Nordmenn har vært skikkelig gode til å dele.

Astrid Meland

Magasinet på nett

27.04.2010, kl. 15:24

Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no

EKKOFISK: Oljeselskapet Phillips fant høsten 1969 store mengder olje på Ekofisk-feltet. Heldigvis for Norge var det på forhånd oppnådd enighet om at midlinjeprinsippet skulle gjelde. Ekofisk ligger nær dansk sektor. Arkivfoto: h.o. / NTB / SCANPIX

annonse

FRIGGFELTET: Ligger nær britisk sektor, men ble norsk. Få var opptatt av olje på begynnelsen av 1960-tallet, og forhandlingene om kontinentalsokkelen ble derfor enklere enn de ville vært i dag. Foto: Svein Hammerstad / NTB / Scanpix

NORGES ENESTE HAVRETTSMINISTER: Jens Evensen forhandlet fra 1964—68 frem avtaler med Storbritannia, Danmark og Sverige om avgrensningen av sokkelen i Norskehavet og Nordsjøen. Samtidig ble også grunnlaget lagt for inndelingen av kontinentalsokkelen i konsesjonsområder ("blokker") og et regime for tildeling av konsesjoner. Som formann i Statens oljeråd skrev han sikkerhetsforskriftene for oljevirksomheten på norsk sokkel — forskrifter som senere har vært mønster for andre land. Foto: Halvor Elvik / Dagbladet

1966: Ocean Traveler klar til innsats. Den første leteboringen ble startet 19. juli 1966. Foto: NTB / Scanpix

NORDSJØEN 1966: Arbeid ombord i oljeboringsplattformen Ocean Viking. Herfra begynte de å bore brønn to på blokk 2/4 18. september 1969, etter å ha overbevist ledelsen i den internasjonale avdelingen til Phillips om å bevilge penger til å bore én brønn til. Det var den siste siste brønnen i boreprogrammet. Her ble det funnet gass og olje. Funnbrønnen var den 38. brønnen som ble boret i Nordsjøen. Foto: Billedsentralen / Scanpix

DESEMBER 1969: Under logging i desember 1969 var været svært dårlig rundt "Ocean Viking", på det verste var det 15 meter høye bølger. Flere av mannskapet ble evakuert med helikopter, og det var fare for at hele riggen skulle velte. Etter et døgn løyet været og riggen ble slept i posisjon uten altfor store skader. Loggingsarbeidet ble gjenopptatt 16. desember. 23. desember ble brønnen forlatt, og 1. juledag var borefartøyet under slep til britisk sektor. Konklusjonen var klar. Det dreide seg om et gigantfunn. Foto: Billedsentralen / Scanpix

BRATTELI PÅ BESØK: Ekofisk-feltet ble bygd ut skrittvis. Det var første gang et oljefelt ble bygd ut så langt til havs i et værhardt område. Høsten 1970 ble det gitt tillatelse til å drive prøveproduksjon på Ekofisk fra det oppjekkbare borefartøyet "Gulftide". Testproduksjonen startet i juni 1971. Statsminister Trygve Bratteli under omvisningen på prøveproduksjonsplattfotm. Foto: SCANPIX

ENIGE OM BARENTSHAVET: I dag ble delelinja i Barentshavet klart, og ekspertene mener Norge bør være svært fornøyd med avtalen som ble inngått med Russland. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen

INNGIKK KOMPRIMISS: Russlands president Medvedev inngikk kompromiss om delelinjen i Barentshavet. I 40 år har det vært et omstridt område. Foto: REUTERS/RIA Novosti/Kremlin/Mikhail Klimentyev

NORDMENN LIKER Å SKRYTE av at vi er gode på å dele. Og noen ganger stemmer det.

Den gangen vi sist for alvor delte landet begynte det ganske dårlig.

I 1958 skrev direktør Svend Foyn i Norges geologiske undersøkelser et brev til UD:

Man kan regne med at kontinentalsokkelen utenfor den norske kyst består av de samme bergartformasjoner som på land i tilsvarende område. Man kan se bort fra muligheten for at det skulle finnes kull, olje eller svovel på kontinentalsokkelen langs den norske kyst.

Få trodde det skulle bli funnet olje i Norskehavet.

Men i Nederland var det funnet enorme gassmengder i 1959. 10 000 fot under bakken trengte boret seg gjennom en hard bergart og inn i en geologisk formasjon med store mengder gass. Man spekulerte om dette kunne være tilfelle også i Norge.

I 1962 ville det amerikanske oljeselskapet Phillips Petroleum sikre seg enerett til å lete etter olje på den norske kontinentalsokkelen. De ba om rettighetene til hele det norske området av Nordsjøen som lå utenfor norsk territorialfarvann.

Året etter proklamerte den norske regjeringen i rask fart norsk overhøyhet over den norske del av kontinentalsokkelen. En ny lov slo fast at staten var grunneier og at bare Kongen (regjeringen) kunne gi tillatelser til leting og utvinning.

I henhold til Genève-konvensjonen av 1958 om havrett krevde olje-og gassvirksomheten til havs en folkerettslig avklaring: Forhandlingene ble i hovedsak sluttført i 1964. Dette gjorde Storbritannia og Norge til de to store sokkelstatene rundt Nordsjøen.

DET VAR OPPNÅDD enighet med Storbritannia og Danmark om at det var midtlinjeprinsippet som skulle gjelde. Dermed ble det norske området utvidet med 1,2 millioner kvadratkilometer.

Utenriksdepartementets Jens Evensen har fått en stor del av æren for denne bragden. Han var først ekspedisjonssjef i UD, og kom med forslag om det første rammeverk for petroleumsvirksomheten, som ble kongelig resolusjon av 9. april 1965.

Mens de fleste norske poltikere på dette tidspunktet var uinteressert i olje, sto han sammen med Terje Løddesøl og Carl August Fleischer i UD sentralt i å sikre Norges interesse i oljevirksomheten.

DET VAR EN STOR FORDEL for Norge at man ble enig om dette før en eneste dråpe olje var funnet.

Frigg for eksempel, ligger på delelinjen mellom norsk og britisk del av Nordsjøen, Ekofisk ligger nær dansk sektor.

Danskene trodde heller ikke på olje.

DEN 19. JUNI 1966 klokken 0820 ble den første letebrønnen påbegynt på den norske kontinentalsokkelen.

Etter lang tid med leting og ingen funn skrev en aviskommentator at man like gjerne kunne lete i Jotunheimen.

Men spor av hydrokarboner i nedre Tertiær brakte optimisme i 1967.

VINTEREN 1969 fant Phillips Petroleum et gigantfelt. Det fikk navnet Ekofisk.

- I can cover The North Sea from here to the North Pole with oil, meddelte riggsjef Ed Seabourn på leteriggen «OceanViking» sine overordnede i Phillips allerede 7. september.

Geolog Max F. Melli fortalte om overraskelsen over å få opp prøver med kalkstein mettet med olje. Oljen ga et lyst gult skinn - nesten selvlysende, som gull.

- For meg så det ut som om vi hadde oppdaget en stor gullskatt. De amerikanske astronautene hadde nettopp landet på månen - og jeg husker Ed Seabourn utbrøt: Det astronautene har gjort er flott, men hva med dette?

Lille julaften 1969 fikk også Industridepartementets oljekontor beskjed. I ettertid er dette sett på startdatoen for det norske oljeeventyret.

Produksjonen kom igang i 1971. I dag er Ekofisk blitt utpekt til kulturminne.

• Du kan lese mer hos Norsk oljemuseum og hos Regjeringen