(Dagbladet): Det er med god grunn at flytrafikken over Skandinavia og deler av Europa settes på bakken etter utbruddet under breen Eyjafjallajökull på Island.

24. juni 1982 holdt British Airways Flight 9 fra London til Auckland på å styrte i Det indiske hav med 248 passasjerer om bord, etter at Boeing 747-en traff en askesky fra vulkanen Galunggung i Indonesia.

Alle fire motorer sviktet og forvandlet jumbojeten til et glidefly. Maskinen var omgitt av et glødende lys, kabinen ble varm og fylt av illeluktende røyk.

Ingen visste årsaken.

— Det var veldig skummelt. Alle motorene stoppet i 14 til 15 minutter, og vi ante ikke hva som foregikk. Det var mørkt og vi fikk Sankt Elms ild rundt flyet. Vi så etter skyen som forårsaket det, men visste ikke at det var vulkansk aske. sier kaptein Eric Moody til Sky News.

— Et lite problem

Han leverte følgende legendariske høyttalerbeskjed til passasjerene om bord flyet som sakte falt mot havet:

— Mine damer og herrer, dette er kapteinen. Vi har et lite problem. Alle fire motorer har stoppet. Vi gjør vårt ytterste for å få det under kontroll.

Besetningen konstaterte at de kunne glidefly i maksimalt 23 minutter. Men uten minst én fungerende motor hadde de ikke mulighet til å nå nærmeste flyplass. Tanken om å foreta en trolig dødelig nødlanding på vannet meldte seg.

Kabintrykket falt, men det var ikke alle oksygenmasker som fungerte. Derfor bestemte kaptein Moody seg for å gå brått ned til en lavere høyde hvor lufta inneholder mer oksygen.

Det viste seg å være et avgjørende trekk.

— Vi glidefløy rundt 80 nautiske mil, og gikk fra 37 000 til 12 000 fot. Det var da vi kom ut av bunnen på askeskyen. Det var en mørk kveld, sier Moody.

Samme skjedde igjen

Vel ute av asken fikk de plutselig liv i motor nummer fire. Kort tid etter startet resten av dem.

Under nødlandingen i Jakarta opplevde pilotene at det var svært vanskelig å se ut gjennom frontruta. Den viste seg i ettertid å være fullstendig sandblåst.

15. desember 1989 — sju år etter Jakarta-episoden — opplevde KLMs Flight 867 en nesten identisk hendelse under en flyging til Anchorage.

Jumbojeten traff da en tykk sky vulkansk aske fra Mount Redoubt og alle fire motorer stanset. Kapteinen fikk omsider startet dem og landet trygt.

Ingen omkom i disse to hendelsene.

Sporer trusselen

Som et resultat av British Airways' nestenkatastrofe ved Jakarta ble det et økt fokus på forskning omkring effektene fra vulkansk aske. Minst 90 luftfartøy er blitt skadd gjennom åra.

— Å fly inn i vulkansk aske er like dødelig som å fly med is på flyet. Og alle veit hvor skummelt det er, sier tidligere kaptein Moody.

Hvorfor er denne asken så farlig? Og hvorfor stoppet motorene?

— Det er egentlig et fint, fint støv av bitte små glasspartikler og mineralkorn. Under utbruddet, når lavaen treffer is og vann, får det en eksplosiv effekt, og asken som dannes kastes effektivt opp og spres i høyere luftlag, sier geolog og vulkanekspert Hans Amundsen til Dagbladet.

Livsfarlig

Hovedfaren ved å fly inn i dette er at smeltepunktet til partiklene er lavere enn temperaturen inne i motoren. Dermed smelter den til en tyktflytende masse som kan kvele turbinmotoren, opplyser Meteorologisk institutt (DNMI).

Asken kan også påvirke flyets instrumenter, for eksempel pitotrørene, som brukes til å måle flyets hastighet.

- Sensorene i pitotrørene gir informasjon til hastighetsmåleren. Hvis disse rørene tettes eller forstyrres på annen måte, vil det gi flygeren gal informasjon. En flyger må vite hvilken hastighet flyet har for å kunne håndtere det sikkert, sier SAS' basesjef i Norge, Eivind Bjurstrøm, til NTB.

Videre gnisser asken mot flykroppen og genererer statisk elektrisitet som kan forstyrre radiokommunikasjonen. Framovervendte overflater blir sandblåst av de harde partiklene, noe som kan ødelegge sikten ut vinduene.