RU forsvarer «venstrevridd» lærebok.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Årets lister er ikke klare ennå.
- SUTRING: Iver Aastebø i RU kaller utspillet fra Sulvi Listhaug for sutring.
«Kosmos 10»
• Kosmos 10 er en lærebok for 10. klasse som samler geografi, historie og samfunnskunnskap en bok.
•Utgitt i 2008 på Fagbokforlaget
• Er ifølge forlaget solgt i 20 000 eksemplarer - cirka en tredel av alle norske tiendeklassinger.
•Utgitt i 2008 på Fagbokforlaget
• Er ifølge forlaget solgt i 20 000 eksemplarer - cirka en tredel av alle norske tiendeklassinger.
Hjernevask?
Her er noen av påstandene i Kosmos 10 Sylvi Listhaug reagerer på:
(Listhaugs kommentarer i kursiv.)
I fattige land slår ofte bedrifter fra rike land seg ned. De flytter dit for å få billig arbeidskraft slik at de kan produsere varer så rimelig som mulig. Produksjonen gir ofte mye søppel og annen forurensing. Rike bedrifter øker slik sett forurensingen i mange fattige land. Hva synes du om det?
- Hva med at bedriftene skaper arbeidsplasser, betaler skatter, lærer opp befolkningen og skaper verdier der de etableres? Spør Listhaug
Storbyene er miljøbomber
Byene påvirker miljøet på jorda. De legger beslag på jordbruksland, våtmarker og områder med villmark. Vakre naturlandskap omdannes til sterkt utbygde kulturlandskap, som er preget av luftforurensing, transportproblemer og knapphet på ledig plass.
- Mener forfatterne at vi skal flytte tilbake på landsbygda alle sammen og drive med selvberging?
Befolkningsveksten er en trussel mot verdens naturressurser. Den er ikke bærekraftig. Med dagens forbruk kan ikke kommende generasjoner få tilfredsstilt behovene sine. Slik det er i dag, vet vi at det er nok mat til alle menneskene på jorda. Vi må bare få en rettferdig måte å fordele den på. Rike land må derfor være villig til å gi avkall på noe av velstanden sin.
- Er Kina et ideal for forfatterne? Skal vi innføre ett-barns-politikk verden over? Dessuten, fattige land er ikke fattige fordi vi er rike. Det er direkte feil og basert på radikalt tankegods fra 70-tallet. De siste tiårene har millioner av mennesker kommet ut av fattigdom på grunn av globalisering og handel over landegrensene.
En grunn til Kinas suksess er at landet tiltrekker seg internasjonale investeringer. Landet er med i en merkelig konkurranse. Sammen med andre fattige land konkurrerer det på en måte om å være dårligst. Fattige land som arbeidere lavest lønn, får ofte oppdrag fra internasjonale bedrifter.
Mange liker ikke utviklingen. De spør om ikke dette er å utnytte fattige arbeidere, og om det ikke er galt å lure seg unna strenge miljøkrav i hjemlandet. De peker på at internasjonale fagforeninger bør motarbeide utviklingen, og at myndigheter i fattige land ikke bør akseptere en slik utvikling.
- Dette er en hårreisende påstand. Mener forfatterne at konkurranse mellom land er skadelig? I så fall, hvordan skal fattige land komme seg ut av fattigdom hvis de ikke skal tiltrekke seg utenlandske investeringer eller stimulere til vekst i eget land?
Landet (USA) har også tatt i bruk et annet virkemiddel mot terror. Menneskerettighetene har blitt innskrenket både i USA og land det har okkupert. Politi og militære myndigheter kan holde personer som er mistenkt for terror, i fengsel på ubestemt tid.
Å gå til krig for å bekjempe terror fjerner ikke dens årsaker. Mange mener derfor at krig ikke er det rette virkemidlet mot terrorisme.
- Ordvalget er interessant: at USA har «okkupert» andre land. Det er også interessant at de hevder «mange» mener krig mot terror ikke fjerner dens årsaker. Hvem er disse «mange »som det hele tiden refereres til?
(Listhaugs kommentarer i kursiv.)
I fattige land slår ofte bedrifter fra rike land seg ned. De flytter dit for å få billig arbeidskraft slik at de kan produsere varer så rimelig som mulig. Produksjonen gir ofte mye søppel og annen forurensing. Rike bedrifter øker slik sett forurensingen i mange fattige land. Hva synes du om det?
- Hva med at bedriftene skaper arbeidsplasser, betaler skatter, lærer opp befolkningen og skaper verdier der de etableres? Spør Listhaug
Storbyene er miljøbomber
Byene påvirker miljøet på jorda. De legger beslag på jordbruksland, våtmarker og områder med villmark. Vakre naturlandskap omdannes til sterkt utbygde kulturlandskap, som er preget av luftforurensing, transportproblemer og knapphet på ledig plass.
- Mener forfatterne at vi skal flytte tilbake på landsbygda alle sammen og drive med selvberging?
Befolkningsveksten er en trussel mot verdens naturressurser. Den er ikke bærekraftig. Med dagens forbruk kan ikke kommende generasjoner få tilfredsstilt behovene sine. Slik det er i dag, vet vi at det er nok mat til alle menneskene på jorda. Vi må bare få en rettferdig måte å fordele den på. Rike land må derfor være villig til å gi avkall på noe av velstanden sin.
- Er Kina et ideal for forfatterne? Skal vi innføre ett-barns-politikk verden over? Dessuten, fattige land er ikke fattige fordi vi er rike. Det er direkte feil og basert på radikalt tankegods fra 70-tallet. De siste tiårene har millioner av mennesker kommet ut av fattigdom på grunn av globalisering og handel over landegrensene.
En grunn til Kinas suksess er at landet tiltrekker seg internasjonale investeringer. Landet er med i en merkelig konkurranse. Sammen med andre fattige land konkurrerer det på en måte om å være dårligst. Fattige land som arbeidere lavest lønn, får ofte oppdrag fra internasjonale bedrifter.
Mange liker ikke utviklingen. De spør om ikke dette er å utnytte fattige arbeidere, og om det ikke er galt å lure seg unna strenge miljøkrav i hjemlandet. De peker på at internasjonale fagforeninger bør motarbeide utviklingen, og at myndigheter i fattige land ikke bør akseptere en slik utvikling.
- Dette er en hårreisende påstand. Mener forfatterne at konkurranse mellom land er skadelig? I så fall, hvordan skal fattige land komme seg ut av fattigdom hvis de ikke skal tiltrekke seg utenlandske investeringer eller stimulere til vekst i eget land?
Landet (USA) har også tatt i bruk et annet virkemiddel mot terror. Menneskerettighetene har blitt innskrenket både i USA og land det har okkupert. Politi og militære myndigheter kan holde personer som er mistenkt for terror, i fengsel på ubestemt tid.
Å gå til krig for å bekjempe terror fjerner ikke dens årsaker. Mange mener derfor at krig ikke er det rette virkemidlet mot terrorisme.
- Ordvalget er interessant: at USA har «okkupert» andre land. Det er også interessant at de hevder «mange» mener krig mot terror ikke fjerner dens årsaker. Hvem er disse «mange »som det hele tiden refereres til?
(Dagbladet): Sentralstyremedlem i Fremskrittspartiet Sylvi Listhaug går i dag ut mot det hun mener er politisk hjernevask i skolebøker - spesielt i læreboka «Kosmos 10».
- Det er nesten som å lese partiprogrammet til partiet Rødt av og til, sier hun til Dagbladet.
I faktaboksen til høyre i saken kan du se noen av påstandene i boka som Listhaug reagere på.
Iver Aastebøl, leder av Rød Ungdom, kaller utspillet «sutring fra FrP.»
- Selv om Fremskrittspartiet ikke tror på klimaendringene så kan de ikke regne med at lærebøker skal videreformidle deres vranglære. Det er nok dessverre slik at Rødts partiprogram forholder seg mer til virkeligheten enn partiprogrammet til Frp, sier han til Dagbladet.
Flertallet er enig med lærebokforfatterene, mener han.
- De kunne gjerne hatt en setning eller to om at det finnes klimaskeptikere, men flertallet er enige om at klimaendringene er noe vi opplever. Det kan godt hende at en del lærere tilhører venstresiden, på samme måte som en del journalister gjør det. Men jeg synes ikke mediene er venstrevridd selv om journalistene er det. Jeg regner med at boka også forholder seg til pensum, og at ikke forfatterne har slått seg løs med egne meninger, sier han.
Kritikken av Kosmos kan like gjerne snus motsatt veg, mener han.
- Jeg har bladd gjennom deler av boka. Det er masse her som ikke er forenelig med partiprogrammet til Rødt. Det står blant annet at tanken bak markedet er at alle skal få mest mulig politisk og økonomisk frihet. Vi mener at dette er feil, fordi friheten er skjevt fordelt. De rike kan kjøpe seg det de vil, mens de fattig ikke har samme mulighet. Også beskrivelsen av planøkonomi mener vi er dårlig gjengitt i boka, sånn sett kunne vi også ha laget et sutreutspill om hva vi ikke liker i norske skolebøker. Her synes jeg det ser mer ut som om Frp går inn for sensur av sine meningsmotstandere.
Lærebokforfatterene avviser at de har en politisk agenda med boka.
- Vi har ikke hatt noen politisk agenda for stoffet. Når du leser boken i sin sammenheng så tror jeg det er mer balansert enn når hun presenterer noen løsrevne sitater, sier John Harald Nomedal til Dagbladet.
- Det er nesten som å lese partiprogrammet til partiet Rødt av og til, sier hun til Dagbladet.
I faktaboksen til høyre i saken kan du se noen av påstandene i boka som Listhaug reagere på.
Iver Aastebøl, leder av Rød Ungdom, kaller utspillet «sutring fra FrP.»
- Selv om Fremskrittspartiet ikke tror på klimaendringene så kan de ikke regne med at lærebøker skal videreformidle deres vranglære. Det er nok dessverre slik at Rødts partiprogram forholder seg mer til virkeligheten enn partiprogrammet til Frp, sier han til Dagbladet.
Flertallet er enig med lærebokforfatterene, mener han.
- De kunne gjerne hatt en setning eller to om at det finnes klimaskeptikere, men flertallet er enige om at klimaendringene er noe vi opplever. Det kan godt hende at en del lærere tilhører venstresiden, på samme måte som en del journalister gjør det. Men jeg synes ikke mediene er venstrevridd selv om journalistene er det. Jeg regner med at boka også forholder seg til pensum, og at ikke forfatterne har slått seg løs med egne meninger, sier han.
Kritikken av Kosmos kan like gjerne snus motsatt veg, mener han.
- Jeg har bladd gjennom deler av boka. Det er masse her som ikke er forenelig med partiprogrammet til Rødt. Det står blant annet at tanken bak markedet er at alle skal få mest mulig politisk og økonomisk frihet. Vi mener at dette er feil, fordi friheten er skjevt fordelt. De rike kan kjøpe seg det de vil, mens de fattig ikke har samme mulighet. Også beskrivelsen av planøkonomi mener vi er dårlig gjengitt i boka, sånn sett kunne vi også ha laget et sutreutspill om hva vi ikke liker i norske skolebøker. Her synes jeg det ser mer ut som om Frp går inn for sensur av sine meningsmotstandere.
Lærebokforfatterene avviser at de har en politisk agenda med boka.
- Vi har ikke hatt noen politisk agenda for stoffet. Når du leser boken i sin sammenheng så tror jeg det er mer balansert enn når hun presenterer noen løsrevne sitater, sier John Harald Nomedal til Dagbladet.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen