Men smutthullet blir ikke borte. Professor Willy Østreng svarte leserne direkte.

Tips oss 2400

Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no

Mer info om tips

Værmelding for

I dag I morgen Tirsdag Tirsdag

Professor og styreformann i tenketanken Ocean Futures, Willy Østreng har fulgt spørsmålet om delelinja i Barentshavet, og mener Norge bør være svært fornøyd med avtalen som idag ble inngått mellom Norge og Russland.

Olje og fisk

- Jeg forstår avtalen slik at det deles femti-femti, og det er en veldig god avtale for Norge, som tar forbehold for at han ikke har fått lest avtalen ennå.

Avtalen omhandler utnyttelse av oljeressurser, fiskeriressurser og har også med seg sikkerhetspolitiske og forsvarspolitiske spørsmål.

- Nå har vi etter 36 års tålmodig diplomati kommet fram til en varig løsning, og altså ikke en løsning som kan endres når omstendighetene endres, sier professoren. Han mener det var riktig å ta den tiden man trengte for å få avtalen i havn.

- Man har snudd alle stener og man har fått politikerne på banen og de mener dette er en avtale de kan leve med, sier Østreng.

Norsk-britisk modell

Han forstår avtalen slik at de har laget en felles delelinje for utnyttelse av fiskeriressurser og olje og gass, og at de har brukt delingen av oljeressursene i Nordsjøen mellom norsk og britisk sektor som modell.

- Om det er petroleumsstrukterer som strekker seg over delingslinjen, skal man samarbeide om dem. Dette er en modell som er godt praktisert i flere tiår i norsk og britisk sektor i Nordsjøen, sier Østreng.

Han peker på at det også er et sikkerhetspolitisk element i avtalen.

- Sovjetunionen og senere Russland har hele tiden sagt at man må ta hensyn til forsvars- og sikkerhetspolitiske elementer, og man har fått til en avtale som er tillitsskapende mellom partene, sier professor Østreng.

- Hvor viktig er Barentshavet for norsk økonomi?

- Når det gjelder fisk er dette et stort matfat både for Russland og Norge, og når det gjelder olje og gass har det jo ikke kommet ordentlig igang, men det ligger store ressurser og venter på å bli tatt ut, sier professoren, og peker på Stochmannfeltet som et eksempel.

Tenketanken Ocean Futures er et privatfinansiert forskningsinstitutt med tette bånd til internasjonale forskere.

Professor Willy Østreng svarer på spørsmål direkte fra deg. Send inn spørsmålene i skjemaet under saken.

Send inn spørsmål til nettmøtet her!

Nettmøtet er avsluttet. Les svarene fra Willy Østreng nedenfor.

Arktis
    Venter ikke Russland på bekreftelse fra FN om at Arktis er en forlengelse av Russisk sokkel? Det får vel betydning for eieskap til områdene nord for Svalbard?
    Innsendt av: Nicecap
Russland arbeider for å frenmskaffe tilstrekkelig geologiske dat for fastsettelsen av grensen mellom den russike sokkelen og dyphavet under isen i Polhavet. det er deretter FN Kommisjonen for avgrrensning av kontinentalsokkelen som avgjør om dette materialet er tilstrekkelig til å fastsette denne grensen. Grenseområdene nord for Svalbard er allerede akseptert av den samme kommisjonen. Da blir det ingen konflikt mellom de to landene.

Willy Østreng
 

Koordinatene
    Er koordinatene offisiellt gitt ut nå?
    Hvilket datum er det offisielle i området?
    Innsendt av: Morten L
Nei det er de ikke. de skal nedfelles i den endelige avtalen

Willy Østreng
 

Korreksjoner
    Er det tatt hensyn til jordkrumming og refraksjon denne gangen?:)
    Innsendt av: bendit
Avatlen er enda ikke ferdigforhandlet. Nå er man enige om prinsippene for avtalen og derfor er neppe jordkrummingen en del v den prinsippiele enigheten, men vil høyst sansynnlig blii en intergret del av avtalen.

Willy Østreng
 

En god fordeling?
    Det er mange eplekjekke folk (ref. kommentarfelt på artikler på db.no) som mener vi har "gitt bort" store områder med denne avtalen. Hva mener du om det?
    Innsendt av: Esben Tipple
Jeg er tilbøyelig til å gratulere norks myndigheter med utfallet. Har har begge parter tatt og gitt og delt paien i to like store deler. Det er ikke minst fordelaktig for den minste parten - Norge. Nå har vi en tillitskapende linje mellom de to statene.

Willy Østreng
 

Havrett
    Havrettsprinsippene skulle vel gitt midtlinje og ikke en halvpart hver i området mellom midtlinje og sektorlinje?
    Innsendt av: Bjørn Hansen
Det er riktig, men havretten foreskriver at partene skal inngå en avtale basert på rimelighetsprinsippet. det vil si at det partene finner rimelig er rimelig sålenge det kan forsvares med utgangspunkt i havretten. Etter min vurdering er dette tilfelle i denne sammenheng.

Willy Østreng
 

Detaljene og ev. koplinger
    Kjære Willy Østreng,

    Dette har mange ventet på lenge!

    Du sier jo selv du ikke har fått lest den ferskt inngåtte avtalen enda.

    Hvilke viktige detaljer i avtalen kan forandre det gode inntrykket du har av avtalen så langt (50/50%)?

    Er det grunn til å tro at avtalegjennombruddet kommer som følge av at Russland og Norge kommet til forståelse på andre stridsspørsmål (f.eks. om Vernesonen rundt Svalbard)? Altså at avtalen er del av et større (uoffisielt) avtalekompleks?

    Mvh. Gunnar Fermann
    Innsendt av: Gunnar Fermann
Kjære Gunnar,

Long time, no see.

50/50- delingen tror jeg ligger fast: det er overmåtelig gledelig, og det er en triumf for det bilaterale diplomatiet, ikke minst sett ned den lille statens øyne. delingen innebærer imidlertid at Gråsoneavtalen blir historie. det innebærer at olje og gass industrien kn rykke inn på områder (Gråsonen) hvor fiskerne har hatt monopol på nærvær. Det kan skape sektorkonflikter på vårt nyervervede område.

det er vanskelig å si om enigheten henger på enighet om helhetsbildet i hele Barentshavet. det som selvsagt er interessant for begge parter er om vi nå nærmer oss en enighet om alle utestående spørsmål som begge parter føler sikrer deres respektive nasjonale interesser. det er interessant å merke seg at Norge i Felleserklæringen mellom Putin og Bondevik i 2002 sier "at man ønsker russiske næringsvirksomhet på Svalbard velkommen, samtidig som man hevder at delingslinjen må fastsettes ut fra allere relevante elementer som partene gjør gjeldende. Tillit skapes lettere gjennom helhet enn gjennom enkeltstående løsninger. Om det foreligger eksplisitte koblinger vet jeg ikke,men jeg holder det ikke for usannsynlig. for

Willy Østreng
 

Deling av ressurser, ansvar og kostnader
    1. På hvilken måte vil det være naturlig å forvalte og dele ressurser som ikke forholder seg til landegrensene (fisk og eventuelle olje- og gassressurser som ligger tilgjengelig fra begge sider av den nye grensen)?

    2. Samtidig antar jeg at russerne vil være kjappere ute med å sette opp oljerigger, mens Norge pusler med konsekvensutredninger etc. Apparat for beredskap må nødvendigvis ligge på begge sider av grensen, uavhengig av hvem som tjener på eventuelle funn. Er det noen løsninger som peker seg ut som naturlige her, eller er dette blant de gjenstående detaljene russerne kan benytte sin makt til å 'presse' Norge med (slik som sikring og rensing av kull, atom- og kjemiske anlegg i dag)?
    Innsendt av: CE
1. Det er nettopp slike ressurser som krever internasjonalt samarbeid. en petroleumsstruktur som strekker seg på tvers av delelinjen må utvikles i samrbeid mellom de to "eierne" Norge og Russland. Det samme gjelder fisk som ikke nerkjenner menneskegjorte grenser.Til dette samarbeidet har vi den norsk-russiske fiskerikommisjonen.

2. Godt spørsmål.her kan de to statene benytte den norsk-russiskemiljøkommisjonen for å harmoniserer sine tiltak for barentshavet som helhet. Også Barentssamarbeidet - som er flernasjonalt - kan benyttes i denne sammenheng. Det er godt mulig at russiske olje og gass interessenter er tidligere ute enn norske, og det har de nå anledning til fordi det skjer på deres sokkel. At det kan gi miljøkonsekvenser for Norge gir grunnlag for bilaterale politiske drøftelser.

Willy Østreng
 

fiskerikommisjonen og delelinjen
    Vil arbeidet med den norsk-russiske fiskerikommisjonen, altså samarbeidet om forvaltningen mellom fiskebestandene i Barentshavet, ha noe å si for denne avtalen? Vil den bli opprettholdt?
    Innsendt av: Mia
Alt tyder på at samarbeidet i den norsk-russiske fiskerikommisjopnen vil bli videreført. Den ble opprettet i 1975 og den har hele tiden utgjort rammen rundt fiskerisamarbeidet mellom de to landene.Med andre ord: den fyller en funksjon både med og uten en delelinje.

Willy Østreng
 

Gråsonen
    Betyr dagens avtale om deling av det omstridte området at også gråsonen blir oppløst?
    Innsendt av: Petter Skjerven
Det er riktig oppfattet. Gråsonen er en midlertidig avtale som ble etablert i påvente av en endeløig delingslinje. Nå blir traseen for linjen fastlagt, da skal avtalen opphøre med mindre partene finner å gi den et nytt innhold og derigjennom en permanent status.

Willy Østreng
 

Polhavet?
    Det sies at avtalen også gjelder Polhavet. Hva betyr det - har vi nå en grense mot Russland helt til polpunktet? :-)


    Innsendt av: Knickers
I enkelte definisjoner er Barentshavet et marginalhav i Polhavet - altså en del av det.Det innebærer ikke at grenselinjen trekkes til nordpolen. Den trekkes på kontinentalsokkelen helt til overgangen mellom kontinentalsokkelen og dyhavet under isen nord for Svalbard. Dyphavsdelen av Polhavet er ikke berørt av denne enigheten.

Willy Østreng
 

Jens og Willy
    Hva kommer du til å si til statsministeren når du møter han i NRK Dagsnytt 18 i kveld klokka 18 på P2?
    Innsendt av: sverre tom radøy
Gratulerer!!!! Godt jobba!!!!

Willy Østreng
 

Spørsmål
    Hei

    Jeg lurer på hvorfor denne linjen er så strategisk viktig for både Norge og Russland??

    Nå som det er kommet til enighet rundt dette, hva slags konsekvenser vil dette ha for Norge i nord?
    Innsendt av: Koz
Denne linjen er viktig fordi den skaper absolutt sikkerhet om hvem som har ansvaret hvor i det omstridte området. Delingslinjen har de senere år blitt kalt en samarbeidslinje. Med det menes at når linjen er på plass så åpnes det for ytterligere samarbeid mellom de to statene. det er grunn til å tro at dette i særdeleshet vil få betydning for samarbeid på sokkelen. Fiskerisamarbeidet er allerede veletablert mellom de to landene.

Willy Østreng
 

Smutthullet?
    Betyr dette at også Smutthullet er "tettet"?
    Innsendt av: bjarne
Smutthullet berøres bare av delelinje avtalen på havbunnen. Det er en kontinuerlig sokkel fra fastlandet til dyphavet nord for Svalbard. denne sokkelen omfatter også Smutthullet. derfor vildelelinjen gjelde på havbunnen i Smutthullet, men ikke for vannmassene da disse er åpent hav.

Willy Østreng
 

Tegne om kartene?
    Hei!

    Vil man nå kunne fjerne både Gråsonen og Smutthullet fra alle sjøkart og kun ha fiskerivernssonen rundt Svalbard igjen som et omstridt område lovmessig sett?

    Innsendt av: Øystein Ø Johansen
Gråsonen av 1978 var en midlertidig sone som ble opprettet i påvente av en endelig delelinje. Den skal derfor forsvinne nå som linjen blir etablert. Smutthullet derimot blir derimot værende. Dette hullet har oppstått fordi 200 mils økonomiske soner ikke når frem til hverandre. derfor vil smutthullet fortsatt være åpent hav. Delelinjen får derimot betydning for sokkelen som er kontinuerlig fra fastlandet til dyphavet under isen i det sentrale Polhav.

Willy Østreng