- Det haster å få til avtaler for arktiske strøk, mener nordområdeprofessor.

Tips oss 2400

    Se større kart

    - HASTER: En avtale mellom statene med kyst mot polhavet haster, for å slippe innblanding fra andre interessenter, mener professor II Johan Petter Barlindhaug ved Nordområdesenteret i Bodø.
Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / SCANPIX

    - HASTER: En avtale mellom statene med kyst mot polhavet haster, for å slippe innblanding fra andre interessenter, mener professor II Johan Petter Barlindhaug ved Nordområdesenteret i Bodø. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / SCANPIX

    PÅ MØTE: Fra venstre: Utenriksministerne Jonas Gahr Støre, Sergei Lavrov, Lawrence Cannon, Hillary Clinton og justisminister Lars Barfoed. FOTO: MICHAEL REYNOLDS/EPA

    PÅ MØTE: Fra venstre: Utenriksministerne Jonas Gahr Støre, Sergei Lavrov, Lawrence Cannon, Hillary Clinton og justisminister Lars Barfoed. FOTO: MICHAEL REYNOLDS/EPA

    Værmelding for

    I dag I morgen Tirsdag Tirsdag

    (Dagbladet): Etter møtet mellom utenriksministerne fra polhavstatene Canada, Norge, Russland og USA og justisministeren fra Danmark i slutten av mars, er det klart at presset øker for å finne løsninger på hvordan de enorme ressursene under polisen skal fordeles og brukes.

    Og ikke minst, hvordan skipstrafikken over nordpolen og i arktiske strøk skal reguleres i framtida.

    - Haster

    - Det begynner å haste for de fem landene, fordi stadig flere vil inn og påvirke utfallet, sier Johan Petter Barlindhaug, professor II ved Nordområdesenteret ved Høgskolen i Bodø, til Dagbladet.

    Kinas ønske om medlemskap i Arktisk råd og EUs mange fremstøt for å påvirke forvaltningen av nordområdene er gjør at polhavstatene øker takten.

    Også Island, Sverige og Finland ønsker mer å si for utfallet av forhandlingene.

    - Når FNs sokkelkommisjonen snart er klare til å komme med anbefalinger om dyphavsgrenser, så står man igjen med forhandlinger om overlappende krav, altså områder som befinner seg inne på soklene der to land har lagt inn krav. Disse forhandlingene blir bilaterale og nå haster det med å komme igang slik at man viser at man har kontroll, sier Barlindhaug.

    En rapport fra US Geologial Survey mener at området nord polarsirkelen kan gjemme på hele 90 milliarder tønner råolje. Dette er nok til at dekke verdens forbruk i tre år.

    Lander på polen

    Russiske fallskjermjegere kaster seg snart ut over Nordpolen i en markering av det er 51 år siden to russiske forskere Vitalij Volovitsj og
    Andrej Medvedev landet på isen med fly i 1949, ifølge skribenten Roger Howard i Chatham House og danske Politiken.

    Russlands ambisjoner er i utgangspunktet å legge beslag på området fra Franz Josefs land i Barentshavet til nordpoloen, men FN har satt foten ned.

    Da russerne i 2007 angivelig plasserte et russisk metallflagg på sjøbunnen på Nordpolen, viste det seg at filmen nyhetsbyrået Reuters sendte ut i etterkant i stor grad besto av bilder fra Titanic.

    Bildene av elitesoldater som kaster seg ut over det ressursrike isødet, bidrar til å aktualisere kravet.

    - Men fallskjermhoppene vil ikke få noe å si for forhandlingene. Bildene har nok mest betydning internt blant russere, sier Barlindhaug.

    Spår snarlig avtale

    Norge og Russland er nær ved å bli enige om en avtale om grenselinjen for kontinentalsokkelen i Barentshavet, tror leder for Barentssekretariatet, Rune Rafaelsen. Han viser til den russiske presidentens visitt i Oslo i slutten av måneden.

    - Hvorfor skulle ellers den russiske presidenten oppholde seg i Norge i to døgn, og hvorfor møtte statsminister Jens Stoltenberg statsminister Putin i Helsingfors for to uker siden - et møte som ikke var planlagt, spør Rafaelsen.

    Han mener signeringen av en slik avtale kan skje allerede når president Dmitrij Medvedev besøker Norge i slutten av april.

    Redning og søk viktig

    På agendaen for de fem landene i mars sto også beredskap, søk og redning i polhavet, et tema som blir stadig mer aktuelt.

    - I framtida vil turisme, transport og fiske som trekker nordover til kaldere farvann føre til et stort behov for å regulere trafikk i haveområdet. Å avtale et slikt system vil bli den største utfordringen framover, tror Barlindhaug.

    Informasjonsdelingen et felles system vil bety, skaper nye utfordringer for de fem landene, der Russland ikke er NATO-land. Både militær og sivil luft- og havovervåking blir nødvendig for å kartlegge og holde oversikten.


    - Russland vil trolig be om at Franz Josefs land får en slik base for overvåking, Norge vil ønske at Svalbard får jobben og EU har ambisjoner om å bruke et eget satellittsystem til flere slike oppgaver.
    John Arne Markussen

    Velkommen til debatt
    Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
    Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
    Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

    Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør