(Dagbladet): ESA-satellitten CryoSat-2, etterkommeren til den havarerte CryoSat, er i omløpsbane etter en vellykket oppskyting fra Baikonur Kosmodrom i Kasakhstan.

Måler istykkelse

Den russiske Dnepr-raketten, tidligere omtalt som SS-18 Satan, tok av klokka 15.57. 17 minutter seinere kom beskjeden om at satellitten var trygt framme, 700 km over jorda.

— Vi er veldig lettet akkurat nå. Det gikk jo galt sist, opplyser avdelingsleder avdelingsdirektør ved Norsk Romsenter, Terje Wahl, til Dagbladet.

Den opprinnelige CryoSat styrtet i havet under oppskyting i 2005.

CryoSat-2 er nå den eneste satellitten dedikert til å måle istykkelse. Den påviser endringer ned mot én centimeter, og gir forskerne verdifulle fakta omkring påvirkning og forandring som følge av klimaendringer og global oppvarming.

— Fra radarsatellitter veit vi at havisens areal minker, men det er viktig å forstå endringer i volumet. For å utføre disse kalkulasjonene trenger forskere informasjon om tykkelsen, sier ESA-direktør Volker Liebig.

Mye er ukjent

Terje Wahl sier CryoSat-2 hovedsakelig skal utføre to typer ismålinger.

— Havisens tykkelse i polhavene og de store landisflatene på Antarktis og Grønland. Hvor mye synker det? Hvor er isen svakest? Etter noen år kan vi på en presis måte etablere hvordan trenden, sier Wahl.

ESA sier isdekket i Arktis har vært rekordlavt de siste sommerene, men lite er kjent omkring tykkelsen til isen. Store deler av Antarktis opplever hurtig istap og tynning, mens isen blir tykkere i andre områder, ifølge nåværende observasjoner.

— Vi har lenge manglet fakta om den tredje dimensjonen. Mange satellitter måler isareal, men tykkelsen har vært den ukjente faktoren, sier Wahl.

CryoSat-2 vil særlig kunne bidra med informasjon omkring kantene på isdekket, der de største endringene finner sted, på Antarktis og Grønland. Andre satellitter har slitt med å observere disse områdene, ifølge BBC.

Bedre modeller

Estimater omkring havnivåøkning grunnet issmelting varierer stort, og spørsmålet er uavklart. Enkelte mener det kan bli hele tre meter innen 2100, mens IPCC har konkludert med 20 til 60 centimeter, melder AP.

Satellitten kan bidra til å spikre bedre modeller.

- Jeg er sikker på at CryoSat vil gi uvurderliga data som gjør estimatene mye sikrere, sier Miller.

I motsetning til NASAs liknende prosjekt ICESat, som ble avsluttet i februar, bruker CryoSat-2 radar og ikke laser for å måle. Dermed kan den granske isen kontinuerlig — uansett værforhold — i over ti år, om forskerne er heldige med teknikken.

NASA planlegger nå en oppfølger, ICESat-II, som muligens skytes opp i 2015. Oppdragene vil da kunne overlappe hverandre, og bidra til viktig og gjensidig sammenlikning av data.

Skutt opp med Satan

Satellitten, den tredje i ESAs jordobservasjonsprogram, skulle egentlig være i drift fra 2005. Det gikk imidlertid fryktelig galt da andre trinn på Rockot-raketten sviktet og krasjet CryoSat i Nordishavet ved Grønland.

- Om noe er oppdraget viktigere nå enn da, siden forandringerene i polisen akselererer, sier CryoSat-forsker Duncan Wingham til Associated Press (AP).

Med unntak av enkelte forbedringer er etterkommeren CryoSat-2 en kopi på samme oppdrag. Den ble imidlertid skutt opp med en russisk Dnepr-rakett, som er en modifisering av de interkontinentale atomrakettene R-36 fra den kalde krigen.

NATO ga disse kallenavnet SS-18 Satan.

— Det er en veldig spesiell rakett. Du kan virkelig si man smir våpen om til plogjern, sier Wahl.

Miljøtroika

ESAs to andre miljøsatellitter i jordobservasjons- programmet, GOCE og SMOS, ble skutt opp i fjor.

De neste dagene skal brukes på å starte opp systemer om bord CryoSat-2 som går i polarbane. Søndag slås radaren på.

- Så overlates det til forskerne, opplyste ESA på en pressekonferanse etter oppskytingen.