Men Muna (17) vil helst ikke diskutere diktene sine i klasserommet.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
LES MARSDIKTET
Pseudonym
jeg går meg vill?
i rekker med store og små
bokstaver?
mitt livs bibliotek
mitt Alexandria?
har stått opp fra graven??
den hjertebrann?
som slukte de gjemte sider
forsvant med istiden som fulgte??
Middelhavets skip forliser
ønsker seg
til verdens ende?
ikke før landets fyrtårn
lyser
er jeg reparert
jeg går meg vill?
i rekker med store og små
bokstaver?
mitt livs bibliotek
mitt Alexandria?
har stått opp fra graven??
den hjertebrann?
som slukte de gjemte sider
forsvant med istiden som fulgte??
Middelhavets skip forliser
ønsker seg
til verdens ende?
ikke før landets fyrtårn
lyser
er jeg reparert
Muna Jibril er igjen månedens poet, bare én måned etter sist gang. Denne gangen gikk hun til topps med diktet Pseudonym — mens pseudonymet hun brukte, var kastanje.
— Hva sto på de gjemte sidene som ble slukt av hjertebrannen? Hva er det som har gått tapt?
— Vel, jeg skriver diktene mine enten etter hva jeg selv føler, eller fordi jeg mener det er et tema som burde blitt tatt opp. Denne gangen var det vel en blanding.? ?I likhet med bøkene så går noe tapt, ja, og det som forsvinner er muligheten til å synke i havet, altså å forsvinne. I de gjemte sidene finner man ting man kanskje ikke vil dele, men kanskje burde. Slik som all kunnskapen i Alexandrias bøker, ville det ikke vært fint å vite hva som sto i dem?
— Har du vært i Alexandria?
— Er dette diktet del av en større helhet, i forlengelsen av diktene du har vunnet med tidligere?
— Nei, de er som regel ikke det, noen ganger kan de hende at flere dikt henger sammen. Faktisk så henger Pseudonym sammen med diktet ettermæle, som du også finner i Skolekammeret. Det er en slags epilog, eller ettermælet av det første diktet. Men ellers står de andre diktene stort sett alene.
Diktet er tredelt. Første del handler om nåtida og holder seg til presens. Andre del setter lyset på det som var. I tredje del vender vi igjen tilbake til nåtida, delvis i form av et ønske om noe å orientere seg etter. Metaforområdet er hele tida konsistent: Biblioteket i Alexandria (hovedmetaforen), brannen, skipene, Middelhavet og fyrtårnet tilhører samme forgangne virkelighet. Brannen "som slukte de gjemte sider" er både et historisk faktum og et personlig bilde. Det samme med biblioteket i Alexandria. Kunnskapen er overveldende og forvirrende. Men det fins veier ut. Når landets fyrtårn er reparert.
Takk for et åpent, stramt og metaforrikt erkjennelsesdikt, kastanje. Juryen har frydet seg! Ikke minst over hvordan diktet har kommet oss i møte etter hver lesing. Gratulerer til deg!
For juryen,
Juryen likte det litt gammeldagse i diktet ditt, den høyverdige stemningen, historiens sus.
— Jeg brukte Alexandria som en metafor på grunn av det store biblioteket som fantes der en gang, forteller Muna.
— Jeg brukte Alexandria som en metafor på grunn av det store biblioteket som fantes der en gang, forteller Muna.
Nok en gang skriver hun om havet, men også om gammel visdom gjemt i rekkene av bøker som man gå seg vill blant (se diktet i boksen til høyre).
— Hva sto på de gjemte sidene som ble slukt av hjertebrannen? Hva er det som har gått tapt?
— Vel, jeg skriver diktene mine enten etter hva jeg selv føler, eller fordi jeg mener det er et tema som burde blitt tatt opp. Denne gangen var det vel en blanding.? ?I likhet med bøkene så går noe tapt, ja, og det som forsvinner er muligheten til å synke i havet, altså å forsvinne. I de gjemte sidene finner man ting man kanskje ikke vil dele, men kanskje burde. Slik som all kunnskapen i Alexandrias bøker, ville det ikke vært fint å vite hva som sto i dem?
— Har du vært i Alexandria?
— Nei, jeg har nok aldri vært i Egypt, men jeg vil dra dit en gang og se pyramidene.
— Er dette diktet del av en større helhet, i forlengelsen av diktene du har vunnet med tidligere?
— Nei, de er som regel ikke det, noen ganger kan de hende at flere dikt henger sammen. Faktisk så henger Pseudonym sammen med diktet ettermæle, som du også finner i Skolekammeret. Det er en slags epilog, eller ettermælet av det første diktet. Men ellers står de andre diktene stort sett alene.
— Hva betyr det for deg å bli månedens poet?
— Vel, vi mennesker er ambivalente, vi vil anerkjennes, men likevel ikke. Det er koselig å bli anerkjent, hvis jeg ikke hadde noen ønske om det, hadde jeg ikke sendt noe inn til dere :)
— Har du diskutert diktene dine med noen på skolen etter disse utmerkelsene, kanskje i en norsktime?
— Jeg har snakket med familie, venner og med folk jeg går på skole med, faktisk med ukjente og kjente naboer også, men ikke i dybden. Det er langt flere mennesker enn det jeg trodde som leser Dagbladet.no, overraskende. Vi har ikke diskutert det i noen norsktimer, og det er jeg glad for, det hadde jeg ikke orket. Man blir litt sliten av å snakke om seg selv. Men kommentar fra norsklæreren, det har jeg fått!
— Vel, vi mennesker er ambivalente, vi vil anerkjennes, men likevel ikke. Det er koselig å bli anerkjent, hvis jeg ikke hadde noen ønske om det, hadde jeg ikke sendt noe inn til dere :)
— Har du diskutert diktene dine med noen på skolen etter disse utmerkelsene, kanskje i en norsktime?
— Jeg har snakket med familie, venner og med folk jeg går på skole med, faktisk med ukjente og kjente naboer også, men ikke i dybden. Det er langt flere mennesker enn det jeg trodde som leser Dagbladet.no, overraskende. Vi har ikke diskutert det i noen norsktimer, og det er jeg glad for, det hadde jeg ikke orket. Man blir litt sliten av å snakke om seg selv. Men kommentar fra norsklæreren, det har jeg fått!
— Har du noen litterære forbilder, eller er det noe annet som inspirerer deg?
— Jeg liker Loe, Erlend Loe. Han er nok yndlingsforfatteren min, han har en spesiell måte å skrive på som er helt eget, og det liker jeg. Merker selv at han har påvirket hvordan jeg skriver noveller, han er egentlig litt best. Ellers så leser jeg alt fra Hamsun til Stephenie Meyer. Foruten bøker liker jeg musikk. Ofte trenger jeg musikk som passer sinnsstemningen når jeg skriver.
Les juryens begrunnelse:
Om å forstå seg selv
Juryen måtte lese igjennom Pseudonym mange ganger, og fikk likevel problemer med å orientere seg i landskapet. Slik jeg-personen selv opplever det. I sin søken etter kunnskap. Der biblioteket i Alexandria blir stående som en metafor for det som en gang var. Kanskje for havet av informasjon som fins i våre ubevisste og bevisste minner?
Diktet er tredelt. Første del handler om nåtida og holder seg til presens. Andre del setter lyset på det som var. I tredje del vender vi igjen tilbake til nåtida, delvis i form av et ønske om noe å orientere seg etter. Metaforområdet er hele tida konsistent: Biblioteket i Alexandria (hovedmetaforen), brannen, skipene, Middelhavet og fyrtårnet tilhører samme forgangne virkelighet. Brannen "som slukte de gjemte sider" er både et historisk faktum og et personlig bilde. Det samme med biblioteket i Alexandria. Kunnskapen er overveldende og forvirrende. Men det fins veier ut. Når landets fyrtårn er reparert.
Takk for et åpent, stramt og metaforrikt erkjennelsesdikt, kastanje. Juryen har frydet seg! Ikke minst over hvordan diktet har kommet oss i møte etter hver lesing. Gratulerer til deg!
For juryen,
Kristian Rishøi
Fyrtårnet er malt av surrealisten Rafal Olbinsky. Inskripsjonen har referanser til biblioteket i Alexandria og dateres til år 56 f.Kr.
Fyrtårnet er malt av surrealisten Rafal Olbinsky. Inskripsjonen har referanser til biblioteket i Alexandria og dateres til år 56 f.Kr.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen
