(Dagbladet): Luftrommet over Skandinavia, Storbritannia og det øvrige Europa stenges i takt med askespredning fra gårsdagens utbrudd på Islands Eyjafjallajökull.

Det kan ta dager før det åpnes for flytrafikk igjen. Avinor opplyser på en pressekonferanse at det tidligst skjer fredag.

Dette kan bli et tilbakevendende problem de kommende åra. Sist utbrudd fra denne vulkanen varte fra 1821 til 1823, og hvor lenge den holder koken i denne omgang er umulig å spå.

— Det er ikke lett å si; det kan vare en god stund. Det er en stor og seig greie som er i gang, og det er ikke bare å skru av, sier geolog Hans F. Amundsen til Dagbladet.

Kan lammes igjen og igjen

Ingenting tyder på at utbruddene gir seg med det første. Vi kan i verste fall lammes av en rekke flere askeskyer i åra som kommer, sier meteorolog og flykonsulent Johannes Rundhaug ved Meteorologisk institutt (DNMI).

Vindretningene avgjør hvor og når det treffer.

— Alt avhenger av luftstrømmen fra Island. Under utbruddet for litt siden ble Grønland truffet. Nå gikk asken rett østover og blandet seg med en kaldfront som går mot sør. Da blir Norge og England verst rammet, i tillegg til Sverige, Finland og nedover i Russland, sier Rundhaug til Dagbladet.

Hvor lenge flytrafikken må stå på bakken i denne omgang er høyst uklart. Det kan gå mange dager, legger Rundhaug til.

Nedbør, som kan vaske partiklene ut fra atmosfæren, er ikke meldt i særlig grad over de berørte områdene, melder Meteorologisk institutt.

Vindene blåser nå mot øst fra Island mot Norge. Dette transporterer asken i et bredt belte som dekker hele landet. Fram mot fredag vil vinden dreie og føre skyen mot syd-øst. Dette vil føre til problemer over Danmark, Nord-Tyskland og Nederland.

Ikke helsefarlig i Norge

Så langt fra vulkanen er ikke askespredningen forbundet med helsefare. Det er ingen grunn til å oppholde seg innendørs i Norge, opplyser geolog Amundsen.

— Nei, det er ikke farlig. Piggdekksvevestøvet over Oslo er nok verre å puste inn, sier geologen.

— Vulkansk aske er egentlig et fint, fint støv av bitte små glasspartikler og mineralkorn. Under utbruddet, når lavaen treffer is og vann, får det en eksplosiv effekt, og asken som dannes kastes effektivt opp og spres i høyere luftlag, sier geolog og vulkanekspert Hans Amundsen til Dagbladet.

Den mikroskopiske asken kan dermed fanges av de raske jetstrømmene mer enn 10 km over bakken. Da spres de kjapt og effektivt over et enormt geografisk område.

Ikke farlig å puste

Oppe i disse luftlagene er den en dødelig trussel mot fly. En av hovedfarene er at jetene suger inn partiklene, som i tur smelter til en seig masse og kveler motoren.

Et berømt eksempel på dette er British Airways Flight 9 i 1982, da alle fire motorer på en Boeing 747 jumbojet sviktet etter et utbrudd fra vulkanen Galunggung i Indonesia. Sju år seinere skjedde det samme med KLMs Flight 867.

I begge tilfeller greide besetningen omsider å starte motorene og lande trygt.

Fine solnedganger

En mer positiv bieffekt av asken er at vi kan forvente uvanlig røde solnedganger de neste dagene, sier solfysiker Pål Brekke ved Norsk Romsenter til Dagbladet.

Høytsvevende aske kan også føre til økt nedbør.

— Når det dukker opp slike kjerner som avdampingen fra jordoverflaten kan kondensere rundt, vil det også føre til mer nedbør, sier statsmeteorolog Rasmus Myklebust ifølge NTB.

Året uten sommer

Utbruddet på Eyjafjallajökull anses for å være lite, og utbruddet får så langt ingen omfattende og global klimaeffekt, sier geolog Amundsen i et nettmøte med Dagbladets lesere.

De riktig store utbruddene kan imidlertid få ekstreme konsekvenser for hele kloden, som etter Tambora-utbruddet i Indonesia i 1815 - det kraftigste registrert i moderne tid.

Året etter ble kjent som «Året uten sommer». Årsaken var en kombinasjon av aske som blokkerte ut sollys og lav solaktivitet.

Resultatet ble frostnetter om sommeren og hungersnød som følge av sviktende avlinger. Over 117 000 omkom i selve utbruddet som utslettet det lille kongeriket Tambora.