(Dagbladet): I dag lander den russiske presidenten Dmitrij Medvedev på det første russiske statsbesøket siden Boris Jeltsin gjestet Norge i 1998.

På de tolv årene har Russland tatt lange steg i feil retning, mener den russiske miljøverneren og atomvarsleren Aleksander Nikitin, som er sikker på at han ville tilbrakt 12 år i fengsel, dersom spionanklagene han ble frifunnet for i 2000 ble rettet mot ham i dag.

- Putins rettssystem og sikkerhetspolitiets rolle i domstolene gjør at mange miljøaktivister, forskere og journalister i dag fengsles urettmessig. Enten med politiske eller økonomiske motiver, sier Nikitin til Dagbladet dagen før president Dmitrij Medvedevs statsbesøk.

Han mener både loven som regulerer frivillige organisasjoners (NGO'er) arbeid og loven om ekstremisme brukes for å kneble uavhengige organisasjoner. I tillegg brukes de for å kriminalisere upopulære politiske initiativer. Begge lovene så dagens lys under Putins presidentskap.

Senest i et lengre intervju med Aftenposten lovet Medvedev bedre rettsikkerhet for russere.

- Medvedev klarer aldri å få bukt med overgrepene mot folks rettigheter, dersom han fortsetter å gå god for alle vedtakene Putin fattet i sin tid. I dag sier han de riktige tingene, men når initiativene hans når ut til verden gjennom bunnen av byråkratiet er de livløse. Putins vertikale maktstruktur lammer landet, sier Nikitin.

Grasrotbevegelser

Nikitin er spesielt opptatt av politiske grasrotbevegelser som vokser fram i Russland. De mangler ofte et juridisk apparat og enkeltpersoner blir sårbare for angrep.

I et land der myndighetene tradisjonelt har tatt lite hensyn til borgernes synspunkter når vedtak fattes, er initiativer eller protester i lokale utbyggings- og miljøsaker et voksende fenomen.

- Det er ikke klimautslipp som får oppmerksomhet, men parker, skogholt og lokal natur som innbyggerne vil verne om. Motparten er ofte en blanding av myndigheter og næringslivet, sier Nikitin, som i dag jobber ved Bellonas St. Petersburg-kontor.

Under følger tre ulike historier om personer som har engasjert seg i miljøsaker i Russland de siste årene.

Amputerte etter veiprotester

En iskald morgen i november 2008 ble avisredaktør Mikhail Beketov funnet hardt skadd med massive hodeskader på gårdsplassen utenfor huset sitt. Etter overfallet amputerte han tre fingre og et bein på grunn av frostskader.

Beketov holdt i 2008 flere appeller for bevaring av en gammel eikeskog i bydelen Khimki utenfor Moskva. Utbyggere og den lokale administrasjon ønsker å erstatte skogen med butikker og en ny motorvei mellom Moskva og St. Petersburg.

Han er fremdeles på sykehus og gjennomgår operasjoner, blant annet rekonstruksjon av luftrøret i halsen, for å kunne snakke og fjerning av beinsplinter som trengte inn i hjernen under overfallet.

Her er en liste over journlister drept i Russland de siste årene.

Søksmål

Sykehuset han ble innlagt på fikk flere telefoner med trusler om at noen kom for å drepe Beketov.

I forkant av overfallet mottok redaktøren flere telefontrusler. I mai 2007 ble bilen hans dynket i bensin og tent på, samme dag som avisen hans Khimkinskaya Pravda rettet kraftige angrep mot den lokale administrasjonen.

Ingen er dømt for overfallet, men Beketov har et søksmål hengende over seg etter at han omtalte trusler om «politisk terror» før han ble lemlestet for livet.

Korrupsjon i domstoler og politi rammer ikke bare utenlandske selskap, slik vestlige medier ofte omtaler. Flere journalister rettsforfølges også på tilsynelatende tynt grunnlag i perioder de publiserer omstridt materiale.

Stoppet garasjer på lekeplass

Journalisten og redaktøren Aygul Makhmutova (26) ble i 2008 dømt til fem og et halvt års fengsel for svindel, utpressing og overfall.

Hennes advokat mener saken er fingert av de lokale myndighetene i Kuzminki og forretningsmenn som vil hevne seg for at hun gjennom avslørende journalistikk stanset oppføring av et ulovlig garasjeanlegg på en lekeplass for småbarn i sitt eget nabolag.

Den første artikkelen som omtalte arrestasjonen av Makhmutova ble publisert i myndighetenes eget avisorgan, samme dag som hun ble arrestert. Avisen ble sendt til trykkeriet hele 24 timer før arrestasjonen fant sted, ifølge hennes advokat Juri Zak, sitert i Moscow Times.

Overfallet hun er dømt for omhandler vold mot tre politimenn i 2006. Hun mener selv de tre forsøkte å voldta henne. Makhmutova endte på sykehus etter hendelsen.

Søppel

Bedrageriet hun ble dømt for handler om innsamling av 3500 rubler (700 kroner) som skulle betale for søppelplukking på en markedsplass. Ifølge forsvaret ble det lagt fram flere kvitteringer og vitnemål i retten som viser at pengene var gått til et søppelselskap som gjorde jobben.

En av dommene ble senere forkastet av Moskvas lagmannsrett, men Makhmutova soner nå den andre. Medlemmer av dumaen har bedt Medvedev om å granske saken. OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) ber i en pressemelding om at Makhmutova frigis.

Rømmer etter drapstrusler

Russlands prestisjeprosjekt, vinter-OL i Sotsji, har flere ganger fått hard medfart av miljøvernere og FN for utbygginger som skader artsmangfoldet i området.

19. april sprakk nyheten om at den russiske geologen og OL-medarbeideren Sergeij Volkov nylig flyktet til nabolandet Ukraina, i frykt for sitt eget liv og rettsforfølgelse med et mangeåring fengselsopphold som avslutning.

Volkov frykter at jordskred lett kan vaske med seg infrastrukturen som nå bygges for å gjennomføre OL om fire år.

Han har flere ganger forsøkt å varsle president Medvedev og lokale myndigheter om farer ved byggeprosjektene.

Regionen er stadig utsatt for store jordskred. Volkov, som er medlem av Det russiske økologiske akademi og holder en doktorgrad, mener det ikke er gjort gode nok forstudier før den enorme utbyggingen av veier og idrettsanlegg.

Se intervjuet på BBC

I etterkant har han mottatt trusler. Nå bor han i Ukraina.

Ender med fengsel

Nikitin mener saker der regimekritikere eller aktivister trekkes for retten nesten utelukkende ender med fengselsstraff i dag.

- Man kan si mye om Jeltsin-perioden, men domstolene var stort sett frie til å ta selvstendige avgjørelser. Jeg hadde flaks ved at saken ble avsluttet like etter at Putin kom til makta, og ikke lenger. I alle saker som har liknet min ender det nå med lange fengselsstraffer.

For aktivistgrupper som ikke rammes av vold eller trusler er det likevel flere utfordringer. Blant annet nedlesses NGO'er av arbeid fra myndighetene og tilgangen til penger strupes.

- Inntil nylig hadde 113 institusjoner og stiftelser lov til å dele ut penger til frivillige organisasjoner, nå er det bare 11 igjen. Og for å tilfredsstille kontrollregimet må enhver NGO ha et lag av jurister og bokførere, sier Nikitin.

96 sider formaliteter

I starten av standardrapporten som lokale avdelinger av utenlandske organisasjoner må levere hvert år, er det 96 sider som må fylles ut detaljert. Deretter kan man skrive om aktivitetene sine. Det har tatt knekken på mange, sier Nikitin, som til daglig jobber på Bellonas kontor i St. Petersburg.

Likningsmyndighetene er ofte inne når myndighetene øker presset. I 2007 kjørte de en sak mot Bellona og det nederlandske generalkonsulatet i St. Petersburg med anklager om skattesnusk. Etterforskningen ble innstilt, men saken er ikke henlagt.

- Hadde det gått dårlig ville de ilagt oss bøter og det er mulig vi hadde måttet stenge.

NGO'er som får tre merknader fra myndighetene etter inspeksjoner kan kreves stengt. Får man en for dårlig brannsikring, en for sanitære forhold ved kontoret og en merknad for ulisensiert programvare på en pc, kan det kort vei igjen til stenging.