Han synes ikke angrepet på Moskva i dag var veldig overraskende.
- I 2009 kom terror tilbake blant virkemidlene som tsjetsjenerne bruker, samtidig som vi så en oppblomstring i kamphandlinger i Nord-Kaukasus. Urolighetene er definitivt ikke over, sier han.
Møtte familien til selvmordsbomber
Borchrevink har selv møtt familien til en av de første tsjetsjenske kvinnene som sprengte seg selv i luften i 2001.- Det var en ung kvinne, 18-19 år, som sprengte seg i luften for å ta livet av en russisk offiser. Det skal ha vært en hevnaksjon for at offiseren hadde torturert og drept flere av hennes familiemedlemmer, sier Aage Borchrevink.
Han fikk ikke inntrykk av at det var tvang inni bildet den gangen.
- Konflikten er islamifisert
Bjørn Nistad, førstelektor i russisk kulturkunnskap ved Universitetet i Oslo, mener selvmordsangrepene viser at konflikten tilsynelatende er blitt islamisert.- Det har gått fra å være en hovedsaklig nasjonal til islamistisk motstandskamp, og det er importert metoder fra islamistiske terrorister i andre deler av verden, sier Nistad til Dagbladet.
Han mener sympatien til tsjetsjenerne er svært lav i store deler av den russiske befolkningen.
- På 90-tallet var det en bred koalisjon i Tsjetsjenia, og det var en viss sympati i Russland for kampen deres og en del kritikk internt i Russland. Men motstandskampen har blitt smalere, og de har gjennomført en rekke terroraksjoner som har gjort at sympatien har blitt lavere, sier Nistad.





















Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen