(Dagbladet): - Nordmenn misforstår Russland, vårt politiske system, innbyggernes rettigheter og frihet, utenrikspolitikk og hvordan vi behandler våre nabostater, sier Sergeij Andreev, når Dagbladet møter ham i ambassaden på Skillebekk i Oslo.

- Klisjeer

- Er det en «russerforbi» i Norge?

- Nei, den generelle holdningen til Russland er positiv, men det er en del klisjeer og stereotyper, sier ambassadøren, som tidligere har vært diplomat i både Mosambik og Angola.

Mandag lander Russlands president Medvedev i Oslo, på det første russiske statsbesøket til Norge siden Jeltsin 1998. Putins besøk var et «arbeidsmøte», der nåværende statsministeren tilbrakte mye tid med Tysklands kansler Gerhard Schröder.

- Handler fordommene om ting som vodka-drikking?

- Jeg snakker ikke om slike vaner, men mer alvorlige ting, understreker Andreev, som har fulgt verden fra Oslo de fire siste årene.

Kald-krig briller

Ambassadøren er oppgitt over mediene og vestens skepsis mot Russland. Skal man tro ambassadøren, er det ikke Russland som sitter fast i fortiden.

- Mesteparten av det vi gjør i internasjonal politikk sees på med mistenksomhet og kald-krig briller. Vi anklages for å følge en gammeldags tankegang, om at det som er bra for Russland er dårlig for andre land, sier Andreev. 

Den økonomiske krisen har vist at Russlands stats- og nasjonsbygging de siste årene har sine klare mangler. Arbeidsløshet og sosial uro i flere større byer viser at Putins Russland, slik det er bygd gjennom 2000-tallet, ikke er immunt, men trenger reformer.

Mens 90-tallet gjerne omtales som et tapt tiår, der det russiske maktapparatet raknet og en hemningsløs privatisering i stor grad overlot økonomien til oligarker, kriminelle grupper og utenlandske foretak, ser Andreev optimistisk på de neste årene.

- Perioden fra 2000 til finanskrisen handlet om å stable på beina en fungerende stat. Nå må den moderniseres og bringes den nærmere folket for å dekke deres behov, mener ambassadøren.

- Hardt arbeid

Andreev mener nordmenn ville fått mer igjen ved å forstå Russland utfra landets situasjon, heller enn å bruke norske «briller».

- Et spørsmål jeg ofte får er: Russland er et rikt land, hvorfor kan ikke folk leve så godt som vi bor her i Norge? Det er mange svar på det, men problemene løses ikke bare man organiserer Russland som Norge. Demokrati er en dyr affære, sier Andreev.

Selv er Andreev veldig tydelig på hvilke mål Russland må ha i møtet med det 21. århundre.

- Vi ønsker at Russland blir en rik og demokratisk stat der folk har rettigheter og friheter med et velfungerende politisk system og markedsøkonomi. Men det er ikke gjort over natten, sier ambassadøren.

Støtter

Avdelingsleder for Russland, Indra Øverland, ved Norsk utenrikspolitiske institutt (NUPI), mener Andreev har rett i sin kritikk.

- Det er mange fordommer mot Russland ute og går, sier Øverland.

Han peker også på media som syndebukk.

- Vinklinger som  at «Russland driver med kald krig» er vanlige i vestlig presse. Den progressive arktiske strategien som Russland la fram i fjor fikk en helt forvridd dekning i vestlige medier, mener Øverland

Kina

Forskeren trekker fram norsk Kina-dekning som et motstykke.

- Kina er en kommunistisk ettpartistat  med utstrakt bruk av dødsstraff, en beinhard linje overfor media. Det er verdens største land og produserer mye av det vi kjøper. Hvorfor får Russland så mye kritisk oppmerksomhet sammenlignet med Kina?