(Dagbladet): Startskuddet for potensielt revolusjonerende nye oppdagelser og svar på universets gåter gikk klokka 12.58, da partikkelakseleratoren Large Hadron Collider (LHC) lyktes med å krasje protoner ved rekordhøye energinivåer.

- Det var en vakker begivenhet. De krasjet helt perfekt, sier en representant i liveoverføringen.

Partikkelfysiker Bjørn Samset ved UiO, som arbeider ved CERNs Atlas-eksperiment, er overlykkelig og sier veien mot ny fysikk står åpen, etter tjue år med planlegging, bygging, uhell og tilbakeslag.

- Kollisjonene viser at alt nå fungerer. Det føles utrolig deilig. Dette er bildene vi skal studere i fem, ti år framover. Nå kan vi bli fysikere igjen, sier Samset til Dagbladet.

- Dette er et fantastisk øyeblikk for vitenskapen. Nå har vi en lang vei foran oss med nye oppdagelser, sier CERN-direktør og professor Rolf-Dieter Heuer.

På grunn av mindre problemer tok det tre forsøk før kollisjonene gikk i boks. Blant annet ble en alarm, satt opp etter uhellet i 2008, utløst.

CERNs tekniske direktør Steve Myers har sammenliknet oppgaven med å skyte knappenåler over Atlanteren for å få dem til å kollidere halvveis.

Big Bang

Partikkelakseleratoren, også døpt «Big Bang-maskinen», ligger 100 meter under bakken på grensa mellom Frankrike og Sveit og er verdens største.

Dagens energinivå, 7 teraelektronvolt (TeV), er 3,5 ganger høyere enn forskere har greid før.

I vrakrestene etter de voldsomme krasjene kan forskerne finne helt nye partikler, som til syvende og sist risikerer å omskrive fysikken vi kjenner i dag.

- LHC og dens slektninger lar oss, for veldig korte øyeblikk, skape partikler som er for tunge til å finnes naturlig i dag, men som for eksempel eksisterte like etter Big Bang, universets fødsel, skriver professor Farid Ould-Saada og postdoktor Samset ved UiO i en Dagbladet-artikkel.

• Les hele Ould-Saada og Samsets artikkel her.

Noen av spørsmålene som skal granskes er supersymmetri, hvor all antimaterien ble av, mystisk mørk materie - som utgjør mesteparten av massen i universet - det flyktige Higgsbosonet, og ikke minst: Det vi ikke visste at vi ikke visste.

- Naturen har hatt en tendens til å overraske når vi har skrudd opp energien i slike maskiner, og mange både håper og tror at dette også vil skje denne gangen, opplyser Ould-Saada og Samset.

De første resultatene og hint om store oppdagelser kan foreligge innen svært kort tid. I løpet av noen år med milliarder av kollisjoner kan man bevise eller motbevise eksistensen til Higgsbosonet, som er en viktig del av den såkalte standardmodellen.

Om partikkelen ikke finnes må store deler av dagens fysikk skrives om.

- Standardmodellen — som er bruksanvisningen for byggesettet «naturen» - både sier at det skal finnes en ekstra partikkel og forteller oss omtrent hvordan den må oppføre seg, men etter 40 år har vi fortsatt ikke klart å finne den. Hva er galt?, spør Samset og Ould-Saada.

Krysser fingrene

LHC skal, etter planen, kollidere protoner med dagens energi i opptil 24 måneder, før en planlagt ettårig teknisk stans.

Etter dette skal maskinen være klar til å doble energien til 14 TeV og utnytte sitt fulle potensial.

Men allerede innen sommeren i år kan forsøkene på halv energi gi hint om store nyheter.

LHC, et prosjekt i prisklassen seks milliarder euro, skulle egentlig ha vært i drift i november 2007, men begivenheten ble utsatt i nesten ett år. Ni dager etter åpningen i 2008 ble den stengt på grunn av et uhell, og startet ikke opp igjen før i november i fjor.

- Tålmodighet er en dyd, sier partikkelfysiker Samset.