Skal vi tro sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Janne Kristiansen, vil Norge oppleve økt terrorfare og en tilstrømning av kriminelle dersom EUs datalagringsdirektiv ikke tas inn i norsk rett. PST-sjefen kan nesten ikke fatte at noen kan være mot direktivet, som pålegger medlemslandene å langtidslagre trafikk- og lokaliseringsdata fra samtlige innbyggeres bruk av telefon, mobiltelefon, bredbåndstelefon, e-post og internett.

PST LEGGER SEG her på omtrent samme linje som Kripos, som for få uker siden advarte om at Norge ville bli en «kriminell frihavn» uten Datalagringsdirektivet. Men flere høringsuttalelser om direktivet sier noe helt annet.

Ifølge Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon (NITO) er sannsynligheten stor for at kriminelle vil benytte kommunikasjonskanaler som ikke omfattes av direktivet. Organisasjonens informasjonsrådgiver sammenlikner hos Digi.no direktivet med «en Donald Duck-situasjon» der B-gjengen bare gjør ting litt annerledes om myndighetene i Andeby kommer med et pålegg.

Man trenger ikke være en spesielt sofistikert terrorist for å omgå direktivet, heller: Populære tjenester som Googles Gmail og Microsoft Messenger er blant dem som ikke omfattes.

DEN AMERIKANSKE kryoptografen Bruce Schneier kaller utviklingen mot stadig mer omseggripende overvåkingsregimer en overgang fra «follow that car» til «follow every car»

 Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling er noe mer formell i sin språkbruk, men ikke mindre prinsipielt tydelig, når den advarer mot at normale rettsstatsprinsipper og liberale rettigheter innskrenkes i terror- og kriminalitetsbekjempelsens navn.

«En bevegelse på skalaen mellom den liberale rettsstat og politistaten, i retning av sistnevnte», skriver kommisjonen i sin høringsuttalelse, ført i pennen av NRK-advokat Jon Wessel-Aas og pensjonert høyesterettsdommer Ketil Lund.

Wessel-Aas er en av direktivets mest profilerte motstandere, mens Lund blant annet er kjent som leder av kommisjonen som i 1996 la fram den oppsiktsvekkende rapporten om ulovlig overvåking av norske borgere.

I HØRINGSUTTALELSEN går de blant annet i rette med PST-sjefens argumentasjon. Kommisjonen reagerer spesielt sterkt på Kristiansens uttalelser til Aftenposten om at direktivet vil gjøre det enklere for Norge å bidra i den frie flyt av bevis mellom EU-landene, og at hvis PST ikke vi kan gi gjenytelser, vil andre lands sikkerhetstjenester ikke være interessert i å samarbeide:

«Fra et rettstatsperspektiv er det mildt sagt lite tillitvekkende at sjefen for det politiorgan som har de videste og mest integritetsinngripende fullmakter til å bedrive hemmelig overvåkning av egne borgere, omtaler forvaltning av våre personopplysninger i nærmest merkantile vendinger», skriver juristkommisjonen.