Mystiske temperaturer på Saturns måne Mimas.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
THAT'S NO MOON: Likheten mellom månen Mimas og Death Star i «Star Wars IV» er slående, men tilfeldig. Filmen ble laget før de første nærbildene av månen forelå. Foto: NASA/Lucasfilm
SATURN: Cassini har vært i bane rundt Saturn siden 2004, og sendt tilbake enkelte av de vakreste bildene noensinne tatt i rommet.
FAKTA: Mimas, Cassini, Pac-Man og Death Star
• Mimas er én av minst 62 måner rundt Saturn, og oppkalt etter Gaias sønn ved samme navn i gresk mytologi.
• Månen ble oppdaget i 1789 av astronom William Herschel, og er den 20. største i solsystemet. Den består i hovedsak av is ispedd litt stein.
• Påvirkninger fra Mimas er skyldig i gapet mellom Saturns A- og B-ring, også kalt Cassinigapet.
• Oppdraget Cassini-Huygens er et samarbeid mellom NASA, ESA og den italienske romfartsorganisasjonen ASI. Formålet er å studere Saturn og de mange månene.
• Prosjektet ble skutt opp 15. oktober 1997. Først sommeren 2004 nådde det Saturn.
• Den NASA-skapte Cassini går for øyeblikket i bane rundt Saturn, mens ESAs Huygens-sonde landet på månen Titan 14. januar 2005.
• I 2008 ble oppdraget forlenget og omdøpt til Cassini Equinox Mission i 2008. Etter en ny forlengelse i år vil det trolig fortsette fram til 2017.
• Det ikoniske og klassiske arkadespillet Pac-Man ble så dagens lys i 1980. Målet med spillet er å spise prikker og annet snadder i en labyrint, samtidig som du forsøker å unngå dødelige skapninger.
• Planetsprengeren Death Star, under Grand Moff Tarkins kommando, var det onde imperiets flaggromstasjon i filmen «Star Wars Episode IV».
• Dødsstjernen ble ødelagt som følge av et samarbeidsprosjekt mellom Luke Skywalker og Kraften. Byggingen av en ny ble imidlertid påbegynt i filmen «Star Wars Episode VI».
Kilder: NASA/JPL, ESA, Dagbladets tekstarkiv, Wookieepedia, Wikipedia
• Månen ble oppdaget i 1789 av astronom William Herschel, og er den 20. største i solsystemet. Den består i hovedsak av is ispedd litt stein.
• Påvirkninger fra Mimas er skyldig i gapet mellom Saturns A- og B-ring, også kalt Cassinigapet.
• Oppdraget Cassini-Huygens er et samarbeid mellom NASA, ESA og den italienske romfartsorganisasjonen ASI. Formålet er å studere Saturn og de mange månene.
• Prosjektet ble skutt opp 15. oktober 1997. Først sommeren 2004 nådde det Saturn.
• Den NASA-skapte Cassini går for øyeblikket i bane rundt Saturn, mens ESAs Huygens-sonde landet på månen Titan 14. januar 2005.
• I 2008 ble oppdraget forlenget og omdøpt til Cassini Equinox Mission i 2008. Etter en ny forlengelse i år vil det trolig fortsette fram til 2017.
• Det ikoniske og klassiske arkadespillet Pac-Man ble så dagens lys i 1980. Målet med spillet er å spise prikker og annet snadder i en labyrint, samtidig som du forsøker å unngå dødelige skapninger.
• Planetsprengeren Death Star, under Grand Moff Tarkins kommando, var det onde imperiets flaggromstasjon i filmen «Star Wars Episode IV».
• Dødsstjernen ble ødelagt som følge av et samarbeidsprosjekt mellom Luke Skywalker og Kraften. Byggingen av en ny ble imidlertid påbegynt i filmen «Star Wars Episode VI».
Kilder: NASA/JPL, ESA, Dagbladets tekstarkiv, Wookieepedia, Wikipedia
LITT SOM PÅ JORDA: Cassini-Huygens-oppdraget ga oss det første blikket av overflaten under månen Titans tette atmosfære. Huygens-sonden, utviklet av ESA, landet på overflaten i 2005, og viste blant annet innsjøer av flytende metan på Titan. Foto: ESA/NASA
HOST, HOST: En annen oppsiktsvekkende Cassini-oppdagelse var at månen Enceladus har isvulkaner som stadig forsyner Saturns E ring med nye partikler. Foto: EPA/NASA/JPL/SPACE SCIENCE INSTITUTE/Scanpix
DUSJSVAMP: Cassini tok dette bildet av Saturns bittelille måne Hyperion i 2005. Foto: AFP PHOTO/NASA/GETTY/SCANPIX
SONDEN CASSINI har avdekket en popkulturell godbit: En temperaturmåling formet som Pac-Man på Saturns måne Mimas, også kjent som Death Star grunnet likheten med romstasjonen i «Star Wars».
Utover denne triviaen er funnet oppsiktsvekkende og mystisk av flere årsaker.
- I stedet for en jevne temperaturvariasjoner, er Mimas delt inn en varm del og en kald del med en skarp, V-formet grense, opplyser NASA.
Som vist i illustrasjonen over burde lille Mimas, bare 396 kilometer i diameter, hatt en jevnere temperaturfordeling når sola skinner over ekvatorområdet. (symbolisert av et hvitt kryss i bildet øverst til venstre). I stedet er det en svært definert grense.
Videre viser målingen at de områdene forskerne forventet skulle være kaldest er varmest, og omvendt. Temperaturen i den gule delen er rundt -181 Celsius, mens den blå ligger typisk på -191.
DEN BISARRE PAC-MAN-ESQUE skilnaden skyldes trolig forskjeller i overflatematerialets evne til å lede og holde varmen. Mimas består stort sett av is og noe stein.
- Vi mistenker at temperaturene avslører forskjeller i teksturen på overflaten. Det kan være noe som forskjellen mellom gammel, tettpakket snø og pudder, sier Cassini-forsker John Spencer.
Tett is leder solvarmen raskt bort fra overflaten, slik at den forblir kald, mens pudderaktig is er mer isolerende og bevarer varmen på overflaten, opplyser han videre.
Men årsaken til den brå overgangen mellom varm og kald sone er fortsatt en gåte.
DET GIGANTISKE og karakteristiske krateret Herschel, oppkalt etter Mimas-oppdager William Herschel, har en diameter på 130 kilometer. Det tilsvarer nesten én tredjedel av Mimas'.
Om det voldsomme nedslaget har noe med saken å gjøre, er et åpent spørsmål.
Selv om det helt intuitivt kan se slik ut, basert på dette ene bildet, er det langt fra sikkert. Flere observasjoner og granskninger av overflaten må til.
- Det er foreløpig ikke kjent om Herschel er ansvarlig for det store og kalde området rundt, sier NASA.
En mulighet er at nedslaget smeltet overflateis, som sprutet ut og lynraskt frøs fast til en hard overflate. Men dette laget burde for lengst ha blitt pulverisert av meteoritter og annet romskrot, sier Spencer.
Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.
Utover denne triviaen er funnet oppsiktsvekkende og mystisk av flere årsaker.
- I stedet for en jevne temperaturvariasjoner, er Mimas delt inn en varm del og en kald del med en skarp, V-formet grense, opplyser NASA.
Som vist i illustrasjonen over burde lille Mimas, bare 396 kilometer i diameter, hatt en jevnere temperaturfordeling når sola skinner over ekvatorområdet. (symbolisert av et hvitt kryss i bildet øverst til venstre). I stedet er det en svært definert grense.
Videre viser målingen at de områdene forskerne forventet skulle være kaldest er varmest, og omvendt. Temperaturen i den gule delen er rundt -181 Celsius, mens den blå ligger typisk på -191.
DEN BISARRE PAC-MAN-ESQUE skilnaden skyldes trolig forskjeller i overflatematerialets evne til å lede og holde varmen. Mimas består stort sett av is og noe stein.
- Vi mistenker at temperaturene avslører forskjeller i teksturen på overflaten. Det kan være noe som forskjellen mellom gammel, tettpakket snø og pudder, sier Cassini-forsker John Spencer.
Tett is leder solvarmen raskt bort fra overflaten, slik at den forblir kald, mens pudderaktig is er mer isolerende og bevarer varmen på overflaten, opplyser han videre.
Men årsaken til den brå overgangen mellom varm og kald sone er fortsatt en gåte.
DET GIGANTISKE og karakteristiske krateret Herschel, oppkalt etter Mimas-oppdager William Herschel, har en diameter på 130 kilometer. Det tilsvarer nesten én tredjedel av Mimas'.
Om det voldsomme nedslaget har noe med saken å gjøre, er et åpent spørsmål.
Selv om det helt intuitivt kan se slik ut, basert på dette ene bildet, er det langt fra sikkert. Flere observasjoner og granskninger av overflaten må til.
- Det er foreløpig ikke kjent om Herschel er ansvarlig for det store og kalde området rundt, sier NASA.
En mulighet er at nedslaget smeltet overflateis, som sprutet ut og lynraskt frøs fast til en hard overflate. Men dette laget burde for lengst ha blitt pulverisert av meteoritter og annet romskrot, sier Spencer.
Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen