«HJERNEVASK»: Denne våren har Harald Eias «Hjernevask» avkledd en rekke norske forskere som de politiske aktivistene de er. Kanskje var det ikke så overraskende at kjønnsforskerne Eia intervjuet hadde mange vrangforestillinger som de med glede delte med resten av Norge. Mer overraskende, og ikke minst skremmende, er det at vranglæren også florerer i den norske skolen.

Av ren nysgjerrighet, har jeg de siste dagene lest igjennom flere skolebøker for norske ungdomskolelever. Jeg var forberedt på å finne mye politisk korrekthet, men det jeg fant overgikk mine villeste fantasier. Samfunnskunnskapsboken Kosmos 10 er i en klasse for seg selv. Denne boken er i følge forlaget, Fagbokforlaget, markedsledende i Norge. Det betyr at over 50 % av skolene bruker den. Å lese Kosmos 10, er som å lese en brosjyre fra Attac. Med andre ord er innholdet så venstreradikalt at selv en sindig Arbeiderpartist vil heve øyenbrynet.

Det er vanskelig å trekke ut eksempler ettersom hele boken er gjennomsyret av venstreradikalt tankegods. Jeg har likevel et par favoritter: I avsnittet om miljøvern og global oppvarming, sitter dommedagsprofetiene løst. Forfatterne har valgt å bruke en 16 år gammel gutt som kilde og han skriver følgende: «Millioner kommer til å dø som følge av tørste. Klimaforandringene kommer til å føre til humanitære katastrofer. Millioner vil bli drevet på flukt. Tusener kommer til å dø. Europa kommer til å stenge sine porter for å forhindre matmangel. De fattige landene i Asia kommer til å bukke under.»

Også avsnittet om innvandring og integrering er interessant. Å lese det som står skrevet, er som å ta en tidsmaskin tilbake i tid, til den gang da alle negative aspekter ved innvandring ble fortiet. Vi kan lese at «Kulturmøtet gir muligheter for en berikende utvikling i det norske samfunnet. Samtidig er det problemer knyttet til innvandringen. Mange innvandrere sliter med å få jobb, og de blir møtt med usikkerhet og fremmedfrykt». Problemene er altså knyttet til fremmedfrykt, ikke radikalisering, segregering eller innvandrernes overrepresentasjon på alle de negative statistikkene.

Gjennom hele boken får vi vite at «mange mener» det ene og det andre. «Mange mener» for eksempel at «det beste for fattige land er å handle minst mulig med andre land». Ikke minst «trenger verden en ny politikk, en plan, for hvordan menneskeheten skal overleve». Kanskje er det heller slik at forfatterne mener dette? Og hvorfor sier ikke forfatterne noe om hva andre måtte mene om saken? Dette går igjen i hele boka; norske 10-klassinger blir presentert for bare en side av saken.

Et minstekrav til lærebøkene som brukes i den norske skolen, må være at de er nøytrale og presenterer ulike synspunkter på de problemstillingene som tas opp. Vi kan ikke godta at skolen blir brukt som arena for politisk indoktrinering. Jeg vil oppfordre alle foreldre til å ta en titt på hva som står i skolebøkene til barna deres. De vil nok bli overrasket!