Walisiske Bullet for My Valentine har mye klassisk metal i blodet.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
«Fever»
- Artist: Bullet for My Valentine
- Plateselskap: Jive/Sony Music
ALBUM: I sine beste stunder er tredjealbumet til Wales-gjengen Bullet for My Valentine en bra pekepinn på hvordan moderne kommers-metal bør høres ut i dag.
Direkte og velartikulert, men kanskje viktigst av alt — spekket med ungdommelig entusiasme og en passe ufordragelig selvsikkerhet.
Musikalsk sett holder «Fever» stien rein mer eller mindre fra start til mål, med toppene i «Your Betrayal» og «Alone».
Varemerket til Bullet for My Valentine ligger i gitararbeidet, både i de karakteristiske Judas Priest- og Iron Maiden-inspirerte melodiene, men også den kjappe «Master of Puppets»-akige riffingen.
Det store ankepunktet ligger i tekstene.
Matt Tuck serverer den ene rødmefremkallende linjen etter den andre om svik og kjip kjærlighet.
Klarer du å lukke ørene for nødrim og banaliteter som «You don't bring me pleasure, you just bring me pain», skulle det meste være i skjønneste orden.
Direkte og velartikulert, men kanskje viktigst av alt — spekket med ungdommelig entusiasme og en passe ufordragelig selvsikkerhet.
Musikalsk sett holder «Fever» stien rein mer eller mindre fra start til mål, med toppene i «Your Betrayal» og «Alone».
Varemerket til Bullet for My Valentine ligger i gitararbeidet, både i de karakteristiske Judas Priest- og Iron Maiden-inspirerte melodiene, men også den kjappe «Master of Puppets»-akige riffingen.
Det store ankepunktet ligger i tekstene.
Matt Tuck serverer den ene rødmefremkallende linjen etter den andre om svik og kjip kjærlighet.
Klarer du å lukke ørene for nødrim og banaliteter som «You don't bring me pleasure, you just bring me pain», skulle det meste være i skjønneste orden.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen