Fremdeles usikker på hvilken utdanning og karriere du skal satse på? Her er spørsmålene du bør få svar på før du bestemmer deg.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
FRISTEN SNART UTE: Om tre dager går søknadsfristen til høyere utdanning ut. Tobias Grasdal (til høyre) og Henrik Knutrud (foran) skal begge trolig søke seg til medisinstudiet, mens Peder Jøraandstad,og Ane Nordskar skal tenke seg om et år før de bestemmer seg for hvilket yrke de skal satse på. Foto Håkon Eikesdal
- VRIENT Å VELGE
18-åringene Peder Jøraandstad, Tobias Grasdal , Henrik Knutrud og Ane Nordskar synes det er altfor mange studier å velge mellom.
De fire ungdommene går siste året på allmennfaglig linje ved Oslo Handelsgymnasium.
Mens Tobias peiler seg inn på medisinstudiet, har Frank mest lyst til å studere ledelse. Ane tar sikte på økonomistudier ved Norges Handelshøyskole, og Henrik teller på knappene om han skal søke seg til medisin eller velge noe helt annet.
—Det er vrient når det er så fryktelig mange valgmuligheter. Heldigvis går det an å angre seg og bytte fag, så det er ingen krise om man velger feil, sier Ane. Hun har vært hos karriereveileder for å få hjelp til å finne ut av hva hun passer til, men vil likevel ta et pauseår mens hun tenker seg nøye om.
—Alle sier et friår er en smart måte å finne ut hva man vil på, sier hun. Peder har heller ikke noe hastverk. Han skal i militæret et år, og planlegger å studere utenlands etterpå, enten i Frankrike eller England.
—Jeg har lyst til å komme meg vekk fra Norge, og velger å studere et generelt fag som kan føre meg flere veier, sier han. Tobias har en god stund vært ganske sikker på at medisin er det rette for ham.
—Men jeg burde nok brukt den siste tida nå bedre for å bli enda sikrere i min sak, sier han.
De fire ungdommene går siste året på allmennfaglig linje ved Oslo Handelsgymnasium.
Mens Tobias peiler seg inn på medisinstudiet, har Frank mest lyst til å studere ledelse. Ane tar sikte på økonomistudier ved Norges Handelshøyskole, og Henrik teller på knappene om han skal søke seg til medisin eller velge noe helt annet.
—Det er vrient når det er så fryktelig mange valgmuligheter. Heldigvis går det an å angre seg og bytte fag, så det er ingen krise om man velger feil, sier Ane. Hun har vært hos karriereveileder for å få hjelp til å finne ut av hva hun passer til, men vil likevel ta et pauseår mens hun tenker seg nøye om.
—Alle sier et friår er en smart måte å finne ut hva man vil på, sier hun. Peder har heller ikke noe hastverk. Han skal i militæret et år, og planlegger å studere utenlands etterpå, enten i Frankrike eller England.
—Jeg har lyst til å komme meg vekk fra Norge, og velger å studere et generelt fag som kan føre meg flere veier, sier han. Tobias har en god stund vært ganske sikker på at medisin er det rette for ham.
—Men jeg burde nok brukt den siste tida nå bedre for å bli enda sikrere i min sak, sier han.
1. Hvorfor søker du deg til akkurat dette studiet?
Du må kunne gi en god begrunnelse overfor deg selv. Svaret kan si noe om verdiene og holdningene dine, og hva som er viktig i livet ditt.
Og det er nettopp verdiene som er nøkkelen til det riktige studievalget. Dersom svaret er: «Jeg MÅ jo søke på noe», har det ingenting med verdiene dine å gjøre. Men hvis svaret er: «Det er viktig for meg å gjøre noe med...», handler det om personlig vinning og at du ønsker noe bestemt. Da er du på trygg grunn. Dersom noe engasjerer verdiene dine, er det nemlig større sjanse for at du får glede av jobben, lærer lettere - og vil gjøre det bedre på studiet.
Hva tenker du om livet, politikk, samfunn, livsstil og livssyn? Ikke alle jobber vil være forenlige med verdiene dine. Hvis du ikke finner igjen dine egne verdier i yrkeslivet, mangler du noe vesentlig i livet.
Hvordan vet du om verdiene dine samsvarer med jobben? Hvis du er en systematisk og strukturert person, men har en jobb som krever fri tenkning og selvstendighet, vil du trolig få panikk, fordi ingen av verdiene dine gjenkjenner seg selv i arbeidet. Men er du systematisk og får oppgaver som innebærer vedlikehold av systemer og strukturer, vil du oppfatte deg som viktig og lykkelig fordi arbeidsoppgavene bekrefter at du er på riktig sted.
Trives du best når du får bruke kroppen, mens andre forteller deg at du bør bli sosionom, noe som innebærer at du vil måtte sitte mye stille i løpet av arbeidsdagen - vil verdiene dine lide - og du kan lett bli utbrent, syk eller mistrives fordi du ikke får gitt uttrykk for dine innerste særtrekk i jobben,
2. Uavhengig av hvilket studium du har i tankene, hva ser du for deg at du bedriver med når studietida er over?
Mange ser seg blinde på hva de skal studere, men glemmer tida etterpå. Ikke heng deg opp i fag, tenk på hva du har lyst til å jobbe med. Når du tenker gjennom de ulike yrkene, må du se deg selv i de forskjellige rollene. Spør deg selv om følgende: Hvordan ville jeg vært i den jobben? Hva ville ulempene og fordelene vært for meg? Har du et godt svar, sier det seg selv hvor løsningen ligger.
3. Hvilket fag likte du best på skolen?
Dette forteller en god del om interessene dine og hva du liker å holde på med. Hvilke fag har du prestert godt i tidligere? Hvis du har gjort det bra i matematikk og velger å studere realfag, er det sannsynlig at du får brukt de analytiske evnene dine, vil trives og kan glede deg over gode resultater.
4. Vet du nok om hverdagen til de menneskene som jobber med det aktuelle faget/yrket?
Hvis du er usikker, kan det lønne seg å snakke med noen som har gått veien før deg og kan forklare hva jobben går ut på. Det finnes mange eksempler på unge som er usikre på valget sitt, også lenge etter at de har begynt på et studium, men som først blir sikre på at de har gjort det rette - eller gale - valget når de snakker med noen som arbeider i yrket. Å jobbe mot et mål du gleder deg til, tenner en ekstra glød i deg og vil bidra til at du gleder deg mer over utdanninga.
5. Hva engasjerer deg og hvilke aktiviteter gjør at du glemmer tid og sted?
Svarene du kommer fram til kan gi deg en idé om hva slags aktiviteter du bør drive med. Ikke bruk fornuften i første omgang. Magefølelsen gir deg den mest pålitelige informasjonen om deg selv og drømmene, ønskene, verdiene og behovene dine. Mange velger feil utdanning og yrke fordi de ikke stoler nok på magefølelsen.
6. Brenner du for noe spesielt?
Har du for eksempel alltid drømt om å redde liv, beskytte folk, bekjempe fattigdom? Ikke la deg begrense av økonomi, arbeidsmarkedet, geografi eller bakgrunnen din når du tenker over mulige yrkesvalg. Det som virker urealistisk kan være fullt mulig å oppnå. List opp yrker som høres spennende ut og yrker du aldri kunne tenke deg. Hva ville du jobbet med hvis lønn ikke spilte noen rolle? Kan du bidra med noe innenfor området? Er du opptatt av miljø og ressursbruk og planlegger å studere miljø og energi på NTNU, vil du ha personlig interesse av å få være med på å utvikle noe.
7. Er det DU som har bestemt dette studievalget?
Eller er det mor, far, venner eller trender som har påvirket eller overtalt deg? Uansett er det ditt ansvar når du først har tatt et valg. Viser det seg at du valgte feil fag eller yrke, kan du ikke skylde på at andre bestemte for deg.
8. Hva vil det bety for deg personlig å ha kvalifikasjoner i dette faget?
På overflaten kan mye virke spennende, trendy og morsomt, men det holder ikke i lengden dersom du er likegyldig til oppgavene. Hvis svaret er: «Dette interesserer meg egenlig ikke», bør du snu i tide. Å hoppe på ting som er litt «in» i øyeblikket, fører ingensteds hen.
9. Er du klar for å studere på egen hånd?
Har du den disiplinen som trengs for å gå løs på universitets- eller høgskoleutdanning? Det er lett å falle utenfor hvis du ikke klarer å legge inn faste rutiner og studietider og i stedet bare blir gående og surre. En akademisk utdanning er ikke for alle, og mange mangler den strukturen som skal til.
10. Hva slags type er du?
Hvis du vurderer f.eks psykologi, kan det være at ulike deler av faget tiltrekker deg, avhengig av hva slags personlighetstrekk du har. Ulik legning og personlighet kan føre to personer inn i samme yrke, men de tiltrekkes av ulike oppgaver innen yrket. Tenk igjennom: har jeg det som trengs - analytisk eller sosial kapasitet? Begge deler kan gjøre at du føler en dragning mot psykologi, men hvis du er av den analytiske typen, kan det hende du bør drive med forskning. Er du av den sosiale typen, skal du kanskje heller jobbe som klinisk psykolog.
Kilde: Studie- og yrkesrådgiver Alf J. Merkesdal
Du må kunne gi en god begrunnelse overfor deg selv. Svaret kan si noe om verdiene og holdningene dine, og hva som er viktig i livet ditt.
Og det er nettopp verdiene som er nøkkelen til det riktige studievalget. Dersom svaret er: «Jeg MÅ jo søke på noe», har det ingenting med verdiene dine å gjøre. Men hvis svaret er: «Det er viktig for meg å gjøre noe med...», handler det om personlig vinning og at du ønsker noe bestemt. Da er du på trygg grunn. Dersom noe engasjerer verdiene dine, er det nemlig større sjanse for at du får glede av jobben, lærer lettere - og vil gjøre det bedre på studiet.
Hva tenker du om livet, politikk, samfunn, livsstil og livssyn? Ikke alle jobber vil være forenlige med verdiene dine. Hvis du ikke finner igjen dine egne verdier i yrkeslivet, mangler du noe vesentlig i livet.
Hvordan vet du om verdiene dine samsvarer med jobben? Hvis du er en systematisk og strukturert person, men har en jobb som krever fri tenkning og selvstendighet, vil du trolig få panikk, fordi ingen av verdiene dine gjenkjenner seg selv i arbeidet. Men er du systematisk og får oppgaver som innebærer vedlikehold av systemer og strukturer, vil du oppfatte deg som viktig og lykkelig fordi arbeidsoppgavene bekrefter at du er på riktig sted.
Trives du best når du får bruke kroppen, mens andre forteller deg at du bør bli sosionom, noe som innebærer at du vil måtte sitte mye stille i løpet av arbeidsdagen - vil verdiene dine lide - og du kan lett bli utbrent, syk eller mistrives fordi du ikke får gitt uttrykk for dine innerste særtrekk i jobben,
2. Uavhengig av hvilket studium du har i tankene, hva ser du for deg at du bedriver med når studietida er over?
Mange ser seg blinde på hva de skal studere, men glemmer tida etterpå. Ikke heng deg opp i fag, tenk på hva du har lyst til å jobbe med. Når du tenker gjennom de ulike yrkene, må du se deg selv i de forskjellige rollene. Spør deg selv om følgende: Hvordan ville jeg vært i den jobben? Hva ville ulempene og fordelene vært for meg? Har du et godt svar, sier det seg selv hvor løsningen ligger.
3. Hvilket fag likte du best på skolen?
Dette forteller en god del om interessene dine og hva du liker å holde på med. Hvilke fag har du prestert godt i tidligere? Hvis du har gjort det bra i matematikk og velger å studere realfag, er det sannsynlig at du får brukt de analytiske evnene dine, vil trives og kan glede deg over gode resultater.
4. Vet du nok om hverdagen til de menneskene som jobber med det aktuelle faget/yrket?
Hvis du er usikker, kan det lønne seg å snakke med noen som har gått veien før deg og kan forklare hva jobben går ut på. Det finnes mange eksempler på unge som er usikre på valget sitt, også lenge etter at de har begynt på et studium, men som først blir sikre på at de har gjort det rette - eller gale - valget når de snakker med noen som arbeider i yrket. Å jobbe mot et mål du gleder deg til, tenner en ekstra glød i deg og vil bidra til at du gleder deg mer over utdanninga.
5. Hva engasjerer deg og hvilke aktiviteter gjør at du glemmer tid og sted?
Svarene du kommer fram til kan gi deg en idé om hva slags aktiviteter du bør drive med. Ikke bruk fornuften i første omgang. Magefølelsen gir deg den mest pålitelige informasjonen om deg selv og drømmene, ønskene, verdiene og behovene dine. Mange velger feil utdanning og yrke fordi de ikke stoler nok på magefølelsen.
6. Brenner du for noe spesielt?
Har du for eksempel alltid drømt om å redde liv, beskytte folk, bekjempe fattigdom? Ikke la deg begrense av økonomi, arbeidsmarkedet, geografi eller bakgrunnen din når du tenker over mulige yrkesvalg. Det som virker urealistisk kan være fullt mulig å oppnå. List opp yrker som høres spennende ut og yrker du aldri kunne tenke deg. Hva ville du jobbet med hvis lønn ikke spilte noen rolle? Kan du bidra med noe innenfor området? Er du opptatt av miljø og ressursbruk og planlegger å studere miljø og energi på NTNU, vil du ha personlig interesse av å få være med på å utvikle noe.
7. Er det DU som har bestemt dette studievalget?
Eller er det mor, far, venner eller trender som har påvirket eller overtalt deg? Uansett er det ditt ansvar når du først har tatt et valg. Viser det seg at du valgte feil fag eller yrke, kan du ikke skylde på at andre bestemte for deg.
8. Hva vil det bety for deg personlig å ha kvalifikasjoner i dette faget?
På overflaten kan mye virke spennende, trendy og morsomt, men det holder ikke i lengden dersom du er likegyldig til oppgavene. Hvis svaret er: «Dette interesserer meg egenlig ikke», bør du snu i tide. Å hoppe på ting som er litt «in» i øyeblikket, fører ingensteds hen.
9. Er du klar for å studere på egen hånd?
Har du den disiplinen som trengs for å gå løs på universitets- eller høgskoleutdanning? Det er lett å falle utenfor hvis du ikke klarer å legge inn faste rutiner og studietider og i stedet bare blir gående og surre. En akademisk utdanning er ikke for alle, og mange mangler den strukturen som skal til.
10. Hva slags type er du?
Hvis du vurderer f.eks psykologi, kan det være at ulike deler av faget tiltrekker deg, avhengig av hva slags personlighetstrekk du har. Ulik legning og personlighet kan føre to personer inn i samme yrke, men de tiltrekkes av ulike oppgaver innen yrket. Tenk igjennom: har jeg det som trengs - analytisk eller sosial kapasitet? Begge deler kan gjøre at du føler en dragning mot psykologi, men hvis du er av den analytiske typen, kan det hende du bør drive med forskning. Er du av den sosiale typen, skal du kanskje heller jobbe som klinisk psykolog.
Kilde: Studie- og yrkesrådgiver Alf J. Merkesdal
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen