I NESTEN FIRE MÅNEDER har den 23-år gamle journalisten Anat Kamm i nettstedet Walla sittet i husarrest i Tel Aviv.

Få har hørt om henne.

Israelsk presse har ikke kunnet omtale saken. En israelsk domsstol har gitt pressen munnkurv. Media har hverken kunnet omtale arrestasjonen av den unge journalisten, beskyldningene mot henne eller etterforskningen av saken. Kamm har heller ikke kunnet fortelle sin versjon om hvorfor hun anklages for å ha stjålet 2000 svært sensitive dokumenter fra det israelske militæret, og gitt materialet videre til en journalist.

MEN RYKTENE HAR svirret, en blogger i USA avslørte i mars at en israelsk kvinne sitter i husarrest, noe som er et forholdsvis dramatisk virkemiddel i Israel.

- Husarrest har vært brukt en del på grunn av ytringer og meninger, særlig mot folk på den høyreekstreme siden som man har ansett som farlige, sier journalist Asgeir Ueland som har bodd og jobbet som journalist i Israel i 11 år. Han forteller at den pålagte munnkurven har gjort saken verre for israelske myndigheter.

For bloggosfæren raser:

- Hva slags land godtar at etterretningstjenesten i hemmelighet arresterer en journalist og holder henne i arrest i det skjulte? I hva slags land simpelthen forsvinner en journalist uten at noen medier kan publisere noe om det? Kina? Cuba? Vietnam? Iran? Nord-Korea?, skrev bloggeren Richard Silverstein.

Den internasjonale oppmerksomheten ble større på grunn av omtaleforbudet som vekket oppsikt. I sin kommentar på The Daily Beast skriver den amerikanske journalisten Judith Miller om det hun kaller Israels sensurskandale. Miller er ingen hvem som helst. Hun satt selv arrestert fordi hun nektet å oppgi kilden som lekket til henne at Valerie Plame var CIA-agent.

- Det har vært en del spøk om dette i israelske medier i det siste. Kamm har bare blitt kalt for «saken» og en avis publiserte en hel artikkel på forsiden sin hvor alle fakta var strøket ut. Kun meningsløse mellomord sto igjen. Alle har jo visst om dette, og munnkurven har derfor vært en PR-messig katastrofe hvor man har fått inntrykk av at Israel er et slag Iran-light. Men sikkerhetssystemet blåser i image, sier Ueland.

ÅRSAKEN TIL HUSARRESTEN skal angivelig være at Kamm fortsatt sitter på det svært sensitive materialet fra det israelske forsvaret (IDF). Hun skal ha fått tak i dokumentene mens hun avtjente den obligatoriske verneplikten, da hun jobbet i sentralkommandoen, blant annet på generalmajor Navehs kontor. I løpet av tiden her skal hun ha kopiert rundt 2000 hemmelige dokumenter.

Hun har ikke selv skrevet artikler basert på dette materialet, men beskyldningene mot henne går videre ut på at hun har lekket det til en journalist i Ha'aretz, nemlig Uri Blau. Ha'aretz har hatt eierskap i nyhetsportalen Walla hvor Kamm ble ansatt noe tid etter avtjent verneplikt.

Enda mer oppsiktsvekkende blir saken av at Blau har sittet i utlendighet i London i fire måneder, ettersigende for å slippe å måtte oppgi hvem som var kilden til sakene hans om ulovligheter i IDF.

SAKENE HANS HAR HANDLET om alvorlige lovbrudd som kan knyttes til toppledelsen i IDF.

I november 2008 skrev han at IDF hadde satt israelsk lov til side da de drepte en palestinsk militant på Vestbredden i 2007. Kildene i artikkelen var interne memorandum og eposter fra Forsvarsdepartementet. Kildene hans sa at IDF hadde myrdet et medlem av Islamic Jihad i Jenin til tross for at israelsk høyesterett seks måneder tidligere hadde fastslått at slike drap er ulovlige når fredelig arrest er mulig. Blau siterte et hemmelig dokument fra mars 2007 som inneholdt en ordre fra generalmajor Yair Naveh, Kamms tidligere arbeidsgiver. Her tillot han IDF å skyte tre toppledere i Islamic Jihad selv om de ikke utgjorde noen umiddelbar og tydelig trussel.

Siden har Blau publisert artikler om korrupsjon og andre lovbrudd blant IDFs toppsjefer. Også disse ser ut til å være basert på interne dokumenter.

I januar i fjor skrev han en sak om en hemmelig militær database som viste at 75 prosent av byggevirksomheten i storparten av de israelske bosetningene har vært ulovlig, uten at tillatelse har vært innhentet. Infrastruktur som veier, skoler, synagoger og politistasjoner er oppført på palestinskeid land på Vestbredden.

Ha'aretz hadde imidlertid gitt alle artiklene hans til IDFs sensurapparat før publisering, som vanlig er i Israel når man skriver om noe sikkerhetssensitivt. Alt gikk igjennom. Det er sjelden at dette apparatet stopper artikler fra pressen. Teorien er likevel at disse artiklene førte til raseri og at undersøkelser ble igangsatt for å finne ut hvem som kunne være kilden. Mistanken falt på Kamm som dermed ble satt i husarrest i desember i fjor.

Blau har selv tjenestegjort i IDF og har vært kjent for å ha gode kilder i sentralkommandoen. Det er på det rene at han har hatt sensitive dokumenter. Ifølge Ynet.news overga han i september 2009 50 av dem til IDF og slettet dem fra PCen sin.

Da hadde tidligere IDF-sjef Menachem Mazuz beordret den israelske etterretningstjenesten Shin Bet og sikkerhetsdepartementet i forsvaret om å etterforske, lokalisere og innhente de klassifiserte dokumentene samt finne personen som lekket dem. Ha'aretz ble kontaktet og forhandlinger med avisas advokater igangsatt. Men Blau blåser ikke kildene sine:

- Livet mitt har blitt som en spionfilm, sier Uri Blau til Washington Post. Han forsvarer artiklene sine, som han kaller ubehagelig for det israelske etablissementet.

Ueland kjenner Uri Blau:

- Han var på reise da han fikk vite at Kamm ble arrestert, og har holdt seg i utlandet siden. Nå jobbes det med en avtale for at han kan komme tilbake. Han er en dyktig gravejournalist med ganske mange skup. Han er drevet av journalistikken, ikke ideologi, og kan sparke både til høyre og venstre. Det han har publisert har vært greit, det har vært godkjent av den militære sensuren, sier Ueland.

ANAT KAMM ER siktet for spionasje, for å offentliggjøre klassifisert informasjon og sette nasjonal sikkerhet i fare, lovbruddene har maksstraff livsvarig fengsel (20 år). Det var samtidig med arrestasjonen av henne at israelsk presse ble ilagt munnkurv.

Medier som ser bort fra slike omtaleforbud risikerer bøter og fengselsstraffer. Det har skjedd tidligere at medier er blitt stengt etter å ha blåst i munnkurven.

Ifølge Ynet.news er dokumentene hun har fått tak i gradert ulikt. De inneholder sikkerhetsinformasjon, protokoller, møteplaner, etterretningsinformasjon, kampordre og krigsdoktriner for Vestbredden.

Ueland mener den israelske opinionen har snudd noe nå som det er blitt klart hva Kamm ser ut til å være skyldig i.

- Hun har stjålet svært mange dokumenter, tømt hele datamaskinen til generalmajor Yair Nave som den gang var sjef i sentralkommandoen. Hun blir neppe noen folkehelt. Men nå snakker mange om at den virkelige saken er at hun har avdekket et alvorlig sikkerhetshull. Så kan man jo spørre seg om hun fortjener opp til 20 års fengsel for det. Det er ganske stor konsensus om at hun har begått et lovbrudd, og jeg tror hun vil få fengselsstraff.

HVA MOTIVET TIL KAMM eventuelt skal være er uklart. Selv benekter hun alle anklagene. Som vernepliktig i IDF skriver man på forhånd under på at man kjenner til hva ulike lovbrudd vil medføre, og Kamm må dermed ha vært klar over risikoen.

Arbeidsgiveren Walla har gitt henne permisjon uten lønn. Hun fremstår ikke som en typisk aktivist, den unge journalisten beskrives som sentrum-venstreorientert.

- Hun er en gjennomsnittlig israeler på alle måter. Hun er sionist og benekter at hun har skadet statens sikkerhet eller at dette var hennes intensjon, sier hennes advokat Eitah Lehman til Jerusalem Post.

- Hun ser ikke ut til å være ideologisk motivert. Og det ser heller ikke ut til at hun har hatt en journalistisk plan bak dette. Hun jobbet ikke i media da hun stjal dokumentene, og i etterkant har hun ikke jobbet med sikkerhetsspørsmål, hun har skrevet en slags sladderspalte på nettstedet Walla, sier Ueland.

MER VIL BLI AVDEKKET i dagene som følger. Israelsk media anket omtaleforbudet.

I går formiddag orienterte etterretningssjef Yuval Diskin media om potensiell svært alvorlig skade på statens sikkerhet om dokumentene havner på feil hender. Han la til at både soldater og siviles liv står i fare om dokumentene blir offentlige. Shin Bet forsøker nå å få tilbake alle dokumentene, som defineres som «strengt fortrolig» og «en type informasjon enhver etterretningstjeneste ville vært svært fornøyde med å få tak i.»

Senere i går ble deler av munnkurven opphevet av en domsstol i Tel Aviv, og israelsk presse har begynt å omtale saken. De ytterliggående har vært raskt ute med å kreve Ha'aretz stengt.

ISRAELSK OPINION spør seg nå hvordan det er mulig å kopiere så store mengder hemmelig materiale uten at noen la merke til det, sikkerhetsprosedyrene får kritikk. Andre stiller spørsmål ved om materialet virkelig er så sensitivt som etterretningstjenesten vil ha det til, siden Kamm jobbet som en lavtstående assistent. Mange andre har hatt tilgang til det samme materialet som henne.

Samtidig som det har slått ned som en bombe at en journalist faktisk er arrestert, er det i det sikkerhetsopptatte landet også upopulært at sensitiv informasjon lekkes, særlig på høyresiden har den dårlige sikkerheten vakt harme.

- Det finnes ingen helgener i denne saken. Ikke Kamm, ikke sikkerhetsetablissementet, ikke domstolen, skriver journalist Shmuel Rosner i Jerusalem Post. Han er tidligere utenriksredaktør i Ha'aretz.

14. april skal rettssaken mot Kamm etter planen komme opp.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.