Naturen over og under havet i Vesterålen er kartlagt. Det detaljerte kartet gir Ap og SV en mulighet for kompromiss.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
SÅRBAR NATUR: De blå markeringene viser Mareanos funn av sårbar bunnfauna i Nordland 7, og de grønne prikkene Seapops kartlegging av fuglefjell langs kysten av Troms og Nordland. Grafikk: Dagbladet.
BLÅ SJØPØLSE: Blant funnene i de oljeaktuelle områdene. Foto: Mareano/ Havforskningsinstituttet.
PALMELIGNENDE DYR: Umbellula encrinus. Foto: Mareano/ Havforskningsinstituttet.
Se større kart Vesterålen
Olje i nord:
• Slaget om Lofoten og Vesterålen splitter regjeringen. SV sier nei til konsekvensutredning, det samme gjør Sp-leder Liv Signe Navarsete, mens resten av SP er splittet. Arbeiderpartiet vil vente på kunnskap.
• I regjeringserklæringen står det at det ikke skal være oljeboring i denne perioden, og at det skal tas stilling til konsekvensutredning i forbindelse med revideringen av forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet.
• Torsdag legges en stor fagrapport frem, og fredag seismikktallene fra Oljedirektoratet. Rapportene skal inngå i forvaltningsplanen, som skal vedtas til høsten.
• Rundt årsskiftet skal regjeringen bestemme om de vil gå inn for konsekvensutredning.
• Neste vår kommer saken opp i Stortinget.
• I regjeringserklæringen står det at det ikke skal være oljeboring i denne perioden, og at det skal tas stilling til konsekvensutredning i forbindelse med revideringen av forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet.
• Torsdag legges en stor fagrapport frem, og fredag seismikktallene fra Oljedirektoratet. Rapportene skal inngå i forvaltningsplanen, som skal vedtas til høsten.
• Rundt årsskiftet skal regjeringen bestemme om de vil gå inn for konsekvensutredning.
• Neste vår kommer saken opp i Stortinget.
(Dagbladet): I dag kommer rapporten som regjeringen har ventet på, før de bestemmer om de skal åpne eller verne Lofoten og Vesterålen. Rapporten kommer med nye detaljer om naturen, og nye beregninger om risiko.
Lofoten og Vesterålen er verdenskjent for landskapet og de rike naturressursene, men under havbunnen skjuler det seg trolig også store olje- og gassressurser. Striden står mellom SV og Sp er imot oljeboring, og Arbeiderpartiet som venter på kunnskap, men der mange er for. Den nye kunnskapen som legges på bordet i dag, kan gi grunnlag for et kompromiss.
Havforskningsprosjektet Mareano har kartlagt flere områder, blant annet de brennaktuelle feltene Troms 2 og Nordland 7. Spesielt i Nordland 7 er naturrikdommen stor.
- Nordland 7 er det mest variert undersjøiske landskapet vi har sett. Vi har funnet mer enn 330 korallrev og ti — tolv raviner som strekker fra 100 til 2500 meters dybde. Vi har gått ned i juvene og funnet mye nytt, blant annet palmelignende sjøfjær og noen merkelige blå sjøpølser, forteller forsker Lene Buhl-Mortensen ved Havforskningsinsitituttet.
Havforskerne mener at verdifull havbunn må beskyttes mot menneskelige aktiviteter. Men det er ikke like verdifull natur overalt.
- Jeg synes det har vært en veldig polarisert debatt. Man trenger ikke si at hele området må lukkes eller at hele området må åpnes, men man kan gjøre en detaljert vurdering område for område, slik at man får et lappeteppe. Eller man kan åpne eller lukke større områder for å skape større sikkerhet rundt verdifull natur. Kartleggingen gir grunnlag for å detaljregulere flere typer menneskelige aktiviter, ikke bare olje, men også fiskeri, sier Buhl-Mortensen, og viser til at de også har kartlagt mye havbunn som er ødelagt av trål.
Hvordan havbunnen ser ut utenfor Lofoten, i området Nordland 6, er ukjent for Mareano-forskerne. De har ikke fått penger nok av regjeringen til å kartlegge dette området.
Også andre naturtyper, som gyteområder for fisk og viktige sjøfuglområder, skal inn på kartet. Fisken skal klare seg bra, men sjøfuglene er i sterk nedgang.
- De mest tallrike, fuglefjellshekkende artene, som krykkje og lomvi, lunde og havhest, sliter mest, sier fugleforsker ved Norsk institutt for naturforskning, Tycho Anker-Nilssen.
En viktig faktor når beslutningen skal tas er risikoen for at oljevirksomheten skal skade naturen. Skipstrafikk utgjør den største risikoen. Prognoser fra Kystverket viser at transporten av olje og gass forbi norskekysten vil tredobles når feltene i nord kommer i produksjon. Nå skipes det ut 17 — 18 millioner tonn årlig fra Barentshavet, i 2025 vil tallet være 90 millioner tonn fra norsk og russisk side til sammen.
- Alle vet potensialet. De største uhellene er knytt til skipsulykker. Det kan ramme fuglekolonier slik at de lokalt forsvinner, sier Tycho Anker-Nilssen.
Ingen av etatene som har vært med på å utarbeide rapporten vil gi noen kommentarer før rapporten er lagt fram.
Lofoten og Vesterålen er verdenskjent for landskapet og de rike naturressursene, men under havbunnen skjuler det seg trolig også store olje- og gassressurser. Striden står mellom SV og Sp er imot oljeboring, og Arbeiderpartiet som venter på kunnskap, men der mange er for. Den nye kunnskapen som legges på bordet i dag, kan gi grunnlag for et kompromiss.
Nye arter
Havforskningsprosjektet Mareano har kartlagt flere områder, blant annet de brennaktuelle feltene Troms 2 og Nordland 7. Spesielt i Nordland 7 er naturrikdommen stor.
- Nordland 7 er det mest variert undersjøiske landskapet vi har sett. Vi har funnet mer enn 330 korallrev og ti — tolv raviner som strekker fra 100 til 2500 meters dybde. Vi har gått ned i juvene og funnet mye nytt, blant annet palmelignende sjøfjær og noen merkelige blå sjøpølser, forteller forsker Lene Buhl-Mortensen ved Havforskningsinsitituttet.
Havforskerne mener at verdifull havbunn må beskyttes mot menneskelige aktiviteter. Men det er ikke like verdifull natur overalt.
Lappeteppe
- Jeg synes det har vært en veldig polarisert debatt. Man trenger ikke si at hele området må lukkes eller at hele området må åpnes, men man kan gjøre en detaljert vurdering område for område, slik at man får et lappeteppe. Eller man kan åpne eller lukke større områder for å skape større sikkerhet rundt verdifull natur. Kartleggingen gir grunnlag for å detaljregulere flere typer menneskelige aktiviter, ikke bare olje, men også fiskeri, sier Buhl-Mortensen, og viser til at de også har kartlagt mye havbunn som er ødelagt av trål.
Hvordan havbunnen ser ut utenfor Lofoten, i området Nordland 6, er ukjent for Mareano-forskerne. De har ikke fått penger nok av regjeringen til å kartlegge dette området.
Også andre naturtyper, som gyteområder for fisk og viktige sjøfuglområder, skal inn på kartet. Fisken skal klare seg bra, men sjøfuglene er i sterk nedgang.
- De mest tallrike, fuglefjellshekkende artene, som krykkje og lomvi, lunde og havhest, sliter mest, sier fugleforsker ved Norsk institutt for naturforskning, Tycho Anker-Nilssen.
Trues av oljetankere
En viktig faktor når beslutningen skal tas er risikoen for at oljevirksomheten skal skade naturen. Skipstrafikk utgjør den største risikoen. Prognoser fra Kystverket viser at transporten av olje og gass forbi norskekysten vil tredobles når feltene i nord kommer i produksjon. Nå skipes det ut 17 — 18 millioner tonn årlig fra Barentshavet, i 2025 vil tallet være 90 millioner tonn fra norsk og russisk side til sammen.
- Alle vet potensialet. De største uhellene er knytt til skipsulykker. Det kan ramme fuglekolonier slik at de lokalt forsvinner, sier Tycho Anker-Nilssen.
Ingen av etatene som har vært med på å utarbeide rapporten vil gi noen kommentarer før rapporten er lagt fram.
Emneord:
lofoten og vesterålen politikk regjeringen miljø nyheter energipolitikk oljeboring innenriks
Sted: Vesterålen, Norge
Sted: Vesterålen, Norge
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen