FOR MANGE ER PÅSKEN synonymt med strålende sol og snødekte vidder. Sola fremstår likevel for folk flest som en statisk og rolig gul skive på himmelen.

Men sola er en urolig og varierende stjerne som bidrar med mye mer enn bare lys og varme. Den er kilden til det vakre nordlyset og kan påvirke vårt teknologibaserte samfunn.

MESTEPARTEN AV ENERGIEN fra sola stråler ut fra overflaten som vi kaller fotosfæren.

Dette er den delen av sola vi faktisk kan se fra jorda med det blotte øyet. Fotosfæren er ikke noen fast overflate, men et gasslag og er egentlig en del av solas atmosfære. Men vi kaller likevel dette laget for overflaten.

De tydeligste fenomenene på solas overflate er solflekker. De ser ut som små, mørke «blemmer» på soloverflaten.

Solflekker dannes når kraftige magnetfelter trenger opp gjennom overflaten og hindrer noe av energien i å strømme ut slik at området avkjøles. Derfor ser de mørkere ut. Magnetfeltet i solflekker kan bli tusen ganger sterkere enn jordas magnetfelt.

Noen ganger blir disse magnetiske områdene ustabile og kraftige eksplosjoner kan inntreffe. Solflekker kan bli veldig store, opptil 50 000 km i diameter slik at den kan romme flere titalls jordkloder.

Når sola står lavt og det er disig, kan en se store solflekker med det blotte øyet, men du bør ikke forsøke deg på det fordi du lett kan skade øyet.

SOLAS AKTIVITET varierer på mange tidsskalaer, fra minutter, dager, år til hundre år. Den mesk kjente variasjonen er nok solflekksyklusen på ca. 11 år.

Hvert ellevte år gjennomgår sola en periode vi kaller «solmaksimum» der det kan sees mange store solflekker.

Omtrent fem år senere går sola inn i en periode som kalles «solminimum» der det er få eller ingen flekker.

Dermed kan vi ved å observere antall solflekker kartlegge hvor mye magnetiske krefter som er i sving på sola og når kraftige solstormer vil inntreffe.

Forskere følger nøye med på utviklingen av solflekker da det kan indikere at voldsomme eksplosjoner og utbrudd fra sola er i ferd med å skje. Eksplosjonene skyldtes magnetiske «kortslutninger» i de kraftige magnetfeltene. Slike intense eksplosjoner kaller vi «flares» der energi tilsvarende flere milliarder megatonn TNT frigjøres i løpet av sekunder.

Intens røntgenstråling sendes ut og når jorda i løpet av åtte minutter. De kraftige utbruddene slynger ofte også ut milliarder tonn med partikler og gass (dette tilsvarer vekten av 100.000 store krigsskip) med en hastighet som kan nå åtte millioner kilometer i timen!

Heldigvis for oss er jorda skjermet mot det meste av disse skadelige partiklene og strålingen. Dette skyldes vår atmosfære (som forhindrer røntgenstråling å nå ned til bakken) og vårt usynlige magnetiske skjold — magnetosfæren — som dannes av jordas eget indre magnetfelt.

Atmosfæren vår blokkerer all røntgenstråling, mens magnetosfæren avbøyer gass og partikler slik at de må gå rundt dette skjoldet.

Men dette fører til store variasjoner i atmosfæren og i jordas magnetfelt noe som igjen påvirker vårt teknologiske samfunn.

ETTER EN RELATIVT kraftig solsyklus med maksimum rundt 2002 gikk sola inn i en rolig periode i 2007. Den gang forventet en at den nye solflekksyklusen skulle starte tidlig 2008.

Noen få små solflekker i den nye syklusen dukket opp på starten av året, men så dabbet sola av igjen og forholdt seg uvanlig rolig hele 2008.

2008 hadde 266 «solflekkfrie» dager, og vi må tilbake til 1913 får å finne et roligere år.

Utover i 2009 fortsatte sola å være flekkfri i over 250 dager og mange forskere klødde seg i hodet. Totalt ble det registrert 771 dager uten solflekker siden 2004.

Målinger av solvinden, strømmen av ladete partikler som fra sola hele tiden blåser ut av solsystemet, var også svakere enn det som er blitt målt noen gang tidligere. Trykket i solvinden, som har en fart pårundt 1,5 millioner km/t, er omtrent 20 prosent lavere enn ved forrige solmimimum rundt 1997.

Mange følger ekstra godt med utviklingen på sola. Den lave solaktiviteten med få solstormer har vært gode nyheter for alle som eier satellitter eller som er avhengig av nøyaktig satellittnavigasjon. Men de som jakter på nordlyset har hatt relativt dårlige tider de siste to årene.

PÅ SLUTTEN AV 2009 dukket det plutselig opp en del store flekker igjen og det ble også observert enkelt eksplosjoner og utbrudd på sola.

Dette har fortsatt ut i 2010 og endelig ser det ut som om det kan bli litt fart og sprut fra sola igjen. Hadde sola våknet igjen?

Men ikke alt som normalt. Variasjoner i solvinden skaper forstyrrelser i jordas magnetfelt — det vi kaller geomagnetiske forstyrrelser.

Denne såkalte geomagnetiske indeksen har også vært rekordlav, og i desember 2009 var den lavere enn noen gang siden målingene startet i 1944. Dette til tross for at det i desember 2009 var solflekker halvparten av dagene.

Så her har solforskerne enda en grunn til å klø seg i hodet.

EN REKKE SATELLITTER svever ute i verdensrommet og overvåker om solstormer er under utvikling, og varsler oss om utbrudd som kan treffe jorda, akkurat som værsatellitter som varsler oss om orkaner på jorda.

En ønsker og å bedre varsling av solstormer som er rettet mot jorda. Det vil kunne spare samfunnet for store kostnader. Men satellittene kan også brukes til å varsle nordlys.

Dersom du jakter på nordlyset bør du vite at det er ikke bare solstormer som kan lage flott nordlys. Mørke områder i solas atmosfære, såkalte «koronahull», kan også generere kraftig nordlys. Her «spruter» solvinden ut med dobbelt så stor hastighet som fra resten av solskiva, og når slike hull roterer inn mot senter av sola sikter hullet mot oss. Og et par dager senere treffes jorda dermed av et vind-kast som får jordas magnetfelt til å riste på seg.

Da skapes det vi kaller en geomagnetisk storm - som synliggjøres ved kraftig nordlys som ofte trekker seg langt sør i landet. Og nettopp dette har vi fått oppleve flere ganger denne vinteren.

Dermed er muligheten for flott nordlys er absolutt tilstede i påsken, også for folk sør i landet. Og er en ved sjøen eller på fjellet, langt fra forstyrrende bylys, er nattehimmelen mørkere og en ser nordlyset mye bedre. Da er det selvfølgelig også lettere å nyte og utforske stjernehimmelen.

Det finnes en del nettsteder som varsler om utsiktene for nordlys. Det kan være lurt å følge med på slike sider slik at en ikke går glipp av et slikt fantastisks fenomen.

Du kan lese mer om sola i den nye boka Sola - vår livgivende stjerne av Pål Brekke.

Denne artikkelen er skrevet for Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.