EN SEXUNDERSØKELSE er gjenfunnet i et gammelt arkiv på Standford og har den siste tiden inspirert blant annet deltakerne i Hjernevask-forumet på Facebook til debatt om kvinnelig seksualitet.

Undersøkelsen er den eldste spørreundersøkelsen om sex vi kjenner til. Den ble laget av lege og biolog Clelia Duel Mosher (født 1863) som jobbet ved Stanford på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Kvinnene hun intervjuet om sex var stort sett alle født før 1870, midt i Viktoriatiden, som også ble eksportert fra Storbritannia til USA, kjent for sin strenge seksualmoral.

KVINNENE I UNDERSØKELSEN, som ble gjenfunnet i universitetsarkivene av historiker Carl Degler, var overraskende positive til sex. Stanford magazine omtalte nylig undersøkelsen, som også har vært omtalt tidligere.

Mosher publiserte aldri resultatene av undersøkelsene som hun drev på med fram til 1920. Hun døde i 1940.

- En av mine største opplevelser som historiker, sier Carl Degler om da han gjenfant sexundersøkelsen.

Han mener datainnsamlingen til Mosher viser at det er tvilsomt om viktoriatidens strenge seksualmoral ble satt ut i praksis i brede lag.

EN AV KVINNENE, født i 1844, kalte sex «en normal lyst» og la til at fornuftig seksuell omgang gjorde at folk holdt seg sunnere. En annen kvinne, født i 1862, kalte sex «en svært vakker ting» som hun var glad naturen har gitt oss.

Mosher anonymiserte respondentene sine, men antakelig spurte hun kvinner på Stanford. Det dreier seg om et ikke-representativt utvalg av høyt utdannede, hvite middelklassekvinner, og bare kvinner som var villige til å avsløre intime detaljer. Undersøkelsen er også liten, bare 45 respondenter er med. Likevel mener historikerne sexundersøkelsen gir uvurderlig informasjon.

Kvinnene fikk 25 spørsmål med mulighet til å skrive inn utfyllende informasjon selv.

34 av kvinnene hadde gått på universitet eller lærerskole, ni hadde blitt uteksaminert fra Stanford, seks fra Cornell, andre hadde gått på Wellesley, Vassar og University of California. 30 av respondentene hadde jobbet før de giftet seg, de fleste som lærere. Litt over halvparten av disse utdannede kvinnene hevdet de ikke visste noe om sex før de giftet seg. De som visste mer om sex, oppga at de hadde fått informasjon fra bøker, samtaler med mor, eldre kvinner og observasjoner, slik som å se på husdyr.

35 sa at de likte sex, 34 sa de hadde opplevd orgasme, 24 sa at gjensidig glede var en grunn til å ha samleie. 75 prosent hadde sex minst en gang i uka. Noen av dem hadde vært gift i nesten 30 år. En kvinne født i 1867 svarte at hun før ekteskapet trodde sex bare var til for reproduksjon, men at hun skiftet syn senere.

OG ORGASME VAR VIKTIG. En kvinne svarte at manglende orgasme gjerne ble etterfulgt med dagevis med depping, så viktig var det, og flere var enige om at det var vanskelig når orgasme uteble. En av kvinnene beskrev orgasme, som hun alltid fikk, som en følelse av «absolutt fysisk harmoni».

Kvinnene som svarte at de likte sex var også bekymret for at ikke burde like det så godt. En av dem svarte at hun sov alene for å unngå fristelser som ville føre til for hyppige samleier.

ANDRE SVARTE AT DE IKKE likte sex, men mente at partneren måtte ta noe av skylda for det. Mosher la til at hun mente menn ikke var tilstrekkelig opplært.

- Min erfaring tilsier at jevnlig kroppslig uttrykk for kjærlighet har en dyp psykologisk effekt, skrev en respondent, som mente den spirituelle unionen mellom mann og kvinner kunne perfeksjoneres med sex, en slags fornyelse av ekteskapsløftet når den første forelskelsen var over.

Kvinnene fortalte at de bekymret seg for uønsket graviditet. Mer enn 30 respondenter sa de forsøkte å drive familieplanlegging, selv om abort og prevensjon var forbudt. De rapporterte bruk av utskylling av vagina, de hoppet av i svingen og brukte sikre perioder. Noen få hadde prøvd kondom og en fortalte om bruk av «rubber cap over the uterus», som må ha vært et slags pessar.

- Mannen min og jeg tror på samleie for samleiets skyld - vi ønsker det for oss selv, og savner det spirituelt heller enn fysisk når det ikke skjer. Det er det høyeste, helligste uttrykket for vår enhet, skrev en kvinne født i 1860.

- På den andre siden er det av og til lange perioder hvor vi ikke er villige til å ta risikoen med graviditet, og da nekter vi oss selv samleie. Vi føler hele tiden at vi mister det som bringer oss nærmest hverandre, skrev kvinnen videre.

13 AV KVINNENE ble spurt, på innfall antakelig, når de første gang hadde sex etter at de giftet seg. Seks svarte innen de første tre dagene, en sa straks, og seks svarte at det gikk fra ti dager til ett år etter seremonien.

Det siste spørsmålet Moser stilte var hva kvinnene så på som ideelt.

En kvinne svarte «en gang i måneden i dagslys». I virkeligheten hadde denne kvinnen tidligere svart at hun og mannen hadde samleie tre til fire ganger i uka og lagt til at det var deilig. En 47-år gammel kvinne svarte at idealet nå var aldri, men for mennesker i sin beste alder mente hun idealet var to ganger i måneden for kvinner og to ganger i uka for menn.

Flere kvinner over overgangsalderen likte fortsatt samleie. En 53-åring sa at selv om følelsene var kjølnet og at hun ikke fikk orgasme hver gang, var samleie fremdeles fint for henne.

SPØRSMÅLENE MOSHER STILTE var antakelig moderne og uvanlige i Viktoriatiden. Men allerede i romantikken hadde man i Europa begynt å se på ekteskap som en romantisk union, og ikke bare en økonomisk. Fra slutten av 1700-tallet så man ikke bare på sex som  reproduksjon.

I verket «Romantisk kærlighed» av den danske forfatteren og lektoren Jens Hougaard er dette kulturelle skiftet på slutten av 1700-tallet beskrevet. Litteraturviteren Hougaard skriver om denne periodens voldsomme kritikk mot aristokratiet, litteraturens oppgjør med kontraktsekteskapet og motstand mot bruk av tvang for å oppnå seksuelle ytelser. Takket være blant andre Rosseau og Gothe kom lidenskap på moten.

Synet spredte seg i de opplyste salongdebattene. Med opplysningstidens ideal om personlig frihet vant kjærlighetsekteskapet og sex terreng. Kritikken mot den gamle ekteskapsforordningen kom fra det framvoksende borgerskapet, som ville se på ekteskapet som uttrykk for følelsesmessig tilknytning mellom to parter.

- Det blir romantikkens oppgave å formulere et kompromiss mellom to forskjellige hensyn: følelsens svulmende utopi og fornuftens nødvendige kynisme, skriver Hougaard. Lidenskap skulle være drivkraften i kjærlighetslivet, men innenfor kontrollerte rammer. Ung lyst ble forsonet med faderlig kynisme, fortsetter Hougaard i fembindsverket.

Kontraktsekteskapet fikk sin avløsning av allianseekteskapet, som bygget på de unges lyst i den grad det var forenelig med sosiale hensyn. Kvinnen kunne velge fritt, om hun valgte riktig. Farens tillatelse var fremdeles viktigst, hun kunne ikke presse igjennom noe han ikke ønsket. Mannens egnethet som frier ble avgjort først og fremst av hans økonomi, altså evne til å forsørge kvinnen, mens personlighet talte mindre for de fleste fedre.

I romanene ble de adelige kvinnenes nedadgifte idealisert, og i mange verk ble borgerlige kvinner løftet opp i adelsstanden ved giftemål.

- BETEGNELSEN «DEN SEKSUELLE REVOLUSJON» kan like godt brukes om 1790-årene som 1960-årene skriver historiker Bodil Stenseth i boka «Ekteseng og bordell.»

Fra slutten av 1700-tallet ble den religiøse dogmatikken for alvor utfordret av en sekularisert dogmatikk basert på naturvitenskap og medisin, ikke minst på grunn av trykkefriheten. Det dukket opp populærvitenskapelig seksuallitteratur som medvirket til å undergrave den offentlige sedelighetsmoralen som var utviklet i protestantisk regi siden reformasjonen, skriver Stenseth.

En av bøkene som kom ut var en brudegave til unge nygifte piker i København (1797). I boka sto det om lidelsene menn og kvinner kunne bli utsatt for om de undertrykker kjønnsdriften, avholdenhet førte til det rene skrekkabinettet, også for kvinner. Naturens inntogsmarsj gjorde at man så på kjønnsdriften som grunnleggende for menneskets sjelelige og fysiske sunnhet. Men boka advarte også mot at det kunne bli for mye sex. Og fremdeles var rammen for sex selvsagt ekteskapet, i alle fall for kvinner.

Også Stenseth understreker at det var forskjell på folk her:

- På terskelen til det attende århundre eksisterte det en folkelig seksualmoral som sto fjernt fra kirkens strenge kodeks. Moralisering over utenomekteskapelige forbindelser er fraværende.

MOSHER VAR EN TIDLIG feminist, selv om hun ikke engasjerte seg direkte i kvinnekampen, det var forskningen hun var opptatt av. Med den ville hun vise at samtidens syn på de fragile kvinnene var feil.

Hun førte statistikk over den kvinnelige biologien, over høyde, styrke og menstruasjon for å vise at kvinner ikke var underlegne menn. Problemet for kvinner var ofte de trange klærne de måtte gå med, for lite mental og fysisk trening, mente hun.

I hovedoppgaven sin viste hun at kvinner puster fra mellomgulvet, akkurat som menn, og ikke fra brystet, som man mente i samtiden. Mosher forklarte at denne såkalte biologiske forskjellen i virkeligheten hang sammen med trange korsetter.

Hun førte også oversikt over studenters menstruasjonsperiode for å motbevise ideen om at menstruasjon gjorde kvinner svakere. Hun skyldte på miljø og ikke natur: Smertefulle menstruasjoner kom som oftest av inaktivitet, svak muskulær utvikling og selve ideen om denne uunngåelige lidelsen. Å sende jenter til sengs for å dvele ved plagene mente Mosher førte til at symptomene ble overdrevet. Hun mente man skulle holde seg i aktivitet i hele menstruasjonsperioden og fant opp egne styrkeøvelser for magen for å motvirke plagene.

Hun hadde ingen lett oppgave, og forskningen hennes ble for en stor del ukjent mens hun levde. I den uferdige selvbiografien hennes fra 1931 lyder dedikasjonen: «til min far som trodde på kvinner da flesteparten klassifiserte dem sammen med barn og imbesile.»

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.