Skoda Superb er mesteren. Den har mest plass, best komfort, mest utstyr for pengene — og er trolig den mest økonomiske å eie.

Vi har det siste drøye året kjørt alle de viktigste konkurrentene i det Dagbladet kaller Avensis-klassen, siden Avensis er den mest solgte bilen i klassen. Men du kan godt kalle den Mondeo-klassen eller Passat-klassen. Poenget er at du vet hva det handler om:

Stasjonsvogner som rommer en plasskrevende familie og som koster pluss/minus 350000 kroner med greie, folkelige motorer.

Høy kvalitet

En del mindre, hvis du vil ha litt bedre miljøsamvittighet og ikke maksimalt med motor og utstyr. En del mer, hvis du ønsker deg det lille ekstra når du først skal ut med så mye penger.

Valgmulighetene er mange i denne klassen, og kvaliteten imponerende høy. Men ingen oppnår et høyere snitt enn Superb på de viktigste kriteriene — plass og komfort.

Vi setter bare et lite spørsmålstegn ved totaløkonomien. Dette handler mye om hva du får igjen for bilen din — og da er vi ved det eneste minuset vi finner i vårt sluttregnskap: Skodas rykte.

Det er nesten vemmelig å skrive det, men det finnes fortsatt noen som ikke vil bli sett i det tsjekkiske bilmerket. Selvsagt har de ikke peiling på moderne bilindustri, men dét er ikke poenget her. Poenget er hvor mye en stor, brukt Skoda er verdt på bruktmarkedet om tre-fire år — enten det er fortjent eller ikke.

Flipperspill

Dagbladet har testet Superb stasjonsvogn på diverse underlag og under svært forskjellige føreforhold. Ikke minst har den pint seg flere ganger gjennom en av de mer krevende rutene på denne tida av året: Fylkesvei 21 i Indre Østfold.

Der har vinterens herjinger gjort det til rene flipperspillet å ferdes over asfaltrestene. Riftene er dype og som oftest langsgående, kantene er skarpe — og noen dumper er så farlig sugende at du bare ser skyggen i bunnen av dem mens du venter på den vemmelige lyden av understell som skraper mot asfalt.

Superben taklet alt aldeles utmerket — enten den bare hadde en enslig testsjåfør å bære på eller den var fullastet med to voksne, tre unger, katt og påskebagasje. Fjæringen virket perfekt avstemt, og forhjulene fulgte trygt og forutsigbart alle rattutslag over diverse ujevnheter.

Sløsende plass

Støynivået — uansett underlag — er i tillegg behagelig lavt, selv med relativt feite dekk og felger (225/45R17). Og vi husker fra prøvekjøringen i januar at bilen gikk enda stillere med standarddimensjon (205x55R16).

Vi snakker med andre ord om et støynivå kanskje bare Volvo V70 kan matche.

Plassmessig er Superb uslåelig, ikke minst i baksetet. Nesten sløsende. Et skyvbart baksete hadde gitt enda noen liter mer
bagasjeplass — og kanskje kunne barna også kommet litt høyere. For i de aller fleste stasjonsvognsammenhenger er baksetene beregnet på barn. At Superb har limousinplass og fotskammel som ekstrautstyr er artig nok, men for en
barnefamilie kunne baksetefasilitetene vært enda bedre. Men ja, dette er pirk.

Juksetre bedre

Det samme er vårt ankepunkt i forhold til interiøret. Utvendig har Superb særpreg, med den tunge, litt morske og krompregede fronten og den elegante avrundede hekken. Innvendig er det mye kjedeligere. For mye Golf, rett og slett.

Og den kunstige aluminiumsaktige innfellingen på instrumentpanelet løfter ikke inntrykket. Da er litt ekte juksetre bedre.

Du får en helt greit utstyrt Superb stasjonsvogn til godt under 350000. Du får den proppet med utstyr til 400000 — i begge tilfeller med en imponerende sterk og ganske nøysom bensinmotor på 125 hk. Til høsten kommer den også i en såkalt greenline-variant, med 105 hk — til under 300000 kroner.