Forskere har løst 200 år gammel gåte.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
FORMØRKER: Slik kan Epsilon Aurigae og den mystiske, støvomsluttede nabostjernen se ut. ILLUSTRASJON: AFP/NASA/SCANPIX
BETELGEUSE: Bare unntaksvis har forskere greid å ta bilder av overflaten på andre stjerner enn sola. Betelgeuse er ett av disse unntakene. Dette er det skarpeste bildet som finnes av giganten i stjernebildet Orion, og tatt av European Southern Observatorys (ESO) Very Large Telescope. Foto: ESO/P. Kervella
MØRKT OG MYSTISK: Om noen år kan videreutviklinger av teknologien bak dagens nyhet bidra til å observasjoner av det supermassive sorte hullet i sentrum av Melkeveien, sier astronom Andreas O. Jaunsen.
DOBBELSTJERNER er to eller fjerne stjerner som går i bane rundt et massefellespunkt. Foto: AFP PHOTO/NASA/JPL/
EPSILON AURIGAE i stjernebildet Kusken har lenge vært et mysterium.
Hvert 27. år blir stjerna, som ligger rundt 2000 lysår unna, formørket av en gåtefull, uidentifsert og usynlig kompanjong. Nøyaktig hva det er har ingen visst sikkert.
En gruppe amerikanere sier de nå har løst den nesten 200 år gamle hodepinen, og for første gang observert det mystiske objektet direkte.
- SEEING IS BELIEVING, sier professor John Monnier ved University of Michigan, en av astronomene bak studien i den kommende utgaven av tidsskriftet Nature.
Epsilon Aurigaes regelmessige formørkelse skyldes at den er en såkalt dobbelstjerne.
Problemet er at vi ikke har sett lyset fra nabostjernen som passerer foran. Det burde vi egentlig ha greid, forklarer astronom dr. Andreas O. Jaunsen ved USIT på Universitetet i Oslo.
Disse nye observasjonene bekrefter nå en av de ledende teoriene: Epsilon Aurigaes formørkende kompanjong ligger godt skjult bak en tett og pannekakeflat støvring.
AT STØVET SKAL SKJULE STJERNA for oss på jorda krever full klaff på en rekke faktorer: Støvringen må ligge helt riktig i forhold til de to stjernene, og alt dette må i tur ligge helt riktig i forhold til oss.
På grunn av dette har forskere tidligere ment at støvteorien var i overkant optimistisk, men:
- Dette viser virkelig at det stemte, til tross for de små sjansene. Det er ganske utrolig at vi greide å ta bilder av dette. Det finnes ingen andre kjente systemer som dette. Og det skjer svært nært oss. Dette er ekstremt heldig, sier Monnier i en pressemelding.
Resultatet bekrefter også observasjoner gjort av NASAs Spitzer-teleskop i fjor.
- IMPONERENDE, sier astronom Jaunsen.
- Det som er virkelig overraskende er at vi ser formørkelsen forekomme som en gradvis voksende skygge. Dette er forårsaket av støvringen som omslutter nabostjernen. Det faktum at du kan se denne konturen, mens den gradvis forflytter seg innover solskiven, er mektig imponerende, opplyser han.
Nøtten ble knekt ved hjelp av et nyutviklet instrument som bærer lovende framtidsutsikter.
Michigan Infrared Combiner (MIRC), skapt ved universitetet i Michigan, ga forskerne et kraftig virtuelt teleskop med en diameter på hele 250 meter.
- I astronomien er det slik at bigger is better. Med større diameter på teleskopet øker oppløsningsevnen tilsvarende. Interferometrimetoden benytter flere teleskoper i nærheten av hverandre. Til sammen blir dette et virtuelt teleskop med diameter likt den største avstanden mellom dem, forklarer Janusen.
METODEN ER GAMMEL, men likevel under rivende utvikling. Dette er framtidas verktøy for presisjonsobservasjoner dypt i rommet, mener Jaunsen.
Astronomer har bare unntaksvis greid å ta bilder av overflaten på andre stjerner enn sola. Siden de er så langt borte framstår de bare som et punkt, sier Jaunsen. Instrumenter som MIRC kan gjøre en slutt på dette.
- Det vil sannsynligvis løse mange mysterier, men også finne mange nye spørsmål, sier Fabion Baron i forskerteamet som gransket Epsilon Aurigae.
Et av de riktig mektige synene i åra framover kan være det supermassive sorte hullet i sentrum av Melkeveien.
- Her tar vi sikte på å observere skyggen av det sorte hullet direkte. Det vil være et spektakulært syn inn i dragsuget rundt det voldsomme objektet. På grunn av gravitasjonen vil lyset være forvrengt så kraftig at vi kan se bak det sorte hullet, sier Jaunsen.
- Til dette kreves en oppløsning tusen ganger bedre enn de vi av Epsilon Aurigae, men det kan være mulig å oppnå innen 5-10 år. Vi lever virkelig i astronomiens gullalder, sier han.
Hvert 27. år blir stjerna, som ligger rundt 2000 lysår unna, formørket av en gåtefull, uidentifsert og usynlig kompanjong. Nøyaktig hva det er har ingen visst sikkert.
En gruppe amerikanere sier de nå har løst den nesten 200 år gamle hodepinen, og for første gang observert det mystiske objektet direkte.
- SEEING IS BELIEVING, sier professor John Monnier ved University of Michigan, en av astronomene bak studien i den kommende utgaven av tidsskriftet Nature.
Epsilon Aurigaes regelmessige formørkelse skyldes at den er en såkalt dobbelstjerne.
Problemet er at vi ikke har sett lyset fra nabostjernen som passerer foran. Det burde vi egentlig ha greid, forklarer astronom dr. Andreas O. Jaunsen ved USIT på Universitetet i Oslo.
Disse nye observasjonene bekrefter nå en av de ledende teoriene: Epsilon Aurigaes formørkende kompanjong ligger godt skjult bak en tett og pannekakeflat støvring.
AT STØVET SKAL SKJULE STJERNA for oss på jorda krever full klaff på en rekke faktorer: Støvringen må ligge helt riktig i forhold til de to stjernene, og alt dette må i tur ligge helt riktig i forhold til oss.
På grunn av dette har forskere tidligere ment at støvteorien var i overkant optimistisk, men:
- Dette viser virkelig at det stemte, til tross for de små sjansene. Det er ganske utrolig at vi greide å ta bilder av dette. Det finnes ingen andre kjente systemer som dette. Og det skjer svært nært oss. Dette er ekstremt heldig, sier Monnier i en pressemelding.
Resultatet bekrefter også observasjoner gjort av NASAs Spitzer-teleskop i fjor.
- IMPONERENDE, sier astronom Jaunsen.
- Det som er virkelig overraskende er at vi ser formørkelsen forekomme som en gradvis voksende skygge. Dette er forårsaket av støvringen som omslutter nabostjernen. Det faktum at du kan se denne konturen, mens den gradvis forflytter seg innover solskiven, er mektig imponerende, opplyser han.
Nøtten ble knekt ved hjelp av et nyutviklet instrument som bærer lovende framtidsutsikter.
Michigan Infrared Combiner (MIRC), skapt ved universitetet i Michigan, ga forskerne et kraftig virtuelt teleskop med en diameter på hele 250 meter.
- I astronomien er det slik at bigger is better. Med større diameter på teleskopet øker oppløsningsevnen tilsvarende. Interferometrimetoden benytter flere teleskoper i nærheten av hverandre. Til sammen blir dette et virtuelt teleskop med diameter likt den største avstanden mellom dem, forklarer Janusen.
METODEN ER GAMMEL, men likevel under rivende utvikling. Dette er framtidas verktøy for presisjonsobservasjoner dypt i rommet, mener Jaunsen.
Astronomer har bare unntaksvis greid å ta bilder av overflaten på andre stjerner enn sola. Siden de er så langt borte framstår de bare som et punkt, sier Jaunsen. Instrumenter som MIRC kan gjøre en slutt på dette.
- Det vil sannsynligvis løse mange mysterier, men også finne mange nye spørsmål, sier Fabion Baron i forskerteamet som gransket Epsilon Aurigae.
Et av de riktig mektige synene i åra framover kan være det supermassive sorte hullet i sentrum av Melkeveien.
- Her tar vi sikte på å observere skyggen av det sorte hullet direkte. Det vil være et spektakulært syn inn i dragsuget rundt det voldsomme objektet. På grunn av gravitasjonen vil lyset være forvrengt så kraftig at vi kan se bak det sorte hullet, sier Jaunsen.
- Til dette kreves en oppløsning tusen ganger bedre enn de vi av Epsilon Aurigae, men det kan være mulig å oppnå innen 5-10 år. Vi lever virkelig i astronomiens gullalder, sier han.
Emneord:
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen