Silvio Berlusconi kunne puste lettet ut mandag kveld. Etter at massedemonstrasjoner og fornyet selvtillit på venstresida så ut til å true statsministerens posisjon, likner resultatet av regionalvalget på den støtteerklæringen han trengte. Ikke minst takket være en massiv tilstedeværelse i mediene i innspurten, lyktes den smilende TV-trollmannen Berlusconi å overbevise tilstrekkelig mange av sine landsmenn om at han representerer "kjærligheten", mens opposisjonen er "hatet". Men det er Berlusconis koalisjonspartner Umberto Bossi som virkelig har grunn til å glise.

Bossis parti Lega Nord gjorde sitt beste valg noensinne siden de dukket opp som et pussig, folkloristisk innslag i den italienske politikken på 1980-tallet. Med et røft, "folkelig" språk preget av metaforer hentet fra under beltestedet, fikk Umberto Bossi etter hvert en solid posisjon i sin hjemregion Lombardia nord i Italia. I begynnelsen handlet hans politiske analyser først og fremst om å løsrive det ærlige, hardtarbeidende nord fra det tjuvaktige, slabbedaskbebodde søritalia. Etter hvert som partiet ble en politisk maktfaktor også på landsbasis, handler drømmen om løsrivelse først og fremst om utvidet økonomisk selvstendighet. Og i takt med økt innvandring til Italia, er syndebukkene nå immigranter som kommer lenger sørfra enn Sicilia.

Sikkerhet og militant innvandringsmotstand har vært partiets merkesaker de siste årene. Lega Nord står for mange av de mest mest outrerte fremmedfiendtlige utsagnene i europeisk politikk de siste årene. Partiet har kommet med forslag om egne T-banevogner for milanesere i Milano. Fremstående partirepresentanter har skåret gjennom den politisk korrekte tåkepraten, og sagt det som det er: Bør vi ikke rett og slett skyte på båtene med flyktninger som ankommer Italias kyst fra Nordafrika? Og som svar på det partiet mener er mer utrygge italienske byer, fikk de banket gjennom en "sikkerhetspakke" i fjor, som blant annet innebar militære styrker i gatene. Lega Nord har skjerpet retorikken i landet. De deler dermed også ansvaret for den økende volden mot innvandrere og sigøynere som har sjokkert Europa de siste årene, mener kritikerne.

Lega Nord representerer fortsatt en høylytt, hardtslående populisme. Men partiets representanter har også utviklet seg til å bli dyktige maktpolitikere, etter flere år i regjering. Umberto Bossi har maktet en vanskelig balansegang: Å være en trofast alliert til Berlusconi, samtidig som han diskret har markert avstand de gangene Berlusconi virkelig har vært ute å kjøre. Lov og rett-partiet Lega Nord har ofte stått på siden av de store korrupsjonsskandalene som har rystet italiensk politikk. Når det blir for mye snusk i Roma, appellerer Lega Nord også til velgere som først og fremst vil ha en ryddigere og mer gjennomsiktig politikk.

Umberto Bossi er en slu utfordrer til Berlusconi, han går aldri så langt at han antyder noe brudd med statsministeren. Også etter valget mandag viste han hvordan man kan vinne uten å la seg rive med, etter at hans parti fikk 35% av stemmene i Veneto-regionen, mot Berlusconis 24%. "Ja, kanskje vant vi duellen. Men kampen sto ikke mellom oss og Berlusconi, kampen var mot venstresiden", sa han da han ankom partiets valgvake sammen med sin sønn mandag kveld. Og venstresiden, kunne Bossi fornøyd konstatere, "den har forsvunnet fra nord-Italia." Det snakkes om knock-out og en tsunami, og uansett ordvalg er konklusjonen den samme: "Arbeiderne i nord-italia stemmer ikke lenger på venstresiden". Lega Nord, som mange andre høyrepopulistiske partier i Europa, kjenner godt verdien av å kunne kalle seg selv arbeidernes nye parti.