• Les også: Intervju med et tilfeldig utvalg av dem som var på festen

• - Dette er et drapsforsøk, voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk

• - Ingen kritikk av politiet, konstituert statsadvokat Guri Lenth

—Hva faen?!?

Stemningen på nachspielet snur brått. Til nå har de 13 gjestene i leiligheten i Almedalen utenfor Holmestrand stått rundt om i stua og sittet henslengt på gulvet, på campingstoler, på hjørnebordet og i sofaene. Salongbordet bugner av sprit, blandevann og halvfulle ølbokser. På kjøkkenet lager noen mat, en av gjestene spiller gitar. Nå stormer alle mot Lasse Wethal (22), som har sovet i sofaen under hele festen. En klar, blå flamme slår opp fra Lasses venstre skulder. I løpet av sekunder brenner det hissig fra bukselinningen opp til hodet. Han bråvåkner og brøler av smerte. Noen forsøker å slå ned flammene i den røde strikkegenseren med hendene. Andre prøver å dra av ham det brennende plagget. Glidelåsen i halsen sitter fast.

Lasse bykser ut på gulvet, mens flammene slikker ham oppover øret. Ilden står nesten i taket. I kaoset blir han dratt ned bak sofaen, der han ruller rundt på gulvet i et forsøk på å slokke brannen selv. På gulvet like bortenfor ham ligger en tom flaske merket «Umbro Eau de Toilette Power».

Noen klarer til slutt å vrenge av Lasse genseren, men det brenner i den hvite skjorta han har under også. Noen kaster øl og blandevann over ham. Lasse stormer ut av stua og låser seg inne på badet. Klokka er 03.49 natt til 11. april 2009 da politi og ambulanse blir varslet. Da de kommer til stedet finner de Lasse i dusjen. Skjorta er smeltet fast i skinnet. Øret, halsen og brystkassen er flammende rød. I dusjsluket har det samlet seg store flak av hud.

Historien om homofile Lasse Wethal som ble antent på en privatfest vakte oppsikt da den nådde mediene. I tillegg til Lasse var det ifølge politiet 12 gutter til stede i leiligheten i Almedalen utenfor Holmestrand da Lasse begynte å brenne. Noen var nære venner, andre venners venner, noen bekjente fra skoletida. De var høyskolestudenter, Hydro-arbeidere, arbeidsledige, aktive alpinister og gitarspillere. Mange av dem var med på å slokke Lasse. Men ingen av dem så angivelig hvem som tømte etterbarberingsvann over Lasse. Ingen av dem så angivelig hvem som tente på. Politiet har brukt store ressurser og foretatt over tretti avhør. Rundt 15 politifolk har jobbet med saken. Ingen er dømt for ugjerningen.

Hva fant politiet egentlig ut? Magasinet har lest saksdokumentene. Dette er noe av det et tilfeldig utvalg av gjestene som var til stede da Lasse begynte å brenne, har fortalt i politiavhør:

—Nå tror alle det var meg. Kan du ikke ta på deg skylden hvis noen spør? Da han blir avhørt av politiet tre dager etter festen, forteller «Sindre» blant annet at han fikk dette spørsmålet av «Kenneth». De hadde allerede ringt etter drosje, og sto og ventet på den i det politiet og ambulansen kom. «Sindre» tenkte ikke så mye over spørsmålet, han nikket bare kort til svar. Han og «Kenneth» dro i drosja sammen med «Espen», «Geir» og «Magne». En politiførstebetjent noterte personalia på alle fem før de dro.Inne i leiligheten snakker politiet med de sju guttene som er igjen. Alle er beruset. En sover. Politiet får vite at Lasse er homofil og at det kan være grunnen til at noen ville ta ham. Politiet registrerer en forbrent tøyrest på gulvet bak sofaen, ved siden av den tomme flaska. De tar med seg flaska med etterbarberingsvann og går.

Da «Sindre» avhøres på nytt to uker seinere, spør politiet blant annet om «Kenneth» har benektet at det var han som tente på. «Sindre» svarer nei. På spørsmål om «Kenneth» selv har sagt at han tente på, svarer «Sindre» «Ja, han nevnte det vel med en gang på utsiden». «Sindre» sier til politiet at han personlig tror det er «Kenneth» som tente på Lasse, på grunn av «Kenneth»s plassering. Men han så ikke at «Kenneth» gjorde det. Akkurat det skal politiet komme til å høre mange ganger — når de omsider kommer i gang med etterforskningen. På grunn av påsken går det tre dager før de begynner å avhøre festdeltakerne. Politiet er første gang tilbake på åstedet igjen 16. april, fem dager etter festen. Det er Lasses mor Reidun Bockelie som den 14. april drar tilbake til leiligheten for å hente Lasses klær og leverer dem til politiet. Hun er svært skuffet over politiet:—Politiet slumset med bevisene. De hadde ikke tid. Å ikke prioritere en slik sak før etter fire-fem dager, fordi det er påske, er for dårlig, sier hun.Saken blir etterforsket som legemsbeskadigelse under særdeles skjerpede omstendigheter. Reidun karakteriserer den som et drapsforsøk:—Hvis noen tenner på et hus med folk inni, bruker man mordbrannparagrafen. Det er merkelig at man ikke gjør det samme når noen tenner på en person.

Ken Roger Maristad, som leier leiligheten, forteller i avhør 14. april hvordan «Kenneth» reagerte da han fikk øye på Lasse som sov i sofaen. «Hva faen gjør den jævla homoen her?» skal han ha sagt. Ken Roger blir ikke overrasket. Han og «Kenneth» er gamle klassekamerater, og «Kenneth» «er av typen som ikke liker homoer». Ken Roger forteller at han var gått for å hente to stoler da Lasse tok fyr. I avhøret sier han også at «Kenneth» sto sammen med «Magne» og «Espen» rett bak sofaen der Lasse satt og sov. Han er sikker på at «Espen» må ha sett hvem som tente på. Han tror ikke «Espen» har gjort det —«Espen» er ikke typen, mener han. Ken Roger sier til politiet at han tror det var «Kenneth» som gjorde det, og at «Espen» ikke tør å si det. Ken Roger utelukker heller ikke at det kan ha vært flere som tente på Lasse. Han forteller at han fant etterbarberingsflaska han fikk til jul rett bak sofaen, midt mellom der «Kenneth» og «Espen» sto. Da Ken Roger oppdaget brannen, hjalp han til med å slokke. Han var en av dem som delvis dro Lasse ned bak sofaen for å få av ham klærne. Det var han som ringte ambulansen, og som fikk Lasse til å åpne den låste baderomsdøra. Inne på badet skrudde han på dusjen, og hjalp Lasse inn i det kalde vannet. Ken Roger sier også til politiet at han seinere har konfrontert «Kenneth» med anklagene. «Kenneth» benektet da å ha tent på. Ken Roger skal ha spurt om hvorfor han forlot stedet så raskt. «Kenneth» svarte at Ken Roger hadde bedt ham om å dra. Ken Roger kan ikke huske å ha sagt dette.

Leiligheten i Almedalen består av to rom og kjøkken. Stua måler rundt 40 kvadratmeter. Selve sitteområdet er konsentrert på litt over en tredjedel av denne plassen. Det består av en treseters og en toseters sofa som danner et hjørne. Treseteren står plassert med ryggen mot den ene langveggen. Ryggen på toseteren vender ut mot resten av stua. Lasse satt i toseteren, i enden lengst fra hjørnet. Foran sofaene står et rektangulært salongbord, og foran langsiden av bordet står en lenestol. Salongbordet står med kortenden mot toseteren der Lasse satt. Den andre kortenden slutter en meter foran vinduet i stua. I den andre enden av stua, bak toseteren, er det åpen inngang inn til kjøkkenet. Det var i disse to rommene festen foregikk. Nachspielet begynte rundt klokka 02.30. Fra da og fram til politiet kom, var det over tjue mennesker innom. Da Lasse begynte å brenne var det, ifølge politiets rapport fra åstedet, 12 gutter i alderen 19—24 år igjen i leiligheten, i tillegg til Lasse. Hvem som befant seg hvor når, er uklart. Alle var beruset. Det eneste samtlige av festdeltakerne forklarer seg likt om, er at ingen så noen sette fyr på Lasse.

15. april blir «Kenneth» pågrepet og siktet. I avhøret forteller han at han feiret bursdagen sin dagen før festen i Almedalen. Han var sliten og drakk derfor lite. Han forteller til politiet at han i perioden da festen fant sted, kanskje røykte cannabis daglig, og at han sniffet amfetamin dagen før festen. Han kan ikke huske om han røykte cannabis den aktuelle dagen. Han husker ikke at han har kalt Lasse «homo» eller «drittsekk», men «skal ikke nekte for det». Han forteller politiet at han kan framstå som ganske frekk, uten at han mener noe vondt med det. Han sier han ikke har noe mot Lasse, og understreker at det uansett er et stort skritt fra å eventuelt skulle ha sagt noe slikt, til å sette fyr på noen. Han sier også i avhøret at han mener at han ikke satt på en kjøkkenstol i nærheten av Lasse slik som «Sindre» har hevdet. Ifølge «Kenneth» hadde han vært på kjøkkenet og hentet seg en øl da han oppdaget at Lasse brant. Han husker ikke hvor han var i rommet før dette, men mener han beveget seg rundt i rommet og pratet med folk. Han åpnet ølen og brukte den til å slokke. Etter slukkingen ble han beskyldt for å ha tent på Lasse av Ken Roger, og bedt om å forlate festen. «Kenneth» benektet at det var ham, og forlot stedet i drosje, etter å ha oppgitt personalia til politiet. «Jeg har sikkert gjort mye dumt, men å sette fyr på folk som sover, det gjør jeg ikke» sier han i avhøret. Han sier at han i ettertid har hørt mange historier om det som skjedde, alt fra at han ikke var i nærheten av Lasse i det hele tatt, til at han satte fyr på ham. «Kenneth» sier til politiet at han tror grunnen til at så mange tror at det er han som har gjort det, er at det er han som har hatt mest med politiet å gjøre fra før. Han erkjenner ikke straffskyld. Denne forklaringen opprettholder han i to seinere avhør, da som siktet. Der benekter han også å ha bedt noen andre om å påta seg skylden. En periode i etterforskningen har også «Sindre» status som mistenkt.

Lørdag 11. april 2009. Lasse åpner øynene. Han ligger i ei stor seng, med ryggen høyt. Rommet er hvitt. Han snur forsiktig på hodet. Til venstre er det et vindu med småblomstrede gardiner. Lasse aner ikke hvor mye klokka er eller hvilken dag det er. Han er ikke engang sikker på om han er helt våken.Overkroppen er naken. På beina har han ei vid, lyseblå bukse. Den venstre siden av brystet, skuldra og overarmen er dekket av store bandasjer. Når han rører på hodet, kjennes som om han har noe på venstresida av ansiktet også.Rett foran ham, festet på en metallarm i veggen bak senga, lyser en dataskjerm med store, blå bokstaver: «Sykehuset Telemark».—Jeg skjønte ingenting. Hadde absolutt ingen formening om hva som hadde skjedd. De første timene var merkelige, veldig merkelige, sier Lasse.

Det neste han husker er at han står barbeint midt på gulvet. Han røsker ut kanylen han har i høyrehånda og river av bandasjene, en etter en. Blodet renner. På gulvet og nedover buksa, utover det hvite sengetøyet. Lasse aner ikke hva som har skjedd, bare at han må vaske seg og fjerne alt blodet.Så blir alt svart.«Pasienten, en 22 år gammel mann innkommer etter å ha blitt påført en brannskade på venstre brystkasse fortil, ve. skulder, fremre venstre halsregion og venstre kinn og øre. I alt bedømmes det ved innkomst som en skade tilsvarende 7 prosent av kroppsoverflaten» står det i journalen fra plastisk kirurgisk avdeling på Sykehuset i Telemark.

16. april forklarer «Geir» i avhør at han satt i treseteren da Lasse begynte å brenne. Han husker at «Kenneth», Ken Roger og «Sindre» på et tidspunkt sto bak Lasse. Han så ikke hvem som tente på, men han så at «Kenneth»», Ken Roger og «Espen» hjalp til med å slokke. «Geir» er sikker på at vedkommende som tente på, må ha stått bak Lasse. «Geir» var med i drosja som dro rett etter at politiet og ambulansen kom. Han kan ikke huske hva det ble snakket om i bilen. I et seinere avhør sier «Geir» blant annet at «Jeg tror noen har sett det, men ikke vil si det. Det var ikke mye lys der og en flamme er ganske lett å se. Jeg har hørt som alle andre at det er «Kenneth» som skal ha gjort det. Det kom ut ganske fort». «Geir» foreslår at politiet snakker med «Espen»: «Han var mer edru enn meg. Jeg tror i hvert fall at han husker mye mer enn meg».Det gjør ikke «Espen». I et av avhørene sier han blant annet at han ikke husker hvem som sto i nærheten av Lasse da han begynte å brenne. Selv satt han i treseteren med «Geir» og «Øyvind». Det satt flere folk på gulvet og på campingstoler. «Espen» husker ikke at Lasses homofili var samtaleemne. «Vitnet sier han satt og så på «Øyvind», som spilte gitar mens han samtidig snakket med «Geir» når denne hendelsen skjedde. Han så derfor vekk fra Wethal og fikk derfor ikke med seg hvem som eventuelt helte noe på ham og tente på» står det i utskriften fra avhøret. «Espen» forklarer at han hoppet over bordet for å hjelpe til med å slokke, og at han etterpå forlot stedet i sammen med «Kenneth».

«Sindre» husker derimot at noen sa noe om «homo-Lasse» en gang i løpet av festen, men sier til politiet i avhøret 16. april at han ikke husker hvem det var. Han forteller at han ikke visste hvem Lasse var før han kom på festen. «Sindre» sier i avhør at han satt på hjørnebordet mellom sofaene da brannen startet, men med bena ut mot resten av stua, og ikke inn mot sofagruppen. Etter å ha blitt informert om at han selv er å betrakte som mistenkt i saken, husker «Sindre» at han sto like ved «Kenneth» og rett bak Lasse, idet han oppdaget at det brant. «Sindre» så ikke hvem som tente på, men tømte selv cola over offeret. Han sier Ken Roger ba alle han ikke kjente om å gå. «Sindre» var derfor en av dem som tok taxi fra åstedet rett etter at politiet kom. I avhør 29. september holder han fast ved hvor han selv satt, og sier også at «Kenneth» en tid før det brant satt på en kjøkkenstol, mellom en halv meter og en meter fra toseteren. Da «Sindre» oppdaget at Lasse brant, la han ikke merke til hvor «Kenneth» var. «Sindre» forsøkte å helle øl over Lasse for å slokke ham.

Først 16. april er politiet tilbake på åstedet for å sikre seg korken til flaska med etterbarberingsvann og en brent papirrest som ble funnet på peishylla. 17. april beslutter Tønsberg tingrett å varetektsfengsle «Kenneth» for to uker. Det har da gått seks dager siden brannen. Begrunnelsen for fengslingen er at det er «nærliggende fare for at siktede vil forspille bevis i saken ved å samtale med de øvrige festdeltakerne for å skape tvil og forvirring om hendelsesforløpet».

For Lasse startet langfredag som en helt vanlig dag. Han hadde dagvakt på serveringsstedet Kontoret i Holmestrand, der han hadde jobbet siden han ble ferdig med siviltjenesten i februar. Det hadde vært godt å flytte tilbake etter at det ble slutt med kjæresten i Stavanger åtte måneder tidligere. Alt kjentes så trygt. Kjedelig kanskje, men trygt. Etter sju timer på jobb spaserte han de ti minuttene hjem til Næskilds gate. Mamma Reidun satt i stua da han sparket av seg skoene i gangen og gikk for å ta seg en dusj. Det var ennå tidlig på kvelden.Han lå på senga på gutterommet med laptopen i fanget. Hørte på musikk, drakk et par øl. Sendte sms til Ken Roger, som han kjente fra ungdomsskolen. De avtalte å møtes på utestedet Kontoret seinere på kvelden. Han husker at han brukte litt ekstra tid på badet. Klokka var trolig rundt halv elleve da han ruslet ned mot byen, med hvit skjorte, svart slips og ny, røde strikkegenser. Ken Roger og en felles kompis dukket opp på Kontoret rundt midnatt. Lasse hadde allerede drukket en del og skålte ivrig og spanderte runder med Fisherman-shots. Rundt 02.30 praiet de en drosje, plukket opp et par andre kompiser og dro hjem til Ken Roger. Han hadde annonsert nachspiel allerede tidlig på kvelden. Lasse var veldig beruset. Da de kom til Almedalen var flere gjester på plass i leiligheten. Lasse hadde så vidt kommet innenfor døra før han dumpet ned i sofaen i stua og sloknet.

I politiavhør 14. april forteller «Trond», som også var på festen, at det verserer flere rykter, både om at det er «Kenneth», Ken Roger eller «Sindre» som har tent på Lasse. I avhøret sier han også at han har stor respekt for Ken Roger, som ringte ambulansen og fikk Lasse inn i dusjen. Hadde det ikke vært for Ken Roger hadde nok Lasse blitt mer forbrent. «Trond» selv sier han ikke så hvem som tente på.Det gjorde heller ikke «Øyvind». Men han forteller blant annet til politiet at «Kenneth» oppførte seg rart da han fikk høre at politiet var varslet, at han fikk det veldig travelt med å komme seg vekk, og sa han ikke kunne ha noe mer problemer med politiet.«Magne» forklarer til politiet at han satt i samme sofa som Lasse og pratet med «Sindre» da Lasse begynte å brenne. Han så ikke noe før han snudde seg rundt og så Lasse stå i full fyr. Han vet ikke hvor «Kenneth» var da brannen startet, og sier at «Kenneth» ble kastet ut av han som hadde festen fordi han trodde «Kenneth» hadde tent på. «Magne» forlot stedet i taxien sammen med «Kenneth» og tre andre. Han sier de snakket om det som hadde skjedd: «De andre fikk fram at det var 'Kenneth' som hadde gjort det. Dette kom ikke helt klart fram, men det var det som lå i lufta. Det var heller ikke noe snakk imot det. 'Kenneth' benektet det ikke» sier han. De dro hjem til en av de som satt i drosja. På spørsmål om hvordan «Kenneth» oppførte seg der, svarer «Magne» til politiet: «Kald. Han virket nesten litt innesperret. Han prøvde å snakke så lite som mulig om saken».

—Det er jo noe som ikke stemmer. De fleste sier at de ikke har sett selve hendelsen, og det stemmer nok sikkert. Men noen må ha sett det, noe annet nekter jeg å tro. Jeg tror ikke folk er redde for å fortelle sannheten. Det handler kanskje mer om å lojalitet, og å beskytte en kamerat i knipe, sier Lasse til Magasinet.

Da Lasse på nytt våkner i sykesenga 11. april, er bandasjene på plass igjen. Det er fortsatt morgen. Etter noen timer blir han overflyttet til isolat. Nå vet han hva som har skjedd, han vet bare ikke hvordan han vet det. Har han snakket med en sykepleier? Kanskje er det de sterke smertestillende som gjør ham så rar. Kanskje er han ikke edru ennå. Foreldrene, som er skilt, og ei venninne kommer på besøk.

Dagene går. Smertene er konstante. Hver eneste lille bevegelse utløser en intens, brennende svie. Morfin, beroligende og innsovningstabletter gjør smertene til å leve med. Skal Lasse røre på seg, må han gjøre raske bevegelser og bruke overkroppen minst mulig. Lasse gjennomgår to hudskrapningsoperasjoner i full narkose.

Helt siden festen har Lasse følt at politiet ikke har prioritert saken. Han har hørt lite fra dem. Han er likevel sikker på at gjerningsmannen vil bli dømt. Ingen av festdeltakerne besøker ham i løpet av de to ukene han er innlagt på sykehuset, men han chatter med Ken Roger på msn.

På utskrivningsdagen 29. april blir han kjørt hjem av ei venninne og tidligere arbeidskollega fra utestedet Kontoret. De andre kollegaene og stamgjestene har samlet inn penger og skrevet god bedring-hilsninger på et kjempestort kort. I to uker har Lasse vært klar over hva som har skjedd. Hvor fatale konsekvensene kunne ha blitt. I sykesenga har han prøvd å tvinge fram en reaksjon. Han har ikke klart å bli skikkelig sint eller lei seg. Først da han står der med kortet i hånda, strømmer følelsene på. Det varmer at noen bryr seg.

Ett år har gått. Ingenting er over, selv om Lasse har prøvd å gå videre. Etter flere måneders sykmelding, begynte han å pendle til vernepleierstudiet ved høyskolen i Akershus i fjor høst. Han var aldri i tvil hva han skulle bli her i livet. Å skape tillit og bidra til å øke livskvaliteten til dem som har litt ekstra å stri med, gir en god følelse. I fjor sommer begynte han å treffe Rasmus. Lasse flyttet gradvis inn hos ham i Tønsberg. Kjæresten betyr bare mer og mer.Ken Roger har tenkt mye på saken det siste året. At det var han som inviterte Lasse på festen der alt gikk galt. Han sier han vet at det ikke var hans skyld. Han kunne ikke vite hva som kom til å skje. Ken Roger er heller ikke i tvil om at Lasse ble påtent fordi han er homofil. Det gjør ham opprørt:

—Jeg blir forbanna over at ingen er blitt dømt, og over at tullingene som så det ikke tør å si noe. At man synes det er greit å tenne på noen fordi vedkommende har en annen legning, vitner om utrolig gammeldagse holdninger. Jeg trodde vi hadde kommet lenger enn som så.

28. januar 2010 henlegger statsadvokatene i Vestfold og Telemark saken på grunn av mangel på bevis. Ingen har innrømmet ugjerningen. Verken vitner, fingeravtrykk eller DNA-prøver har utpekt en gjerningsmann. Siktelsen mot «Kenneth» frafalles. Lasses advokat, Monica Thon Nygaard fra advokatfirmaet Elden, klager på vedtaket.

8. april kommer beskjeden: Riksadvokaten har omgjort henleggelsen. «Det er mye som tyder på at en eller flere vitner har kunnskap om hva som skjedde og om hvem som er ansvarlig», heter det i en pressemelding fra politiet. Riksadvokaten har bedt politiet om at det tas et nytt avhør av et vitne som også er avhørt tidligere. Med omgjøringen, blir siktelsen mot «Kenneth» opprettholdt.

—Jeg ble veldig overrasket og glad da jeg fikk høre det. De helt store forventningene har jeg likevel ikke, men jeg håper jo. Uansett hvilken vei det går, skal det ble godt å få saken ut av verden. Den har lagt mye beslag på livet mitt. Likevel er jeg glad for at saken har fått så mye oppmerksomhet. Den er større enn meg.

På mandag demonstrerte over 60 personer mot det de karakteriserer som hatvold og politiets manglende innsats i saken til Lasse Wethal. Toget gikk fra Oslo S opp Karl Johan og til Stortinget, der Svein Tore Jensen, faren til ei venninne av Lasse i Holmestrand, holdt appell.

Initiativtakeren bak arrangementet var Nina Sølling (42) fra Asker. Hun opprettet spontant en støttegruppe for Lasse på Facebook dagen etter at henleggelsen ble kjent. I dag har over 18000 personer meldt seg inn. Nesten 5000 har signert et protestskriv mot henleggelsen, som Sølling overrakte til 2. nestleder i justiskomiteen på Stortinget, André Oktay Dahl (H) utenfor Stortinget:

—Markeringen skulle være en protest mot henleggelsen, men vi valgte å gjennomføre selv om henleggelsen ble omgjort. Det skjer stadig ting som berører enkeltpersoner og mindre grupper, sier Sølling:

—Markeringen er en støtte til Lasse — men også til alle de andre som blir trakassert for holdninger, legning, religion, meninger og livsstil. Alle mennesker skal behandles med verdighet og respekt.

han@dagbladet.no

Alle som var til stede på festen er anonymisert og gitt fiktive navn. Magasinet har valgt å identifisere Ken Roger, som var den som inviterte Lasse på fest og som leide leiligheten der Lasse ble påtent. Ken Roger ønsker selv å bidra til å belyse saken. Siktede, «Kenneth», har via sin familie og sin advokat fått forespørsel om intervju og mulighet til å imøtegå opplysningene i reportasjen. Hans advokat Lill Vassbotten bekrefter at hennes klient har mottatt forespørselen, men opplyser at han ikke ønsker å bidra. «Sindre» ønsker heller ikke å kommentere at han i en kort periode var mistenkt i saken. Verken han eller Ken Roger finner det nødvendig å kommentere ryktene som «Trond» forteller om i saken.

han@dagbladet.no